kapittel 8 Læring

Mer av detta

Psykologien frem til idag

av Christina Fredvig- Erichsen

Læring vs. undervisning

av Eva Reppe

Psykisk kopi 1

av Nina Hammer Hammer

samspillsvansker

av Hege Kristin Brattøy

kapittel 8 Læring

Læring som atferd: Klassisk og operant betinging

OPERANT BETINGING

gjerne nevn eksempelet til skinner der han trener fugler rotter og andre dyr ved at når de gjør en spesiel handling så får de mat også lærer de hvordan de skal få mat.

B.F. Skinner er kjent for sitt arbeid med å utvikle teorien om operant betinging. Han mente at atferd er formet av konsekvensene som følger av den, og at belønning eller straff kan påvirke om en atferd gjentar seg eller ikke.

KLASSISK BETINGING

Det er vanlig å oppleve sammenhenger mellom ulike hendelser, altså det som kalles for assosiasjoner. For eksempel er mange unge (og voksne) opptatt av sosiale medier (f.eks. Instagram, Snapchat og Facebook). De som har utviklet sosiale medier, vil gjerne at du bruker mest mulig tid der. Derfor er det lagt opp til at du hele tiden sjekker statusen til venner som du har mest kontakt med på disse mediene. Du lærer å assosiere det sosiale mediet med spesifikk informasjon som er attraktiv for deg. I tillegg er et varsel fra mobilen i form av vibrasjon eller lyd noe vi assosierer med en ny melding som vi gjerne sjekker.

Subtopic

assosiasjon

Senere hører du den samme melodien, men i en helt annen sammenheng. Du får den samme gode følelsen, og hjertet slår fortere. Det er som om hjernen din forventer at nå blir det kyssing, selv om du bare hører en melodi. Det som har skjedd, er en assosiasjon mellom to stimuli. Kysset og melodien er knyttet sammen (assosiert). Kysset er en naturlig stimulus som gir en naturlig respons (hjerteslag og god følelse). Dette kalles ubetinget stimulus (kyss) og ubetinget respons (hjerteslag og god følelse). Melodien du hører, er i utgangspunktet en nøytral stimulus. Men når melodien blir assosiert med kysset, så vil melodien vekke de samme responsene som selve kysset. Dermed er melodien blitt en betinget stimulus som gir en betinget respons (hjerteslag og god følelse). Dette kalles for assosiasjonslæring, og er grunnlaget for det som kalles for klassisk betinging.

Se for deg at du møter en person du er tiltrukket av, og gir vedkommende et kyss. Kysset får hjertet ditt til å slå fortere, og du kjenner en god følelse bre seg gjennom kroppen. Men mens dere står og kysser, hører du lyden av en fin melodi strømme ut gjennom høyttalere i rommet. Dermed oppstår det en forbindelse mellom kysset og melodien. Denne forbindelsen kaller vi for en assosiasjon. Assosiasjonen gjør at du forbinder kysset med akkurat denne melodien.

LIKHETER OG FORSKJELLER MELLOM KLASSISK OG OPERANT BETINGING

Klassisk betinging er en passiv læringsform. Et dyr eller et menneske blir utsatt for stimuli og reagerer på disse med automatiske responser. I kontrast til dette er operant betinging en aktiv form for læring. Individet viser en respons og oppnår et resultat av dette, altså en stimulus. Derfor kalles operant betinging for R–S-læring, altså en respons som fører til en stimulus

Det er altså nyttig å skille mellom klassisk og operant betinging. Klassisk betinging handler om at en stimulus som i utgangspunktet er nøytral (f.eks. en lyd), blir assosiert med en stimulus som produserer en naturlig respons (mat som gir spyttutskillelse). Når denne assosiasjonen har skjedd, så vil den tidligere nøytrale stimulusen (lyden) produsere samme respons som maten. Det har altså foregått en assosiasjon mellom lyden og maten, det vi si en assosiasjon mellom to stimuli. Fordi begge stimuliene produserer en respons, kalles ofte klassisk betinging for S–R-læring.

Å REDUSERE ATFERD MED BRUK AV STRAFF

negativ straff

Straff kan også innebære å bli fratatt et gode som følge av atferd. Eleven kan for eksempel bli fratatt muligheten til å delta på en tur på grunn av sin dårlige oppførsel. Turen er noe attraktivt (en belønning) for eleven, som eleven altså blir fratatt. Dette kalles for negativ straff.

Straff skaper forakt for den som straffer.

Straff gir kun informasjon om hvilken atferd som er uønsket, og viser ikke hvilken atferd som er ønsket.

Straff fungerer ved å undertrykke uønsket atferd. Det betyr at atferden vil gjenoppstå så fort trusselen om straff ikke lenger er til stede.

tillegg til positiv eller negativ forsterkning finnes også straff. La oss si at en elev i stedet for å vise innsats i skolearbeidet heller bruker tiden på sosiale medier. Eleven får kritikk av læreren for å bruke tid på sosiale medier i stedet for å jobbe med skolearbeid. Denne kritikken opplever eleven som noe ubehagelig og reduserer derfor tidsbruken på sosiale medier. Kritikken fungerer som en straff og reduserer den atferden som førte til straffen.

FORHOLDET MELLOM FORSTERKNING OG STRAFF

se 258 skjønte ikke det spørr mamma

Det kan være vanskelig å skille mellom ulike former for forsterkning og straff. Men det er nyttig å ta utgangspunkt i at forsterkning alltid innebærer at atferd øker, mens straff betyr at atferd reduseres. I begge tilfeller handler det om at konsekvenser av atferd er å introdusere eller fjerne en belønning eller et ubehag.

