Urfolk/ samer/ norske minoriteter

Mai multe ca aceasta

Aakvaags kritikk

după Truls Tankekart

Kristendom i praksis

după Lars Nesheim Bekk Bekk

Vårt mangfoldige samfunn

după Geir Grønstad Grønstad

Vikingtiden

după Sami Nybakk Ben Yahia

Urfolk/ samer/ norske minoriteter

Hovedemne

PENSUM: Brandal, N., Døving, C., og Plesner, I. (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 13-42 og 131 – 200

Et kulturelt mangfoldig samfunn

Fra tanken om den homogene nasjonalstat til den pluralistiske

Folkevandringstida viktig (400-600 evt) (I starten var alle fiskere/ taktere, etterhvert bønder før industrialisering og handel overtok samfunnsutviklingen

Alle innvandrere? Norge trolig folketomt for 12000 år siden

Egen minoritetspolitikk fra 1900 «Gamle» vs. nye minoriteter

Minoritetspolitikk i Norge

Lik politikk i mange andre land

Statsborgerskap/ velferdsstat VS. menneskerettigheter

Språk/ kultur og identitet

Ved ikke å ivareta minoritetenes muligheter til å bevare sitt språk eller sin kultur, svekket man også identiteten deres.

Målsettingen

Ekskludering

Å stenge dem ute fra det nasjonale fellesskapet

Assimilering

Assimileringspolitikkens målgruppe ble forstått som en gruppe med både fremmed og norsk opphav, samtidig som den ble assosiert med en mobil livsform som dannet en kontrast til flertallsbefolkningens bofaste livsform. "Omstreifere er et samfunnsproblem."

Assimileringspolitikk ble innført for å styrke nasjonalfølelsen. Norge ble først en stat, så en nasjon.

Å gjøre minoritetene og deres levemåte mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Det norske i språk og identitet.

Polariliserende

Både statlige og private aktører stod for fornorskningen

Politikken særlig hard i grensestrøk. I Norge særlig mot finskættede

Målbevisst, , omfangsrik og langvarig: første til store konsekvenser mellom enkeltmennesker innad i gruppene.

Velferdsstaten: —> Krav til levemåte + modernisering utfordret livsgrunnlaget til flere omreisende folk.

Særlig Rom ble rammet av fremmedlovgivning i norsk mellomkrigstid

Frykt for/ forutinntatte oppfattninger av «det fremmede». Negative stereotypier hang igjen lenge etter politikken opphørte.

Minoriteter og staten

Etter 2 vk: Menneskrettigheter erstattet minoritetsrettigheter: skulle beskytte minoritetene indirekte via grunnleggende sivile rettigheter, og disse skulle gjelde for alle – uansett gruppemedlemskap. Identitet fremfor gruppe.

Etter 1 VK. så man minoritetsbefolkninger som trussel mot stabilitet i landet og kontroll over innbyggere. Krigen gav også økt aksept for at staten kunne gripe inn i samfunnsutviklingen.

Hva er en minoritet?

Særtrekk: Mennesker som identifiserer seg som en gruppe på grunnlag av felles historie og visse strekk, og som har vært i en sårbar/ utsatt situasjon.

Geografisk samlet eller grupperinger rundt omkring.

En minoritet i et land kan være majoritet i et annet.

Kontekstavhengig, både i lovgivning, forskning og politikken.

Nasjonale minoriteter

Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter (1998)

1960- tallet: sosiale analyser stadig tydeligere viste at medlemmer av minoritetsbefolkningen ofte ble marginalisert og diskriminert i nasjonalstatene, ble spørsmålet om særrettigheter overfor grupper igjen relevant.

Traktater som skulle beskytte mot diskriminering og tiltak som hindret minoriteter i å utøve sin kultur.

2. VK. Jøder (og noen rom) ble sendt til gasskamrene ved norsk hjelp

1905: Nasjonalstatsopprettingen (Med rettigheter/ plikter for borgerne.

Fra 1814: Utsatt for statlige tiltak og diskriminering i politikken fra første stund (Se jødeparagraf, jesuitter osv)

Fem offisielle nasjonale minoriteter med mer enn 100 års historie i Norge.

