Mindomo

Mai multe ca aceasta

Fremmedspråklige elever

după Inger-Lise Midtstraum

Sosialisering

după Maja Thorkildsen

Den kalde krigen 24A

după Maja Angelica Fuglset Slettedal Slettedal

AVIKT6400 Status 080202

după Runar Oudmayer

Gruppe 2, Klasse C

Hei alle sammen

Elevrollen, eleven som aktør. Ungdomskultur THEA

Hvordan eleven takler utfordringer som kan rokke ved tolkninger av egne muligheter og evner er sentralt for videre læreprosess. For eksempel om de mister motivasjonen fordi de er mange vurderingssituasjoner på en gang, og de føler de ikke klarer det. Her er hvordan vi lærere jobber med læringsmiljø og motivasjon utrolig viktig.

Relasjoner: bygg relasjon til hver enkelt elev som ikke styres av det eleven presterer, men verdsett eleven for den han/hun er som person, for der er det mye god verdi å hente!

Læringsmiljø: skal fremme lærelyst og nysgjerrighet, og utvikling av elevenes egne evner og ferdigheter bør stå i fokus. Det skal være lov å gjøre feil, og fokuset skal være på at det gir mulighet for læring. Elevene må være klar over at konstruktiv støtte og hjelp er tilgjengelig både fra lærere og medelever.

Prestasjon vs. mestring - prestasjonsorientering betyr kontinuerlig oppmerksomhet rundt egen kompetanse og selvverd. Mestringsorientert betyr at elevene er mer opptatt av å utforske, forstå og utvikle egen kompetanse.

Motivasjon = drivkraft som har betydning for retning, intensitet og utholdenhet i atferden. Forskjellige folk har forskjellig type motivasjon for utfordringer man står overfor - noe som henger tett sammen med hvilken verdi utfordringen/aktiviteten har for den gjeldende.

Skolens styringsdokumenter og lærerens mandat

Skolens styringsdokumenter er bestemmende for hvordan vi velger å løse utfordringen: Hvordan få til god opplæring for den enkelte elev?

Opplæringslova: gir de overordnete retningslinjer, og overordnete regler for skolens innhold, kvalitet og det som skjer på skolen.

Læreplanen: Vi som lærere kan ikke endre på noe som læreplanen hevder, vi er pliktet til å følge denne, og bindende for oss som lærere. Likevel har vi det som kalles for metodefrihet, dvs. hvordan vi realiserer læreplanens mål er et faglig skjønn fra lærerens side. Man må prioritere kompetansemål, som handler om kjennskap til elevgruppen, skolen osv.

Den lokale skolens verdidokumenter som viser det primære fokuset til skolen, og gir generelle føringer for hvilket miljø skolen ønsker å arbeide mot. Disse er underordnet de øvrige dokumenter, men er veiledning til lærerne.

Klarer jeg å følge læreplanen og lage kompetansemål som passer til denne? Klarer jeg å videreføre det skolen har valgt å prioritere?

Følger jeg skolens styringsdokumenter og lærerens mandat i undervisningstimene mine? Ønsker også veiledning på om de metodene jeg bruker, og hvordan jeg realiserer læreplanens mål er en god måte å gjøre det på.

Elevvurdering

Blooms kognitive taksonomi

Høyt nivå

kritisere

reflektere

vurdere

Forstå

Middels nivå

forklare

gjøre rede for

Anvende

Lavt nivå

gjengi

Reprodusere

Ikke lov å gi karakter i et fag basert på orden og adferd

Formativ vurdering

Underveisvurdering

skal fremme læring og utvikling

aktivisere elevene som læringsressurs for hverandre

Tydeliggjøre mål og krav

Vurdering for læring

Summativ vurdering

Sluttvurdering

Skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutting av opplæring

Vurdering av læring

Skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæring.

4 prinsipper for læringsfremmende vurdering

Elevinvolvering

Elevene får vurdere sitt eget arbeid

fremovermelding

Elevene må få konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg

tilbakemelding

Elevene må få konkret tilbakemelding på kvaliteten av arbeidet/presentasjonen

Mål, kriterier og kjennskap

Elevene må forstå hva de skal lære og hva som forventes

Vurdering og lærer henger tett sammen. Vurdering skal føre til læring.

La jeg godt nok opp til en formativ vurdering underveis og forberedte elevene godt nok på hva de skulle vurderes etter? Var jeg flink på å gi tilbakemelding og fremovermelding slik at de kunne forberede seg mest mulig før den summative vurderingen?

Klasseledelse og læringsledelse

Klasseledelse og læringsledelse bestemmes av situasjon

The Hersey Blanchard's situational leadership model

Dette går ut på at læreren må se an situasjonen og tilpasse ledelsesstilen ut i fra dette. Elever er ulike individer med ulik motivasjon og reagerer derfor ulikt på læringssituasjoner og andre sosiale aspekter i klasserommet.

Ulike fag krever ulik klasseledelse og ulik kontroll.

