Særlig 1979-81
ALTA- saken
Sametinget 1989
Sametinget er et folkevalgt organ oppretta for å sikre Norges samiske befolkning politisk representasjon og medvirkning. Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppa. Tinget forvalter dessuten en del ansvarsområder delegert fra staten, og konsulteres (snl)
Førte til samisk revitalisering og formell status med bla Sametinget.
Tapte slaget, men vant krigen
Urfolk/ samer/ norske minoriteter
Emneplan: Studenten skal:
PENSUM: Brandal, N., Døving, C., og Plesner, I. (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900
til 2016. Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 13-42 og 131 – 200
• Ha innblikk i det samiske i Norge særlig i nær fortid og i dag
• vite hva som ligger i begrepene urbefolkning og nasjonal minoritet
• kunne greie ut om norsk politikk ovenfor de nasjonale minoritetene og samene i særdeleshet
• Vurdere denne politikken og sette den inn i sin historiske sammenheng
Et kulturelt mangfoldig samfunn
Fra tanken om den homogene nasjonalstat til den pluralistiske
Folkevandringstida viktig (400-600 evt)
(I starten var alle fiskere/ taktere, etterhvert bønder før industrialisering og handel overtok samfunnsutviklingen
Alle innvandrere? Norge trolig folketomt for 12000 år siden
Gamle/ nye minoriteter
fortsatt ser vi spenninger mellom majoritetens og minoritetenes livsform, blant annet innenfor skolepolitikken, og i erfaringer med diskriminering på ulike områder.
Integrering: De siste tiårene har idealet vært integrering – forstått som en prosess som krever gjensidige tilpasninger.
Egen minoritetspolitikk fra 1900
Forstå nye minoriteter
Nasjonale minoriteter
Minoritetene var små og uten makt
Fem offisielle nasjonale minoriteter med mer enn 100 års historie i Norge.
Kvener
Romanifolket (Tidligere tatere)
Rom (Tidligere sigøynere)
Jøder
Skogfinner
Navngivning
Historisk sett navngitt og omtalt på nedlatende måte
Eksempler: Tatetere, lapper, sigøynere
Minoritetspolitikk i Norge
Virkemidler varierte pga:
3) Konflikt mellom arbeidslinja/ statsborgerskap i velferdsstaten VS. menneskerettigheter
2) negative stereotypier vedvarte og kunne legge premisser for virkemidlene lenge etter at den offisielle politikken var endret
1) privat/ statlig styrt politikk
Målsettingen
Ekskludering
Med målsetting i visse perioder var å fjerne enkelte minoriteter fra det norske samfunnet. (borte etter 2. v.k.)
Å stenge dem ute fra det nasjonale fellesskapet
Assimilering
Assimileringspolitikkens målgruppe ble forstått som en gruppe med både fremmed og norsk opphav, samtidig som den ble assosiert med en mobil livsform som dannet en kontrast til flertallsbefolkningens bofaste livsform. "Omstreifere er et samfunnsproblem."
Hovedtrekk i assimileringspolitikken:
Språk: Fikk ikke bruke eget språk i skole/ kirke.Samer og kvener + skogfinner som var innvandret (finske språkrøtter)
Rettet seg mot barn: Samiske barn ble plassert i internatskoler og fikk bare ha minimal kontakt med familien. Romanibarn ble tatt fra foreldrene og plassert på barnehjem, ofte uten mulighet for kontakt med sine biologiske foreldre.
Assimileringspolitikk ble innført for å styrke nasjonalfølelsen. Norge ble først en stat, så en nasjon.
Å gjøre minoritetene og deres levemåte mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Det norske i språk og identitet.
Målbevisst, , omfangsrik og langvarig: første til store konsekvenser mellom enkeltmennesker innad i gruppene.
Lik politikk i mange andre land
Politikken særlig hard i grensestrøk. I Norge særlig mot finskættede
Velferdsstaten: —> Krav til levemåte + modernisering utfordret livsgrunnlaget til flere omreisende folk.
Kryssende hensyn og rettighetskonflikter: Statlige oppfatninger om hva som er barnets beste (rett til utdanning), kan komme i konflikt med foreldrenes ønsker om at barnet skal få vokse opp med sin egen folkegruppes kultur (nomadiske samfunn)
Språk/ kultur og identitet
Ved ikke å ivareta minoritetenes muligheter til å bevare sitt språk eller sin kultur, svekket man også identiteten deres.
Frykt for/ forutinntatte oppfattninger av «det fremmede». Negative stereotypier hang igjen lenge etter politikken opphørte.
Hva er en minoritet?
Polariliserende
Minoriteter og staten
Særtrekk: Mennesker som identifiserer seg som en gruppe på grunnlag av felles historie og visse strekk, og som har vært i en sårbar/ utsatt situasjon.
Geografisk samlet eller grupperinger rundt omkring.
En minoritet i et land kan være majoritet i et annet.
Kontekstavhengig, både i lovgivning, forskning og politikken.
Historiske linjer i minoritetspolitikken
Kvensk godkjent som eget språk 2005
Flere viktige konvensjoner for Norges minoriteter og urfolk.
