Kappittel 4 samvær

Samværtenkern interesserer sg for kommunikasjon forstått som en måte for mennesker å være sammen på

interaksjon-forskjellige former for menneskelig samhandling

samværstenkere er i regelen teoretikere på området det sosiale

vi tenker gjerne på det sosiale og det individuelle som motsetninger

Hva betyr det å ha et selv, en følelse av et jeg?

Georg Herbert Mead: ideen om at det er mulig å ta stilling til hvem man selv er, har vi fra vår visshet om at det finnes andre rundt oss, at de iakttar og har tanker om hvem vi er. Det å se seg selv blir et produkt av å kunne sette seg i andres sted.

Alfred Shulz: Vi fungerer i mange parallelle virkeligheter. Samme opplevelse kan tolkes inn i forskjellige verdener.

Yves Winkin har sporet betydningen av kommunikasjon som fellesskap helt tilbake til senmiddelalderen. I dag har man fjernet seg mer fra forestillingen om folkeflerrtallet som en masse

Raymond Williams: Det finnes reelt sett ikke masser, bare måter å se på folk som masser

mye av refleksjonen dreier seg om hverdagskommunikasjon, hvordan det å kommunisere nettopp er noe ustanselig og intuitivt, det er en del av oss så å si fra grunnen.

kommunikasjon fremstår som banalt og uvesentlig i vår hverdagslige samvær

Georg Simml har festet seg ved det hverdagslige som å kose seg eller å hygge seg. Innholdet i samtalen er ikke så viktig, man omgås for selve den positive følelsen av å være sammen, gi bekreftelse på nærhet til andre og følelsen av å bli bekreftet tilbake. Det vesentlige og minneverdige ligger ikke i innholdet, men bekreftelsen av nærhet mellom mennesker.

Vi har en innbakt usikkerhet i all kommunikasjon. De moderne mediene forsterker denne usikkerheten.

Luv Botanski: Det vi ser rører oss, men vi er fysisk fjerne fra lidelsen. Vi kan ikke handle direkte ovenfor det som har rørt oss. f.eks krig og sult

meditert kommunikasjon kan bli sett på som samvær

bekreftende tendens (Paddy Scannell): målet er og holde oppe en meningsfull kommunikativ kontakt

kritisk tendens: arena for maktutøvelse, dominans og underordning. Viktig med et kritisk blikk

framveksten av et mediesamfunn har blitt forbundet med et tap av følelse for tradisjon og tredisjonelle fellesskap. Folk ser heller på tv enn å slutte opp om foreninger, kirkeliv og møter i frivillige organisjoner

vi kan se det hverdagslige i mediene fra en rituell synsvinkel. Vi merker når mediene girer om fra det hverdagslige for å markere at det er noe stort på gang, f.eks olympiade eller 17.mai. Vi føler et fellesskap med mennesker vi ikke har møtt.

kommunikativt samvær er ikke bare et resultat av hva partene til enhver tid har lyst til. Noen mønster går igjen fra samvær til samvær.

bryllup, begravelse, klasserom

fasade: hva er soialt akseptert

redde ansikt: vi må vise høflighet i betydningen oppmerksomhet overfor andres fasade

moderne medier gir oss muligheten for et voldsomt utvidet kommunikativt samvær

mediene løfter oss ut fra den velkjente ansikt-til-ansikt sammenhengen

fordi fjernsynet har levende bilder i tillegg til språk, kan programlederne bygge bro til det fraværende publikummet ved å se rett inn i kamera, som om de faktisk ser sitt publikum. Vi får noe som kan ligne på et samvær.