Fossilt brensel og miljø

Fossilt brensel. Kull/olje/naturgass

Kull. Består i hovedsak av karbon. Blir produsert hvis trykk og temperatur er lavere enn hos olje.

Brukes i hovedsak til produksjon av elektrisk energi ved å varme opp vann til damp, deretter inn i turbin.

Olje består av ei rekke med stoffer. Blir produsert hvis temperaturen er høyere enn hos kull.

Raffinering (destillering) av råolje skiller råoljen opp i ulike tettheter som f.eks. propan, bensin, parafin, diesel ...

Plastikk

Man krakker tunge oljestoffer til eten og propen som igjen kan bli plastikk.

Naturgass

I hovedsak metan. Dannes i stedet for olje hvis trykk og temperatur er høyere enn hos olje.

Mat er kjemisk energi

All fossilt brensel er kjemisk energi

Kan lagres og brukes etterhvert, eks. bensintank

Skaper CO2 ved forbrenning

Drivhuseffekten gjør det mulig for oss å bo på jorden. Uten den ville temperaturen variert mellom -150o og 130o

Kort fortalt: Høyenergi lys fra sola trenger lett gjennom atmosfæren. Lavenergi varme etter forbrenning slipper ikke like lett ut.

Det finnes mange drivhusgasser, eks. vanndamp, metan, lystgass og CO2. Vanndamp er den viktigste (60%) deretter kommer CO2.

At menneskelig aktivitet påvirker klimaet er bevist.

Følgene av menneskelig aktivitet spriker.

Flere orkaner grunnet økt temperatur som gir økt fordamping.

Mer tørke og nedbør andre steder ettersom værsystemene endrer seg.

Flora og fauna blir påvirket, eksemplet med rødrev/fjellrev.

Havnivået vil stige grunnet økt smelting av is på Grønnland og Antarktis

Et skip forurenser like mye som 50 000 biler

Et lokalt problem

Hovedårsak er eksos og veistøv

Eksos danner NO2 som igjen skaper irritasjon i luftveiene (danner forbindelser som kan minne om salpetersyre i kontakt med vann)

Veistøv kommer fra dekkenes slitasje av vei.