Finnmarksloven 2005
Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.
Etter hvert mange utredninger og St.mld.
Videregående opplæring for samer (75)
Vern av urbefolkninger (80)
Samisk i grunnskolen (80)
Samisk kultur og utdanning (85)
Rett til forvaltning av land og vann (93)
St.meld. nr. 55 (2000-2001) - Om samepolitikken
Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter (1998)
Nasjonale minoriteter blir innført som begrep.
Selvdefinisjon: trenge rikke høre til organisasjon. Har tidligere vært uklar og skiftende fra statens side.
ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989)
Gjelder for a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine
sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap og
hvis status helt eller delvis er
regulert av deres egne
skikker og tradisjoner eller av særlige lover eller
forskrifter
b) folk i selvstendige stater som er
ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som
bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin
rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine
egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske
institusjoner.»
1960- tallet: sosiale analyser stadig tydeligere viste at medlemmer av minoritetsbefolkningen ofte ble marginalisert og diskriminert i nasjonalstatene, ble spørsmålet om særrettigheter overfor grupper igjen relevant.
Traktater: Minoriteters rett til bevaring av egen kultur nedfelte seg fra 1960-tallet i stadig flere lover og internasjonale traktater. = i konflikt med bekjempelse av fattigdom + velferdsstat med bofaste, fast arbeid og full skolegang
1950- tallet:
Samisk råd for Finnmark, opprettet 1953
Gjenreisning og modernisering – etniske samer (og kvener) «forsvinner» fra
folketellinga 1950
Barnevernsloven 1953: = Foreldre med ansvar for barn (forbehold om omsorgssvikt)
ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om vern
og integrering av urbefolkninger og andre
folkegrupper som helt eller delvis lever
under stammeforhold i uavhengige stater
Etter 2 vk:
Menneskrettigheter erstattet minoritetsrettigheter: skulle beskytte minoritetene indirekte via grunnleggende sivile rettigheter, og disse skulle gjelde for alle – uansett gruppemedlemskap.
Identitet fremfor gruppe.
Menneskerettserkæringen i 1948 om menneskeverd og grunnleggende rettigheter
Mellomkrigstid:
Forsterket av statenenes utenrikspolitikk:
Usikre grenser og «skumle» naboer
Politikken særlig hard i grensestrøk
I Norge særlig mot finskættede
Særlig Rom ble rammet av fremmedlovgivning i norsk mellomkrigstid
Ideen om primitive og høyere utviklede folk
2 V.K.
Jøder (og noen rom) ble sendt til gasskamrene ved norsk hjelp
Etter 1 VK.
Myndighetenes registrering av individer og familier samt ulike forsøk på overvåkning og kontroll av deres livsførse og handelsvirkomshet (misbrukt under 2.vk. med fatale konsekvenser)
Krigen gav også økt aksept for at staten kunne gripe inn i samfunnsutviklingen.
Etter krigen så man minoritetsbefolkninger som trussel mot stabilitet i landet og kontroll over innbyggere.
1900- tallet:
1905/6: siste eksamener i samisk hhv finsk
Rom og jødene ble utsatt for en brutal ekskluderingspolitikk før og under annen verdenskrig. (Ingen målbevisst politikk mot jøder, utenom 2.v.k.
Samene og romanifolket og til dels kvenene ble i hovedsak forsøkt assimilert.
Skogfinner integrert i samfunn pga. utvikling av skogbruk
1905: Nasjonalstatsopprettingen (Med rettigheter/ plikter for borgerne.
Norge fra stat til nasjon: En gruppe mennesker som har en følelse av felles sosial og kulturell identitet
Assimilasjonspolitikk: norske i språk, norske i identitet
Læstadianismen (LLL 1800-1861)
lærerne ble rekruttert fra samiske og kvenske miljøer
Mange norskspråklige lærere og prester
lærte seg det lokale språket
Utsatt for statlige tiltak fra første stund / diskriminert (grunnloven fra 1814)
1700- tallet
Fornorskningstrykket varierte med tid og geografi
Motstand fra geistlig hold: Finnemisjonen ble et redskap for det samiske/kvenske språk
Tidlig misjon: Thomas von Westen (1682-1727)
Samer tidlig anerkjent som opprinnelig befolkning
Hovedemne
Didaktikk
Fornorskning med stor plass i læreålan
Viktig som lærer: Inkludere alle sider av det samiske og andre minoritetsgrupper
HUSK aktørperspektivet!
i læreplan står det mye om fornorskning
Ikke hånd om egne skjebner: pga OFFER- rolle
Samer som AKTØRER
Kildekritikk
Noen nettsider og undervisningsressurser, selv om de er velmente, har et overfokus på objekter og historiske fakta. Dette gjør at urfolks kultur og identitet kan fremstå som statisk og objekt-basert, men kultur er jo mye mer enn det. Slike sider kan brukes, men de bør suppleres med innhold som viser en mer dynamisk og moderne kultur. Les mer:
Tidsvitner som kilder: Problem: hukommelse, fortrengte minner?