Kvener

Romanifolket

Rom

Jøder

Skogfinner

Navngivning

Historisk sett navngitt og omtalt på nedlatende måte

Eksempler: Tatetere, lapper, sigøynere

Minoritetene var små og uten makt

Selvdefinisjon: trenger ikke høre til organisasjon. Har tidligere vært uklar og skiftende fra statens side.

Samene som urfolk

Et narrativ har blitt institusjonalisert

Samer som ikke føler seg som samer

Underemne

Samisk usynlighet:

Edigeness: samene er usynliggjort i bybildet og i lærebøkene. Dette til tross for

Kap. 9 i pensum

Status som urfolk i 1990: Norge sluttet seg til ILO- konvensjonen om urfolks rettigheter

Samiske kulturelementer

Personnavn/ slektskapsnavn

Stedsnavnstradisjon

Språk: Grensene til språka følger ikke landegrensene. I Norge er det i dag tre samiske språk som fortsatt er i bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Tradisjonelle samiske klær

Duodji

Ornamentikk

Joik- folkemusikk: Joiken har alltid hatt en særegen plass i den samiske bevisstheten, både som identitetsmarkør og som sjamanens musikk i den gamle samiske religionen. Joiken har også vært en måte å minnes avdøde på. I det tradisjonelle samfunnet var joiken både litteratur og musikk.

Folkediktning/ folkekunst

Samenes førkristne religion: Den gamle samiske religionen var sjamanistisk, det vil si at sjamanen, noaiden, hadde en sentral posisjon som forbindelsesledd mellom menneskene og gudene eller åndeverdenen. Ved hjelp av sin goavddis (sjamantromme eller runebomme), en tromme med påmalte tegninger, kunne han spå om fremtidig jaktlykke, om folkenes ve og vel, og på en måte fungere som åndelig leder. Til en viss grad kan man nok også si at religionen var animistisk i den betydning at man anså naturen for å være besjelet, slik man også finner det hos mange andre naturfolk.

Didaktikk

Samer som aktører, ikke bare offer.

Tidsvitner som kilder: Problem: hukommelse, fortrengte minner?

Kildekritikk

Viktige epoker/ årstall:

60 - tallet

50 - tallet:

Emneplan: Studenten skal:

• Ha innblikk i det samiske i Norge særlig i nær fortid og i dag • vite hva som ligger i begrepene urbefolkning og nasjonal minoritet • kunne greie ut om norsk politikk ovenfor de nasjonale minoritetene og samene i særdeleshet • Vurdere denne politikken og sette den inn i sin historiske sammenheng

Viktige konvensjoner

Barnevernsloven 1953: = Foreldre med ansvar for barn (forbehold om omsorgssvikt)

Menneskerettserkæringen i 1948 om menneskeverd og grunnleggende rettigheter

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989)

Gjelder for a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner eller av særlige lover eller forskrifter b) folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige stater

Minoriteters rett til bevaring av egen kultur nedfelte seg fra 1960-tallet i stadig flere lover og internasjonale traktater. = i konflikt med bekjempelse av fattigdom + velferdsstat med bofaste, fast arbeid og full skolegang

Konsekvenser av fornorskningspolitikken:

Større forskjeller innad i gruppene.

Gamle/ nye minoriteter

Forstå nye minoriteter

Tre faser i forskningen av samer i Norge

Kulminasjonsfasen, 1905 - 1950

Konsolideringsfasen, 1870- 1905

1900- tallet: midlene til fornorskningstiltakene økte. Flere internatskoler og forbud mot samiske og kvenske lærere.

Internatskoler: Alle samiske og kvenske barn skulle lære å snakke, lese- og skrive norsk. Internatskolene ble viktige institusjoner for å fremme norsk språk og kultur.

Fornorskningspolitikken skjerpes pga. blant annet stor finsk i Øst- Finnmark. Tiltakene fikk manglende virkning.

Overgangsfasen, 1850-1870

Særlig rettet politikken seg mot samer i overgangsdistrikter. Det innebar undervisning i norsk + "opplysning."

Johan Sverdrup fra Stortingets talerstol, 1863: "Den eneste redning for lapperne er at de absorberes i den norske nasjonen."