Fridom og folkestyre

Mai multe ca aceasta

Realisme og naturalisme

după elisabeth farstad

Samfunnsfag

după Mahsa wahedi

Internetts historie

după Fredrik Rosenløw Uhl

Vurdering

după Fride Krogdahl Solem

Fridom og folkestyre

3. Kvinnekamp

røysterett

gravide

forfattarar

forsørgde seg sjølve

kravde like rettar

4. Nasjonalisme i Noreg

konsulatsaka

Nasjonalisme og folkestyre

Samar og kvener

5. Ut av unionen

moderne demokrati

kongedømmet

krig eller fred

ønske om å bryte ut

7.juni

2. All makt til Stortinget

statskupp

statsrådane

mot embetsmennene

Folk blei lei av at berre embetsmenn skulle styre.

Johan Sverdrup var leiar for Venstremennene.

Johan Sverdrup sat på stortinget frå 1851.

Johan Sverdrup ønska meir makt til folket.

Det vart no flest vanlige folk på stortinget.

Bøndene kjem på Stortinget

Fram til 1884 bestemte kongen heilt aleine kven som skulle sitje i Regjering.

Til å begynne med vardetberre embetsmenn som varmes i Stortinget. Embetsmennene hadde høg utdanning og god råd.

Før produserte bøndene mest mat tilsegsjølve. No byrja dei åselje varer og kjøpe utstyr. Då trong dei penger. Pris påvarene og gode vegar bleiviktig. For å vers med å bestemma, måtte dei også delta ipolitikken.

1. Ein sjølvstendig stat

Ein folkevald konge

25. november 1905
Kongeskipet la til kai ved Vippetangen. Det snødde tett. Folk jubla. Kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav sette seg i ei vogn som blei dradd av hestar. Kva var så spesielt med denne kongen?

Nasjonalkjensle

1814 – 1905

Noreg opplevde vekst og framgang på mange område.

Det var fred, folketalet steig og kvardagen til folk blei lettare.

Noreg var også eit av dei mest demokratiske landa i verda.

Nasjonalkjensla i landet vaks.

Kunstnarane prøvde å skildre «den norske folkesjela».

Skulen og lærebøkene prøvde også å spreia nasjonalkjensla.