Ulike innfallsvinkler

LP-modellen

Denne modellen brukes blant annet i norsk skole, og med denne modellen er fokus på å bygge gode relasjoner til elevene sine. Dette skal gi god læring.

Classroom management

Det er viktig å ha struktur og regler i klasserommet som sørger for effektiv reaksjon på uro og god orden.

Klasseledelse vs. Læringsledelse

Klasseledelse handler om hvordan læreren legger opp til at læringen skal være best mulig, mens læringsledelse handler mer om det som skjer i klasserommet, elevens faktisk læring.

Klasseledelse bygger på struktur

Pedagogisk struktur

Hvordan man velger å legge opp undervisningen, hvilke læringsaktiviteter man ønsker å ha med og hvordan man skal evaluere elevene.

Sosial struktur

Bygging av relasjoner til elevene, hvilke forventinger man har til de og hvilke regler og rutiner man ønsker at skal gjelde i klasserommet.

Fysisk struktur

Utforming av klasserommet og hvor man plassere de enkelte elevene.

Lærerlederstil

Det finnes ulike lederstiler som en lærer kan bruke i klasserommet.

Klasseledelse handler om å organisere et klassemiljø som tilrettelegger best for læring.

Jeg lurer på om jeg klarte å utnytte fysisk, sosial og pedagogisk struktur for oppnå best mulig klasseledelse.

Lærerrollen

Læringsmiljøet og læring

Forskning fremhever lærerens rolle i læring og læringsmiljøet

Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning

Didaktisk kompetanse

Være en synlig leder og trene elevene til å følge og utforme egne regler

Besitte kompetanse og inngå i en sosial relasjon

Den triadiske modellen

Tilpassing

Undevisning

Lærerollen

Didaktikkens kunnskapsgrunnlag handler om forholdet mellom det faglige innholdet og lærerens kunnskap, lærerens relasjon til elevene, og elevenes erfaring og læring (Jensen, Ringereide, Witsø, 2019, s.15-20).

Tylor-Rasjonalen

Historisk utvikling

Det er i dag langt større grad av samarbeid blant lærere enn tidligere. Spesielt etter Kunnskapsløftet i 2006, men dette bygger i stor grad på tidligere reformer.

Samarbeidet gjør at alle bidrar i diskusjonen rundt ulike mål, det er viktig siden alle tolker ting forskjellig.

Samarbeidet bidrar i større grad til tilpasset opplæring.

Læreryrket er i dag sett mer på som en profesjon enn et kall. Dette ser vi feks. gjennom den friheten og tilliten lærerne gis i LK20 i forhold til tolkning av kompetansemål, dette er typisk for profesjonsyrker.

Forskning antyder at lærere bygger mye av sin profesjonsutøvelse på erfaringer, og bare sporadisk viser til forskning på feltet (Lillejord, et al., 2015, s. 21).

Sammensetning av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring.

Underemne

Jeg ønsker å vite om jeg klarer å finne balansen mellom å behandle lærerollen som en profesjon samtidig som jeg klarer å knytte en personlig relasjon med elevene. Jeg lurer også på om jeg klarte å legge opp til at elevene fikk være selvstendige og ble utfordret på å tenke kritisk.

Læringsteorier

Sosial kognitivisme

Utgangspunktet er at mennesket er grunnleggende nysgjerrig og vil lære ting selv, samt sette ting i system.

Bandura var opprinnelig behaviorist, men mente at det ikke var tilstrekkelig, derfor utfylte han teorien der det blir lagt opp til mer samspill mellom den som underviser og den som lærer. Ansvaret ligger derfor på begge rollene. En viktig rolle for den som underviser er at den er et godt eksempel, slik at de som lærer kan etterligne det den gjør (modellering).

Konstruktivisme

Kognitivisme

Behaviorisme

Overført til klasserommet

Chaining

Bryte ønsket atferd ned i mindre deler

Enklere å gi positiv tilbakemelding underveis per enkelt oppgave

Prompting

Viser til ønsket atferd

"husk å rekk opp hånda"

Shaping

Bekrefte ønsket atferd når det skjer

gi ros

Radikalbehaviorisme

Operant atferd

Diskrimitativ stimuli

Rotta fikk bare mat hvis den trykket på hendellen når et lys lyste - forutsettning

Negativ forsterkning

Elektrisk gitter i bunnen, rotta trykker på hendel, strømmen stopper

Positiv forsterkning

Rotta trykker på en hendel - kommer mat

Skinner

Rotteeksperiment

Klassisk behaviorisme

Eksperiment på "Albert"

Barnet ble redd for rotta/dyr når det ble forbundet med en høy lyd

Watson

Klassisk betinging

Stimulus - Respons

Pavlov

Veiledningsbestilling

Hanna

Ole Jørgen

Jenny

Jeg ønsker å vite om jeg benytter læringsteorier riktig og om jeg klarte å bruke de aktivt i undervisningen.

Thea

Ønsker å bli bedre på hvilke læringsteorier jeg bruker. Ønsker å få veiledning på om jeg bruker elementer fra hver teori på en nyttig og god måte i undervisningen, og hva jeg kan gjøre annerledes.

Marius