Kategorier: Alle - kommunikasjon - medier - teknologi - informasjon

av Marie Gjerde 4 år siden

229

vurdering

Elektroniske medier har forandra måten vi kommuniserer og samhandlar på, og dei har ei stor påverknadskraft på samfunnet. Medan trykte medier krev ein viss distanse og evne til refleksjon, har elektroniske medier ein lågare terskel for forståing, noko som gjer dei tilgjengelege for eit breiare publikum.

vurdering

Forvandling

Mediet former sansingen

Determinismeproblemet

Betydning av mediets materiale

Mediet former samfunnet

Tale mangler varighet
Walter Ong

Elektroniske mediers virkning betydelig, men også komplekse

radio - er mer planlagt, mer kontrollert og mer kompetent

En bok sier det samme uansett hvem som oppsøker den
Det man vet er det man husker
Er ord uttalt er det borte med en gang
Joshua Meyrowitz
jevner ut ulikheter i makt og autoritet

Foreldre og lærere vil være ungdommelige og kule, mens barn og elever blir stadig tidligere innvridd i voksenlivet

ansikt til ansikt preget idealer av kommunikasjon

effekter av de elektroniske medienes innmarsj i samfunnet

foreldre kan ikke snakke som de gjør om barna på soverommet sitt dersom det manglet vegger inn til barnerommet

Elektroniske medier river ned skillene

Noen medier støtter opp slike skiller: lærerbøker for elever, fagbøker for lærere

ansikt til ansikt kommunikasjonen er full av slike skiller for informasjonen

No sense of place

Allmenn tilgjengelighet

Det å forstå visuelle budskap har intet å gjøre med tolkningskompetanse

Nye medier har lavere terskel enn trykkmediene

Tv kan forstås til og med av en toåring

Overgang fra trykkmediene til elektroniske mediers tid
elekroniske bildemedier krever mindre konsentrasjon, men gir mye magrere innsikt
Neil Postman - svart på hvitt er ikke interessant i seg selv og derfor leder de oss inn mot innholdet

Borte-titt-deg verden - der følelsesmessig intenistet og umiddelbar tilfredstillelse har tatt over

Skriftmediene forutsetter en distanse mellom mennekse og verden - som gir rom for rasjonell tenking som evnen til å reflektere og beskrive
Kausal tenking --> additiv tenking
Ødelegger barnas leselyst
TV og dataspill kan foråsake "bokas død"
mediumsentrerte teorien prøver å fortelle hvordan medier har en samfunnsformende effekt
Teknologien vrir kommunikasjonen mot visse kunnskaper og mot visse samfunnstrukturer og kunnskapsforvaltere
Harold Innis - en bias eller vridning i kommunikasjonen
Visse kommunikasjonsteknologier favoritiserer forskjellige personer og grupper i samfunnet som forvaltere av kunnskapen
mediesamfunn og informasjonssamfunn

Jakten på den gode samtale

Offentlig samtale
Micheal Schudson

Mediene låner den gode samtalen

(skeptikere - for underholdning og for å tjene penger)

Ikke et demokratisk felleskap uten mediene

Mediene har gjort det mulig å operere med samtaleidealet

orientere seg om å løse problemer, ikke trives sammen

Politikere kommer ikke i møte med folket fordi de ikke kommer i møte med hverandre
gode samtale er ideal for den offentlige også
Samling for ros og trøst
Familie og venner
kontrast til medieverdens overfladiskhet
Ansikt til ansikt
refleksivitet
Gir en impuls til stadig endring
Sammenligne andre verdener med sin egen

Det parasosiale

Persona
Figurerer jevnlig i mediene, slik at publikum etter hvert opplever dem som en de lever med over tid
En væremåte som gjør mediers sjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig plan
en illusjon som partene ser ut til å tro på samtidig som de gjennomskuer den
Å akseprere på foreløpig basis de forskjellige rollene man blir tilbudt gjennom mediet - som mottaker om ømme følelser npr man blir tiltalt av en eller annen romeo på skjermen, eller om konsument når man blir tiltat av en selger i en reklame
mediert kommunikasjon kan gjerne ses på som en avledet variant av ansikt til ansikt kommunikasjon
Forholdet mellom frontfigur og publikum

Horton og Wohl - parasosial interaksjon

Frontfigurer og mediers publikum engasjerer seg i en form for gjensidig tilpasning til hverandre

identifisere seg med

sterotypier blir opheiset
Fortellinger i medienes fiksjonssjanere
Eksempel: portrettintervju er hentet fra ansikt til ansikt samtalen

forskjellen som mediet gjør

Marshall Mcluhan

Hva om det er slik at måten vi setter pris på det individuelle i dagens vestlige samfunn, er et produkt av bildemedier som ustanselig fokuserer på enkeltpersoners reaksjoner, opplevelser og følelser. Vi tror vi skaper kommunikasjonsteknologiene, at de er våre redskaper for å sende og motta budskap. Men kanskje er det de som skaper oss?

Forvandlingstenking