Jødedommen

Mai multe ca aceasta

backupp

după Aleksander Johnsen Johnsen

backupp

după Aleksander Johnsen Johnsen

BUDDISMEN OG KRISTENDOMMEN

după Anne Grete Ommundsen

Jødedommen

Overgangsriter

Død og begravelse

I begravelsen leser en nær pårørende kaddisj (lovprisningsbønnen), og etter begravelsen samles familien til sjiva (en ukes sørgeperiode).

Kisten skal være enkel. Begravelsen skal finne sted raskest mulig ut fra troen på legemlig oppstandelse. Kremering er ikke tillatt, fordi "mennesket er kommet fra jord og skal vende tilbake til jord".

Den døende sier trosbekjennelsen og syndsbekjennelsen

Ekteskap

Selve bryllupsseremonien finnes i mange utgaver. Vanligvis ledes seremonien av en rabbiner og vielsen foregår under en baldakin (som skal symbolisere brudeparets intimitet).

Hensikten er først og fremst å få barn

Batmitsva: ("paktens datter") - 12 år Barmitsva: ("paktens sønn") - 13 år

Selve seremonien foregår i synagogen hvor gutten leser fra Tora-rullene.

Fra nå skal de overholde alle forskriftene som en del av pakten med Gud. - regler for hvordan sabbaten skal overholdes - regler for hva slags mat de kan spise

Fødsel - navngiving og brit milah

Guttebarn omskjæres når de er 8 dager gamle. Viser at de tilhører et folk som har inngått en pakt med Gud

Religiøse påbud og forbud

Kosher

Kjøttet som er lov til å spise må slaktes på en spesiell måte. Disse reglene kalles Shehita

Noen typer kjøtt og fisk er ikke tillatte

Det er ikke lov å blande kjøtt og melk i samme måltid

Jødene i Norge

Jødene ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814, jødeparagrafen ble fjernet i 1851. Det har aldri vært mange jøder i Norge, men før 2. verdenskrig var det omtrent 2000.

Det bor rundt 1500-2000 jøder i Norge. De fleste bor i Oslo område, men det bor også jøder spredt over hele landet.

Det er ulike praksiser. Det er blant annet veldig ulikt om man følger kosher-reglene

To synagoger, en i Oslo (Det Mosaiske Trossamfund i Oslo) og en i Trondheim (Det Jødiske Samfunn i Trondheim). Synagogen i Oslo følger ortodokse ritualer og er dermed konservativ religionsform. Flertallet av de som går i synagogen er ikke ortodokse.

Retninger

Sionisme

Konservativ jødedom

Må sammenliknes med reformjødene og ikke de ortodokse. De konservative ønsker også å tilpasse jødisk tradisjon til utvikling til storsamfunnet.

Står i en mellomposisjon mellom de ortodokse jødene og reformjødene. Oppstod som en reaksjon mot reformjødedommen som de mente var for liberal.

Reformjødedommen

Oppstod i Tyskland på 1800-tallet

Står sterkt i USA

Den mest liberale retningen

Gudstjenestene foregår på landets språk

Full likestilling mellom kjønnene

Talmud regnes ikke som religiøst forpliktende, men anerkjennes for sin historiske betydning

Vil forene jødisk tradisjon og etikk med moderne kultur og samfunsliv.

Ortodokse jøder

Synagogen i Oslo følger ortodokse ritualer, men kun et mindretall av jødene i Norge er ortodokse selv

Kvinner og menn forskjellige religiøse funksjoner

Mest konservative, prøver å leve fullt ut reglene i Toraen og Talmud.

hasidiske jøder

Sentrale personer

Messias

I kristendommen tenker man at Jesus var/er messias. Jødene venter fortsatt.

Moses

Mottok de ti bud av Gud på Sinai-fjellet. Lover, regler og påbud ble etter dette en viktig del av det religiøse livet til jødene.

Levde ca. 1200 f.Kr.

Abraham

Inngikk en pakt med Gud som innebar at alle guttebarn skulle omskjæres (brit mila)

Jødiske folks stamfar

Levde ca. 1800 f.Kr.

Høytider

Shavout

Jødene markerer at Moses fikk alle de religiøse lovene på Sinai-fjellet. For jødene var dette en form for frigjøring, siden de heretter visste hva Jahve forlangte at de skulle gjøre.

Jom Kippur

Kalles dommens dag. På denne dagen skal Gud ha bestem seg for hvilken skjebne den enkelte får i det kommende året.

Rosh Hashana

Rosh Hashana er ifølge jødene den dagen Gud bestemmer det enkelte menneskes skjebne i året som kommer. I tiden fra Rish Hashana til Jom Kippur er det mulig å få tilgivelse.

Hanukka

Sammenlignes ofte med julefeiringen, men det er ingen store likheter mellom jul og hanukka

Hanukka handler om jødenes tro på at de fikk hjelp av sin gud med å starte det ødelagte tempelet på nytt. For at det hele skulle skje korrekt, trenkte makkabeerne (en gruppe jøder) olje til å brenne lys i 8 dager. De hadde bare nok til én dag, men gud fikk oljen til å brenne i 8 dager. Man feirer altså mirakelet som skjedde.

Pesach

Pesach - de usyrede brøds høytid - minnes om at ingen rakk å heve brødet før de forlot Egypt, jødene spiser også i dag brød som ikke har hevet under Pesach, man skal ikke ha gjæret mat eller andre hevingsmidler i hus under Pesach.

Seder - festmåltidet under Pesach. Følger en bestemt orden (Seder betyr orden) med lesing, samtale og spising.

Feires til minne om utvandringen fra Egypt. Frihetsfest, stor symbolsk og identitetsskapende verdi.

Den jødiske påsken, kommer om våren i mars/april. Varer i åtte dager, de to siste dagene er helligdager.

Sabbat

Man skal ikke arbeide eller slå på elektrisitet under Sabbaten. Følges i varierende grad

Et tradisjonelt sabbatsmåltid og tenning av sabbatlysene fredag kveld, gudstjeneste i synagogen lørdag. Sabbaten avsluttes med en seremoni der man ønsker hverandre en god uke

Et tegn på pakten mellom Gud og det jødiske folk

Den ukentlige festdagen, fra fredag kveld til lørdag kveld

Monoteistisk

Troen på én gud

Gud kalles for Jahve

Abrahamittisk religion

flere fellestrekk med kristendommen og islam

Viktige/hellige tekster

Tanakh

(Tilsvarer det gamle testamentet i bibelen)

Ketuviim

Skriftene

Neviim

Profetene

Toraen

Talmud: eldste og viktigste tekstsamlingen som fortolker og kommenterer Toraen

tilsvarer de 5 mosebøkene i bibelen

Loven