Samisk usynlighet:
Edigeness: samene er usynliggjort i bybildet og i lærebøkene.
Urfolksperspektiver i fagfornyelsen
Kompetansemål etter 10. trinn (samfunnsfag):
Gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og uretten dei har vore utsette for, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå
Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
Kompetansemål etter 7 trinn:
samtale om menneske- og likeverd og sammenligne hvordan menneske- og urfolksrettigheter har blitt og blir ivaretatt i ulike land
drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og drøfte hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering
utforske ulike sider ved mangfold i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap
Tverrfaglige temaer;
Demokrati og medborgerskap
Demokrati og medborgerskap vil særlig kunne behandles gjennom språk, identitet og utdanning, historie, samfunn og religion,
Et urfolksperspektiv innebærer både kunnskaper om urfolk og urfolks situasjon og evnen til å se eller forstå fra urfolk sitt ståsted.
Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring
«Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring».
Overordnet del (identitet og kulturelt mangfold)
«urfolksperspektivet»
Nytt for fagfornyelsen: "Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv (Identitet og kulturelt mangfold)."
"Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. (…) Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner."
Kobling mellom samer og norsk kulturarv
Overordnet del slår fast at samene er Norges urfolk og at dette medfører klare forpliktelser for skolen. Rettighetene til samiske elever er styrket, det samme er betoningen av at alle elever i den norske skolen skal ha kunnskaper om samiske forhold.
Samer i dag
Primordialism is the idea that nations or ethnic identities are fixed, natural and ancient. Primordialists argue that individuals have a single ethnic identity which is not subject to change and which is exogenous to historical processes.
Konsekvenser av minoritets/ fornorskningspolitikken:
Mistillit til stat og overvåkning/ registrering.
Spørsmål om hva en gruppe er og om det befester status som annerledes
Ulike syn på hvorvidt, hvordan og av hvem kulturtiltak skal utformes og forvaltes.
Spørsmål om representasjon: forvaltning av midler
Diskrimineringen fortsatte etter politikken offisielt var avsluttet.
Større forskjeller innad i gruppene.
Fornorskningspolitikken ovenfor samene
Tre faser i forskningen av samer i Norge (se tidslinje øverst)
Kulminasjonsfasen, 1905 - 1950
Konsolideringsfasen, 1870- 1905
1900- tallet: midlene til fornorskningstiltakene økte. Flere internatskoler og forbud mot samiske og kvenske lærere.
Fornorskningspolitikken skjerpes pga. blant annet stor finsk i Øst- Finnmark. Tiltakene fikk manglende virkning.
Internatskoler: Alle samiske og kvenske barn skulle lære å snakke, lese- og skrive norsk. Internatskolene ble viktige institusjoner for å fremme norsk språk og kultur.
Overgangsfasen, 1850-1870
Særlig rettet politikken seg mot samer i overgangsdistrikter. Det innebar undervisning i norsk + "opplysning."
Johan Sverdrup fra Stortingets talerstol, 1863: "Den eneste redning for lapperne er at de absorberes i den norske nasjonen."
Både statlige og private aktører stod for fornorskningen
Samene som urfolk
6 februar : nasjonaldag
Samiske kulturelementer
Folkediktning/ folkekunst
bl.a gåter
Personnavn/ slektskapsnavn
Fornorskingen av de samiske navnene i Finnmark var en form for kolonisering. Det var et viktig politisk virkemiddel for å hevde herredømme over området, og hadde en spesiell rolle i assimileringspolitikken. Se kilde: https://forskning.no/historie-kulturpolitikk-etnisitet/samiske-navn-ble-fortiet/967165
Språk: I Norge er det i dag tre samiske språk som fortsatt er i bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Tradisjonelle samiske klær
Duodji: Tradisjoenlt håndverk, laget av natur (kniver, sølvkunst, klokker osv)
Ornamentikk
Joik- folkemusikk:
Den samiske folkemusikken (Joik og alkohol ble satt i sammenheng)
Samenes førkristne religion: Den gamle samiske religionen var sjamanistisk, det vil si at sjamanen, noaiden, hadde en sentral posisjon som forbindelsesledd mellom menneskene og gudene eller åndeverdenen. Ved hjelp av sin goavddis (sjamantromme eller runebomme), en tromme med påmalte tegninger, kunne han spå om fremtidig jaktlykke, om folkenes ve og vel, og på en måte fungere som åndelig leder.
Til en viss grad kan man nok også si at religionen var animistisk i den betydning at man anså naturen for å være besjelet, slik man også finner det hos mange andre naturfolk.
Hvem er same?
Samer som ikke føler seg som samer
§ 7.Innføring i samemanntall
De som oppfyller stemmerettsvilkårene etter §
5, og som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same og som enten
a)
har samisk som hjemmespråk eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i samemanntallet,
kan kreve seg innført i samemanntallet i
bostedkommunen.
Et narrativ har blitt institusjonalisert
Status som urfolk i 1990: Norge sluttet seg til ILO- konvensjonen om urfolks rettigheter
Kap. 9 i pensum
