Kapittel 1: Dei tidlegaste menneske og samfunn
Kjelder
Læreboka
Tidslinjer 1 - Heftet, Norsk (nynorsk), 2007.Forfatter: Jørgen Eliassen, Ola Engelien, Tore Linné Eriksen, Ole Kristian Grimnes,Lene Skovholt, Knut Sprauten
https://ndla.no/nn/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:182165/
Bilete:
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge#/media/File:RockCarvings_in_Alta.jpg
https://vignette.wikia.nocookie.net/animals/images/d/d0/Homo-erectus.jpeg/revision/latest?cb=20140814075204
https://www.mindomo.com/doc.htm?d=725f91a52e68490f9abd483b5ab6bbdd&m=065a2ff3fcf14ed3b933cf3717476aaf
https://www.mindomo.com/doc.htm?d=725f91a52e68490f9abd483b5ab6bbdd&m=065a2ff3fcf14ed3b933cf3717476aaf
https://www.google.com/search?q=skjonghelleren&rlz=1C1GCEJ_enNO901NO901&tbm=isch&source=iu&ictx=1&fir=PyQoms41jRVVnM%252CC_JUf2vmAVc0PM%252C%252Fg%252F11_ym68_3&vet=1&usg=AI4_-kTJBGmoAg2cjSuB-YQwR4trjln6ig&sa=X&ved=2ahUKEwig9_KN-KbrAhVoiYsKHYeDAY4Q_B0wFXoECAcQAw&biw=1920&bih=888#imgrc=PyQoms41jRVVnM
https://en.wikipedia.org/wiki/Agriculture#/media/File:Maler_der_Grabkammer_des_Sennudem_001.jpg
https://ndla.no/nb/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:182165/resource:1:158921
Jakta kunne gå hardt ut over somme dyreartar. Det er grunn til å tru at mammuten vart utrydda pga menneksa si overjakt.
Mammutjakt
Jegerar og sankarar
Venus of Willendorf
Læreboka øvst side 33
Hulemaleriene i Lascaux
Menneska kunne ikkje bu ein fast stad, men måtte flytte etter matressursane. Det kan ha vore vanleg at dei følgde etter flokkar av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringar.
Nomadar vert brukt som omgrep på folkegrupper som flytter frå stad til stad.
Forskarane er usikker på kor lenge dei levde. Nokre seier at snittalderen var 20 år, andre seier 30 og 40 år.
Høg barnedødlegheit, vart ein sjuk fanst det ikkje noko effektiv behandling. Gruppene var stadig på vandring og barn, eldre og sjuke risikerte å bli etterlatt eller drepne om dei utgjorde ein ekstra belastning.
Arkeologiske funn har vist at buplassane deira var holer, enkle telt eller hytter. Det var sjeldan at det levde fleire enn 100 menneske saman.
Holer
Før jordbruket levde menneska av jakt, fiske, frukt, bær, nøtter og planter. Reiskapane var av stein, tre og bein; kleda var laga av skinn
Jegerane og samlarane hadde inngåande kjenneskap til naturen. Dei hadde kunnskap dyretrekk og spor, kva planter som var giftige osv.
Menneska har levd som jegarar og sankarar fra til dei begynte å dyrke jorda ca. 10 000 år f.Kr. Dvs over 95 % av Homo sapiens tid på jorda.
Dei første menneska
Neandertalarane
Neandertalarane var ein kraftig, fysisk veltilpassa art, men mindre dyktig til å bruke reiskapar enn det moderne mennesket. Nyare forsking tyder på at neandertalar-menneska og dei moderne menneska levde side om side i omtrent 20.000 år, før neandertalarane vart borte. Og det ser også ut til å ha vore ei viss genetisk utveksling mellom dei to.Dermed er det kanskje ikkje rett å seie at neandertalarane døydde ut. Kanskje lever dei vidare i oss?
Homo sapiens
Frå 600 000 til 200 000 år sidan er det både i Afrika og Europa gjort funn som vitnar om ein ny art, kalla Homo sapiens - "det forstandige mennesket". Homo sapiens er forfar til både Neandertalmennesket og oss, Homo sapiens sapiens, omsett til det moderne mennesket
Homo erectus
Ein seinare art vert kalla Homo erectus, det oppreiste mennesket. Funna tyder på at homo erectus kunne gjere opp eld og bruke reiskapar av bein.
Homo habilis
Homo habilis levde for ca. 2,5 millionar år sidan, og er den første som vert omtala som menneske. «Homo» betyr menneske på latin, og homo habilis betyr «det dyktige mennesket».
