Kap. 1: Psykologiske perspektiver
Sosialpsykologisk
Den moderne sosialkonstruktivismen: Identitet og personlighet er sosialt konstruert, og konteksten (tid og sted) er dermed viktig. Denne grenen har mye felles med sosiologi.
Eksperimentelle sosialpsykologi: Finnes det noen allmenne lovmessigheter for hvordan vi opptrer i sosiale sammenhenger.
Hvordan mennesker blir påvirket av grupper, samfunnet og kulturen. Fokus på individet i en sosial situasjon.
Biologisk
Nevropsykologi: Hjernens oppbygning, nerve- og hormonsystem.
Eks: hormonell ubalanse kan påvirke hvordan vi tenker.
Evolusjonspsykologi: Trekker lengre linjer tilbake i tid og ser på egenskaper som hjelper mennesket å overleve og formere seg. Instinkter/medfødt programmering
Eksistensiell og humanistisk
Humanistisk
Maslows behovspyramide
Vi er født med noen felles behov som vi strever etter.
Esestensielle
Den vestlige individualismen.
Valgmulighetene gir ansvar og angst, og kan føre til at man ikke tar valgene selv. Dette fører til en fremmedgjort identitet.
Personligheten vår er et produkt av flere valg.
Kan oppleve oss selv som fremmedgjort; kjenner konsekvensene av valgene våre.
Gjennom menneskets vilje er mennesket i stand til å forholde seg til påvirkningen fra arv og miljø.
Behaviorisme (hovedretning)
Stimuli --> oppfatning --> tolkning --> respons
Am. psykolog John B. Watson (1878-1958) grunnla behaviorisme i 1913
Objektiv og positivistisk orientert psykologi
Positivistisme = vitenskap som må bygge sluttninger på iakttagbare og målbare kjensgjerninger
Kognitiv
Sveitsisk psykolog Jean Piaget (1896-1980)
Mente tolkningene våre av omgivelsene foregår via kognitive skjemaer.
Kognitive skjemaer: mentale strukturer som på systematisk måte tar vare på erfaringer vi har gjort på et visst område eller med visse mennesker/generaliserte erfaringer.
Am. psykiater Aaron Beck (1921-)
Vektlegger hvordan situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre.
F.eks tankefeil som kan føre til unødvendige negative følelser.
Kognitiv terapi vil her forsøke å endre tolkningen, og finne ander alternative og bedre tanker om en situasjon.
Far til den kognitive psykologien.
Grunntanken er måten vi tolker vår omverden (de ytre stimuliene), og måten den har en avgjørende innflytelse på handlingene og atferden vår.
Interessert i oppmerksomheten, persepsjon (hvordan vi forstår ting ulikt), hukommelse, tenkning og språk.
Språklige prosesser: gjør at vi kan motta verbal informasjon og kommunisere med andre
Tankeprosesser: det at vi tenker, analyserer og fantaserer over noe.
Hukommelse: er i aksjon når vo husker noe, gjenkjenner og lærer noe nytt.
Persepsjon: sørger for at vi oppfatter og tolker den informasjonen vi mottar.
Oppmerksomheten: fokuserer på en begrenset mengde av den informasjonen som når oss via sansene.
Undersøker ikke kun den atferden man kan observere, men også mentale (kognitive) prosesser.
Følger tradisjonen til behaviorisme som krever en streng objektiv og eksperimentell tilnærming.
En revolusjon i psykologien i 1960-årene.
Psykoanalytisk (Hovedretning)
Videreførte Platons og Descartes' tanker om at sjelen lever sitt eget liv. At man må studere sjelen og menneskets mentale prosesser uavhengig av den fysiske kroppen.
Østerriske Sigmund Freud (1856-1939) grunnla psykoanalytisk psykologi på 1800-tallet
Driftsteori
Indre drivkrefter som får mennesket til å utføre bestemte handlinger. De tre viktigste er selvoppholdelsesdriften, seksualdriften, og aggresjonskraften.
Aggresjonskraften = aggresjon mot andre enn seg selv
Seksualdriften = libido, tilfredsstilling
Selvoppholdelsesdriften = de fysiske behovene
Utviklingsteori
To faser kommer til syne i puberteten:
Den genitale fasen
Seksualdriften og kjønnssmodning opptrer i sin fullt utviklede genitale fase
12 --> år
Latens og pubertet
Rolig periode, ifølge Freud
6-12 år
Fem faser som til sammen beskriver et menneskets utvikling, tre kommer til syne i barndommen:
Fallisk-ødipal fase
Foreldre/mønstre
Kjønnsdelinger
Barn 3-6 år
Anal fase
Ego, superego og realitetsprinsippet begynner å bli gjeldende
Dannet selvstendighet. Mer samspill med omgivelsene.
Underemne
Barn 1,5-3 år
Oral fase
Styrt av id, lystprinsippet
Barn 0-1,5 år.
Personlighetsmodell
Personlighetsteori
id + superego = konflikt
superego (overjeg) = styrer samvittigheten, normer og idealer
ego (jeg) = orientert til den ytre verden, styrt av fornuft og virkelighetsnære vurderinger
id (det) = impulsive og driftstyrte sidene som krever å bli tilfredsstilt her og nå, samt ubevisstheten
Psyken = isfjell
Under overflaten: Den store ubevisste delen av psyken. Menneskets drifter, eks: seksualdriften og aggresjonsdriften. Alle opplevelsene og følelsene vi fortrenger.
Over overflaten: det bevisste delen av psyket hos menneske.
To viktige grunntanker:
Tidlige barndomserfaringer med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans/hennes relasjoner til andre mennesker.
Ubevisste prosesser driver menneskets atferd.
Fra 1750 (Slutten av opplysningstida)
Empirisme: Mennesket vet ingenting før man har erfart. Vi er blanke tavler som blir fylt av erfaringer (Tabula rasa). «Vi kan ikke anta at noe stemmer bare fordi vi bare «vet» det fra før, vi må samle inn informasjon som sier at det stemmer».
Fakultetspsykologi: Hvilke evner har sjelen? Drifter, følelser, vilje. Fornuft.
Renessansen og opplysningstiden (Ca. 1400 – 1700)
Dualisme: Sjelen og kroppen er separat, men fungerer sammen. «Cognito ergo sum» (Descartes).
Mekanisme: Delene i kroppen fungerer sammen.
Spørsmålene om sjelen kommer opp igjen.
Middelalderen (500 – 1500)
Lite framgang i psykologifaget.
Religion gir svar på spørsmålet: «Sjelen er evig og kan leve utenfor kroppen.»
Antikken (700 f.Kr. – 500)
Aristoteles (384-322 f.Kr.): «Sjelen er knyttet til kroppen»
Platon (427-347 f.Kr).: «Sjelen er evig og kan eksistere fritt uten kroppen»
Er sjelen noe eget som bor i kroppen eller er sjelen og kroppen uatskillelige deler?
Studiet av sjelen.
