KAP.5 - FRA RUINBYER TIL VELFERDSSTATER!
VERDIENE GÅR TIL HIMMELS
Under oljekrisen i 1973 steg prisen på olje voldsomt. Det ble økonomisk krise i Vest- Europa. Mange bedrifter gikk konkurs, og de som jobbet der, mistet arbeidet sitt. Det var bare ett land i Vesten som faktisk tjente på den krisen, og det var Norge.
Det var nemlig på denne tiden man på alvor begynte å pumpe olje opp av Nordsjøen, og denne oljen var plutselig mer verdt enn noen hadde kunne forestilt seg.
Hva slags virkning fikk oljen for Norge? -Norge ble svært rikt land. -Det ble sterk vekst mange steder i Norge, ikke minst i område rundt Stavanger. -Norske firmaer utviklet kunnskap og kompetanse innen olje. -Norge kunne føre en annen politikk enn andre land og holde arbeidsløsheten nede. - Norge ble svært avhengig av oljeprisen!!
HVORDAN FÅ PUMPET OPP OLJEN?
Internasjonale oljeselskaper, som både hadde penger og nødvendig kompetanse - eller kunnskap - fikk såkalt konsesjon (tillatelse) til å pumpe opp og selge den norske oljen.
NORGE OG OLJEN
Mens både USA og mange andre vestlige land slet med store økonomiske problemer i 1970-1980- årene, fantes det i hvert fall ett unntak: Norge!
I løpet av disse tiårene strømmet rikdommene inn over landet vårt på en måte i aldri før hadde opplevd. Norge gikk fra bare et vanlig, ganske velstående land, til å bli ett av de absolutt rikeste landene i verden.
Grunnen til denne voldsomme suksessen - som har fortsatt opp til denne dag - var ikke at nordmenn er så mye flinkere og smartere enn andre. Men vi hadde rikdommer som ble stadig mer verdifulle, først og fremst olje og gass, men også fisk.
1990- ÅRENE: BEDRE TIDER?
Den nye datateknologien gjorde at arbeidsplasser forsvant, men den samme teknologien skapte også nye i 1990- årene.
Idet vi gikk inn i et nytt årtusen, var det fremdeles høy arbeidsløshet i land som Tyskland og Frankrike. Men i andre land, for eksempel Norge, var økonomene nok til alle de oppgavene skulle løse.
MASKINER GJØR JOBBEN
Produksjonen av varer ble stadig mer automatisert. Det betyr at maskiner gjør det arbeide menneskene gjorde før. Tidlig i 1960- årene kom de første industrirobotene i USA.
Robotene overtok flere av menneskenes oppgaver som for eks: sveising, sprøytemaling, montering, pakking, lager- og kontorarbeid.
ARBEIDSLØSHETEN STIGER
Det trengtes masse nye folk til fabrikkene, men i 1970-80 årene økte arbeidsløsheten kraftig både i USA og i Vest- Europa. Det ble et stort sjokk for mange mennesker, for helt siden krigen sluttet, hadde det vært lett å finne seg jobb.
Nå ble det økonomisk krise i flere land. Dermed ble det også vanskelig og finne seg jobb, for når økonomien går dårlig, må mange bedrifter legge ned virksomheten sin.
En av de viktigste årsakene til at de fleste vestlige land fikk økonomiske problemer i 1970- årene var en voldsom økning i oljeprisene.
Arbeidsløsheten var alvorlig for alle familier som ble rammet. Men trygdesystemer og velferdsordninger var blitt bedre i de fleste land, så folk led ikke direkte økonomisk nød. I Europa var velferdsordningen bedre enn i USA.
INNVANDRING
Helt opp til omkring 1970 var det uvanlig å se mørkhudede mennesker i Oslo. Først da kom innvandrerne for alvor til Norge.
Innvandringen økte rett og slett sterkt i flere europeiske land, fordi bedriftene trengte arbeidere. 1950-60 årene gikk europeisk industri så det suste. Fabrikkene skrek etter folk som kunne og ville jobbe.
De fleste hender hjalp til fra: Sør- Europa, Asia og Afrika. I 1975 ble det til slutt innført innvandringsstopp i Norge. Utlendinger fra land utenfor Norden fikk bare bosette seg her dersom de hadde tillatelse til det.
KVINNEKAMP PÅ FRAMMARSJ
I de fleste familier var det slik at mannen bestemte. I 1950- ble det beregnet at halvparten av norske husmødre måtte spørre ektemannen om penger når de skulle kjøpe noe.
I 1960- årene ble kvinnenes situasjon for alvor et debatt tema. Fra 1960 til 1970 steg andelen gifte kviner med jobb i Norge fra 10% til 23%, og den steg også i andre vestlige land. Men fremdeles var det svært få kvinne sjefer.
POLITISK OPPRØR
Mange av dem som var unge i 1960 til 70- årene bel politiske opprørere.
I land som USA, Vest- Tyskland og Frankrike var det store studentdemonstrasjoner. Studentene krevde medinnflytelse på universitetene og bedre studieforhold, men nøyde seg ikke med det.
Noen av disse studentene ble etterhvert terrorister pga målet deres var et samfunnssystem preget av likhet, og solidaritet med verdens fattige mennesker. Gjennom bankran, mordbrann, kidnappinger og drap på kjente personer som for eks: flere næringslivsledere fra vest- Tyskland og en tidligere Italiensk statsminister.
Til slutt mistet de fleste unge den revolusjonære gløden og fullførte studiene sine.
UNGDOMSOPPRØR
I 1960- årene tok store ungdomsgrupper avstand fra foreldrenes måte å leve på. Forholdet mellom kjønnene ble friere.
P-pillene gjorde at jenter kunne ha sex uten å frykte graviditet. Narkotika ble vanlig i ungdomsmiljøer. Popgrupper gikk ofte i spissen. Flere stjerner fikk korte liv, fordi de døde av overdose.
VELFERDSSTATER
Folk levde stadig lengre. Nye medisiner gjorde at farlige sykdommer kunne kontrolleres. Barnedødeligheten sank.
Landene sørget dessuten gjennom gode trygder at barna fikk skikkelig skolegang, at ingen lider nød, selv om man blir syk, mister jobben eller blir utsatt for en ulykke.
BEDRE FORHOLD I MANGE LAND
Likevel gikk det raskt framover. En viktig grunn til dette var den amerikanske Marshallhjelpen. USA ga lån og gaver til Europa slik at økonomien i de europeiske landene kunne komme seg på fote igjen.
Produksjonen økte raskt. Etter hvert kunnevanlige mennesker skaffe seg goder som bare de aller rikeste hadde kunnet unne seg tidligere, for eksempel biler, halvautomatiske vaskemaskiner eller feriereiser, ja til og med til andre land.
I 1950 årene var levestandarden i de fleste europeiske land høyere enn den hadde vært før krigen.
NOK AV ARBEID - MYE NØD
Arbeid var det nok av i årene etter krigen, da Europa skulle bygges opp igjen. Men folk hadde det fortsatt vanskelig.
Forholdene var spesielt ille i Tyskland landet som hadde tapt krigen, men også blant seierherrene. I land som: Storbritannia, Frankrike og Norge. Matvarene var rasjonert (bare kan få kjøpt en liten del), og rasjonene var ofte knappere enn under krigen.
Bolignøden var enorm og det var mangel på det meste for eks: strømmen som førte til at de meste frøs.