Australopithecus
For tre-fire millionar år sidan, levde ei menneskeliknande ape, som vi kallar Australopithecus i Aust-Afrika. Mange reknar den som ein forfar til menneskearten.
Ut frå skjelettrestar meiner fleire forskarar at menneska skilde lag frå apene for rundt fem millionar år sidan.
Oltida
Hugsar du? s. 43
Elverika - 5min
Dei første sivilisasjonane
Skriftspråk
Kileskrift og hieroglyfar er døme på skriftspråk som har utvikla seg frå biletskrift, der teikna representerer både ord, stavingar og lydar. Begge er om lag 5000 år gamle. Kileskrifta stammar frå den sumeriske befolkninga i Sør-Mesopotamia. Namnet på skrifta heng saman med at skriftteikna vart pressa inn i fuktig leire med ein pinne og såg ut som kilar
Hieroglyfar
Hieroglyfane stammar frå Egypt, og dei kan ein studere gjennom funn av tusenvis av gamle rullar. Bokstavskrifta, der kvart teikn står for ein enkelt lyd, vart utvikla for om lag 3500 år sidan
Kva betydning trur du utviklinga av skriftspråket fekk for samfunnet/mennesket si utvikling?
Kileskrift
Den første skrifta vi kjenner til, er kalla bildeskrift fordi ho bestod av teikningar, ikkje bokstavar. Kvart teikn gav oftast att eit ord, ikkje ein enkelt lyd, slik som i alfabetet vårt.
Religion
I dei første sivilisasjonane brukte leiarane ofte religionen som grunnlag for utøving av makt. Ved å stå fram som slektning eller venn av gudane kunne dei som sat på toppen av samfunnet, hevde at avgjerdene eigentleg var viljen til gudane.
Mesopotamia
Omkring 2200 f.Kr mista dei sumeriske byane sin sjølvstende og vart innlemma i Babylonia.
Meir organiserte samfunn
Bystatar
Ur
For om lag 5000 år sidan herska bystatar som Ur og Uruk i Mesopotamia over store område utanfor sine eigne bykjernar, og dei kunne ha opptil 50 000 innbyggjarar.
For å forsvare byane og for å utvide territoriet gjennom krig vart det bygd bymurar og oppretta hærstyrkar. Kontroll over hær og politi var eit viktig maktgrunnlag for dei som sat på toppen av samfunnet, ettersom desse styrkane også kunne setjast inn mot vanlege folk dersom dei uttrykte misnøye eller gjorde opprør.
Alle menneskelege samfunn treng nokre felles reglar for å kunne fungere, og med fleire menneske kjem behovet for ei sentralmakt som organiserer fellesoppgåver.
Det var nødvendig å grave ut kanalar for å gi plantene nok vatn om våren, og det måtte byggjast dike som verna mot flaum.
Det er vanleg å bruke ordet "sivilisasjon" om tidlege samfunn som hadde oppnådd eit visst nivå av spesialisering og ein viss storleik.
Spesialiseringa førte til sosial lagdeling, dvs større skilnadar mellom høg og låg i samfunnet
Finn ut: Spesialisering er et begrep som dukker opp med overgangen til jordbruk. Finn ut hva som menes med dette, og hvorfor det er et viktig begrep.
Hva menes med sosial lagdeling? Hvorfor er det naturlig å tenke seg at det ikke var noen sosial lagdeling i jeger/sanker-samfunnene?
Slik forandra Mesopotamia verda
Mynter i metall ble for første gang brukt som betalingsmiddel i Mesopotamia. De ble kalt shekel, og én måneds arbeid var verdt en shekel. Tidligere var leireklumper i ulike størrelser og fasonger brukt til handel og byttehandel.
Hjulet
Det eldste funnet av hjulet er gjort i Mesopotamia og kan dateres til 3500 f.Kr. Men hjulet ble antagelig oppfunnet i flere kulturer samtidig. Hjulet ga store transportmessige fordeler, da de først klarte å lage en helt rund form.
I Mesopotamias ble legekunsten mer systematisk. Sykdommer ble behandlet med både religiøse ritualer og vitenskapelige metoder. Behandlingene omfattet blant annet bruk av skilpaddeskall, slangeskinn, fiken og frø.
Mesopotamias byfolk er de første vi kjenner til som brukte tallet 60 som grunnlag for måling av tid. Det la grunnlaget for at vi har et minutt som varer i 60 sekunder og en time som varer i 60 minutter.
