Kap. 1: Psykologiske perspektiver

Studiet av sjelen.

Er sjelen noe eget som bor i kroppen eller er sjelen og kroppen uatskillelige deler?

Platon (427-347 f.Kr).: «Sjelen er evig og kan eksistere fritt uten kroppen»

Aristoteles (384-322 f.Kr.): «Sjelen er knyttet til kroppen»

Religion gir svar på spørsmålet: «Sjelen er evig og kan leve utenfor kroppen.»

Lite framgang i psykologifaget.

Spørsmålene om sjelen kommer opp igjen.

Mekanisme: Delene i kroppen fungerer sammen.

Dualisme: Sjelen og kroppen er separat, men fungerer sammen. «Cognito ergo sum» (Descartes).

Fra 1750 (Slutten av opplysningstida)

Fakultetspsykologi: Hvilke evner har sjelen? Drifter, følelser, vilje. Fornuft.

Empirisme: Mennesket vet ingenting før man har erfart. Vi er blanke tavler som blir fylt av erfaringer (Tabula rasa). «Vi kan ikke anta at noe stemmer bare fordi vi bare «vet» det fra før, vi må samle inn informasjon som sier at det stemmer».

Østerriske Sigmund Freud (1856-1939) grunnla psykoanalytisk psykologi på 1800-tallet

To viktige grunntanker:

Ubevisste prosesser driver menneskets atferd.

Tidlige barndomserfaringer med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans/hennes relasjoner til andre mennesker.

Personlighetsmodell

Over overflaten: det bevisste delen av psyket hos menneske.

Under overflaten: Den store ubevisste delen av psyken. Menneskets drifter, eks: seksualdriften og aggresjonsdriften. Alle opplevelsene og følelsene vi fortrenger.

Personlighetsteori

id (det) = impulsive og driftstyrte sidene som krever å bli tilfredsstilt her og nå, samt ubevisstheten

ego (jeg) = orientert til den ytre verden, styrt av fornuft og virkelighetsnære vurderinger

superego (overjeg) = styrer samvittigheten, normer og idealer

id + superego = konflikt

Utviklingsteori

Fem faser som til sammen beskriver et menneskets utvikling, tre kommer til syne i barndommen:

Oral fase

Barn 0-1,5 år.

Styrt av id, lystprinsippet

Anal fase

Barn 1,5-3 år

Dannet selvstendighet. Mer samspill med omgivelsene.

Underemne

Ego, superego og realitetsprinsippet begynner å bli gjeldende

Fallisk-ødipal fase

Barn 3-6 år

Kjønnsdelinger

Foreldre/mønstre

To faser kommer til syne i puberteten:

Latens og pubertet

6-12 år

Rolig periode, ifølge Freud

Den genitale fasen

12 --> år

Seksualdriften og kjønnssmodning opptrer i sin fullt utviklede genitale fase

Driftsteori

Indre drivkrefter som får mennesket til å utføre bestemte handlinger. De tre viktigste er selvoppholdelsesdriften, seksualdriften, og aggresjonskraften.

Selvoppholdelsesdriften = de fysiske behovene

Seksualdriften = libido, tilfredsstilling

Aggresjonskraften = aggresjon mot andre enn seg selv

Videreførte Platons og Descartes' tanker om at sjelen lever sitt eget liv. At man må studere sjelen og menneskets mentale prosesser uavhengig av den fysiske kroppen.

En revolusjon i psykologien i 1960-årene.

Følger tradisjonen til behaviorisme som krever en streng objektiv og eksperimentell tilnærming.

Undersøker ikke kun den atferden man kan observere, men også mentale (kognitive) prosesser.

Interessert i oppmerksomheten, persepsjon (hvordan vi forstår ting ulikt), hukommelse, tenkning og språk.

Oppmerksomheten: fokuserer på en begrenset mengde av den informasjonen som når oss via sansene.

Persepsjon: sørger for at vi oppfatter og tolker den informasjonen vi mottar.

Hukommelse: er i aksjon når vo husker noe, gjenkjenner og lærer noe nytt.

Tankeprosesser: det at vi tenker, analyserer og fantaserer over noe.

Språklige prosesser: gjør at vi kan motta verbal informasjon og kommunisere med andre

Grunntanken er måten vi tolker vår omverden (de ytre stimuliene), og måten den har en avgjørende innflytelse på handlingene og atferden vår.

Am. psykiater Aaron Beck (1921-)

Far til den kognitive psykologien.

Vektlegger hvordan situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre.

F.eks tankefeil som kan føre til unødvendige negative følelser.

Kognitiv terapi vil her forsøke å endre tolkningen, og finne ander alternative og bedre tanker om en situasjon.

Vektlegger hvordan situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre.

Sveitsisk psykolog Jean Piaget (1896-1980)

Mente tolkningene våre av omgivelsene foregår via kognitive skjemaer.

Kognitive skjemaer: mentale strukturer som på systematisk måte tar vare på erfaringer vi har gjort på et visst område eller med visse mennesker/generaliserte erfaringer.

Objektiv og positivistisk orientert psykologi

Positivistisme = vitenskap som må bygge sluttninger på iakttagbare og målbare kjensgjerninger

Am. psykolog John B. Watson (1878-1958) grunnla behaviorisme i 1913

Esestensielle

Gjennom menneskets vilje er mennesket i stand til å forholde seg til påvirkningen fra arv og miljø.

Personligheten vår er et produkt av flere valg.

Kan oppleve oss selv som fremmedgjort; kjenner konsekvensene av valgene våre.

Valgmulighetene gir ansvar og angst, og kan føre til at man ikke tar valgene selv. Dette fører til en fremmedgjort identitet.

Den vestlige individualismen.

Humanistisk

Vi er født med noen felles behov som vi strever etter.

Evolusjonspsykologi: Trekker lengre linjer tilbake i tid og ser på egenskaper som hjelper mennesket å overleve og formere seg. Instinkter/medfødt programmering

Eks: hormonell ubalanse kan påvirke hvordan vi tenker.

Hvordan mennesker blir påvirket av grupper, samfunnet og kulturen. Fokus på individet i en sosial situasjon.

Eksperimentelle sosialpsykologi: Finnes det noen allmenne lovmessigheter for hvordan vi opptrer i sosiale sammenhenger.

Den moderne sosialkonstruktivismen: Identitet og personlighet er sosialt konstruert, og konteksten (tid og sted) er dermed viktig. Denne grenen har mye felles med sosiologi.