Ein fekk yrke, som handverkarar, handelsmenn, prestar, kunstnarar, offentlege tenestemenn osv.
Potter
Jordbruksoverskuddet åpnet for at noen i samfunnet kunne spesialisere seg. I stedet for å produsere mat selv, kunne noen ha lønnet arbeid og bruke lønna til å forsørge seg. Jordbruksoverskuddet la dermed også grunnlaget for yrker og en pengeøkonomi.
Oppgåve
Oppgave 2: Pengeøkonomi
Jordbruksoverskuddet la grunnlaget for yrker og en pengeøkonomi.
- Selv under de tidlige sivilisasjonene måtte man betale skatt, akkurat som i dag. Hva tror dere skattepengene ble brukt til da – og hva brukes de til nå?
- Hvorfor fikk vi pengeøkonomi på denne tiden?
Mesopotamia tyder "landet mellom elvene". Ved hjelp av kanalar førte ein vatnet frå dei store elevene utpå markene. Dette gjorde det mogleg å dyrke mat i det tørre ørkenlandskapet.
Læreboka øvst side 39
For om lag 5500 år sidan voks dei første sivilisasjonane i verda fram på elveslettene ved Eurfat og Tigris i det noverande Irak.
Folket her vart kalla sumererne. I dag er lite eller ingenting igjen av denne berømte sivilisasjonen, sett bort frå enkelte ruinar, nokre gjenstandar og nokre tekstar.
Jordbruksrevolusjonen
Hugsar du?
Læreboka side 37
Dybdelæring
Oppgåve 5 side 44
Kva var konsekvensen av jordbrukssamfunnet?
Menneska kunne nå bygge opp en identitet knyttet til gården og lokalsamfunnet de bodde i. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mye mer eiendom enn tidligere. Tidligere kunne ikke en stamme eie mer enn de kunne frakte med seg.
Læreboka øvst side 35
Film på 2:17
Jordbruket gjorde at folk kunne slutte å flytte rundt for å sanke nyttevekstane dei trengde, og heller dyrke det der dei budde.
Kva var årsaken til overgangen frå eit jeger og samlarsamfunn til eit jordbrukssamfunn?
Menneska lærte å domestisere ville dyr. Ved å temme og gjerde inne griser, sauer, geiter og kveg fekk ein viktige ressurssar som kjøt, melk, ull og skinn. Hundar (temma ulvar) kunne bli brukt til jakt, vakthald og som kjæledyr. Bøfler og hestar ga muskelkraft til pløying og transport.
Domestisere: prosess der eigenskapane til dyr og planter blir endra og tilpassast det menneskelege miljø, feks som hysdyr eller nytteplanter.
Menneska lærte seg metodar for å dyrke jorda. Åkerbruk i næringsrik aske på avsvidde skogs- og buskområde ga større avlingar enn det ein kunne hente i utmarka. Kunstige vanningssystem utvida areala for dyrkbar jord og førte til større forutsigbarheit i matproduksjonen.
Menneksa starta å gripe inn og forme naturen. I staden for å hauste frå det som vakste vilt, tok dei frø av dei ville kornslaga og planta dei nær busetningane.
Ein opplevde også at jakt på store landpattedyr var vanskelegare pga overjakting.
Flokker av jegarar og samlarar slo seg ned i "den fruktbare halvmåne" i Midtausten. Her var det fjell og skog fulle vav ville sauer, geiter, griser og kyr. Langs elveslettene fann menneska viltvoksande kveite, rug og bygg. Behovet for å flytte vidare vart mindre.
Det første jordbruket
Jordbruket starta i området vi kallar «den fruktbare halvmåne » for ca. 10 000 år sidan, men nådde ikkje Nord-Europa før 6000 år seinare.
For omtrent 12 000 år sidan begynte den endringa som framleis i dag vert rekna som ei av dei aller viktigaste i menneska si historie.
Beinrestar viser at sauer og geiter vart haldne som tamdyr for om lag 10 000 år sidan. Kveg, vassbøffel og lama var andre dyr som vart temde.
På same måte som folk begynte å dyrke jorda, begynte dei og å ta kontroll over dyr. I utgangspunktet var naturlegvis alle dyr ville. Men dyra kunne gjerdast inn og temjast, og sikre tilgangen på kjøt og mjølk til mat, og hud til klede og utstyr.
Kompetansemål
- Gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- Reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
- Gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer påvirket maktforhold og menneskers liv
- Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
- Presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