LÆRING SOM KONSEKVENSER AV ATFERD

negativ forsterkning

Men la oss si at eleven jobber hardt for å unngå å få kritikk fra læreren eller unngå dårlige karakterer. Når eleven lykkes i å unngå slike negative konsekvenser som følge av sin egen innsats, så kalles det for negativ forsterkning.

positiv forsterkning

En elev som jobber hardt med å løse oppgaver, kan få ros og god karakter fra læreren som belønning. Dette øker sannsynligheten for at eleven vil fortsette å vise innsats, iallfall så lenge innsatsen blir forsterket av læreren. Rosen og den gode karakteren er eksempler på det som kalles positiv forsterkning.

forsterkning

Både Thorndike og Skinner var opptatt av hvordan individets egen atferd førte til et resultat. Dette betyr at læring kan forstås som konsekvenser av atferd. Disse konsekvensene kan føre til at atferden gjentar seg, og enhver konsekvens som fører til økt sannsynlighet for at atferden gjentas, kalles en forsterkning.

SENTRALE BEGREPER

straff

En negativ konsekvens som følger en respons, og som reduserer sannsynligheten for at responsen vil gjentas i fremtiden.

belønning

En positiv konsekvens som følger en respons, og som øker sannsynligheten for at responsen vil gjentas i fremtiden.

operant betinging

En form for læring der en persons atferd blir påvirket av konsekvensene som følger responsen. Hvis konsekvensen er positiv, for eksempel en belønning, øker sannsynligheten for at responsen vil gjentas i fremtiden. Hvis konsekvensen er negativ, for eksempel en straff, reduseres sannsynligheten for at responsen vil gjentas i fremtiden.

respons

En persons handling eller reaksjon på en stimulus.

stimulus

Et objekt, en hendelse eller en situasjon som påvirker atferd eller kognisjon.

klassisk betinging

En form for læring der en nøytral stimulus (for eksempel en lyd eller et bilde) blir assosiert med en annen stimulus (som kan være en følelse eller en handling) som naturlig utløser en respons. Et kjent eksempel på klassisk betinging er Pavlovs hund, hvor hunden lærte å forbinde lyden av en bjelle med mat og begynte å sikle når bjellen ringte.

Mentale prosesser som inkluderer oppfatning, tenkning, problemløsning, hukommelse og læring.

atferd

En persons handlinger eller respons på en stimulus som kan observeres og måles.

læring

En prosess der atferd eller kognisjon endres som følge av erfaring eller praksis. Læring kan være eksplisitt (bevisst) eller implisitt (ubevisst).

LÆRING SOM ATFERD OG KOGNISJON

modellæring.

Men læring handler ikke bare om det vi kan observere av atferd. Du kan for eksempel se for deg hvordan du skal løse en oppgave som du aldri har utført tidligere. Oppgaven kan være å holde en tale i et selskap for aller første gang. Du kan observere en som holder tale, for eksempel på YouTube, og legge merke til hvordan en god taler løser oppgaven. Dermed lærer du ikke bare av egen atferd, men også av hvordan du oppfatter at andre utfører en oppgave. Dette kalles for modellæring.

kognisjon

Å observere andre og reflektere over hva de gjør, er en kognitiv side av læring. Kognisjon handler om våre tanker og opplevelser, altså at vi bearbeider informasjon ved å oppfatte en situasjon, tenke på den og overveie hva vi skal gjøre i situasjonen. Læring handler altså ikke bare om den atferden vi endrer på, men også om å ta til seg informasjon fra omgivelsene som iverksetter tanker og gir oss innsikt som skal til for å lykkes.

behavorisme

Hittil har vi knyttet læring til endringer av atferd. Studiet av læringsprinsipper som ligger til grunn for observerbar atferd hos dyr og mennesker, kalles for behaviorisme. Behaviorisme er en retning innenfor psykologien som handler om å forstå og endre observerbar atferd. Denne vitenskapelige retningen anerkjenner at vi også har et indre liv med mentale prosesser i form av tanker, følelser og opplevelser, men behavioristene mener at det ikke er mulig å få sikker kunnskap om dette indre livet fordi det ikke kan observeres direkte.

studiet av læringsprinsippet som ligger til grunn for atferd

KÖHLER: LÆRING SOM INNSIKT

Köhlers teori om innsikt har fortsatt å påvirke psykologisk forskning, spesielt innen kognitiv psykologi og problemløsning. Hans arbeid har også vært viktig for å utfordre tidligere antakelser om at menneskelig atferd kan forklares utelukkende ved hjelp av stimulus-respons-teorier.

Köhler utførte en rekke eksperimenter med aper, der han la merke til at aper kunne løse problemer ved å bruke innsikt. For eksempel, i en av hans mest kjente eksperimenter, plasserte han en banan utenfor rekkevidde av en sjimpanse. Sjimpansen observerte deretter et annet objekt, en boks, som kunne brukes til å nå bananen. Sjimpansen løste deretter problemet ved å bruke boksen som en krakk for å nå bananen. Köhler konkluderte med at sjimpansen hadde oppnådd innsikt i å løse problemet, og ikke bare reagert på en betinget respons.

Ifølge Köhler oppnår mennesker ofte innsikt ved å se hele problemet og deretter identifisere et mønster eller en sammenheng som fører til en løsning. Han hevdet at dette skiller seg fra andre former for læring, som vanlig assosiasjonslæring eller betinget responslæring, som baserer seg på trial-and-error.

SOSIAL-KOGNITIV TEORI: Bandura

Banduras teori har hatt stor innflytelse på utdanning og pedagogikk, spesielt innen områder som sosiokulturell læring og atferdsendring. Hans teori har også vært en inspirasjon for senere teorier om kognitiv læring og atferdsmessig endring, og har bidratt til en dypere forståelse av hvordan både indre og ytre faktorer påvirker læring og atferd.

Bandura hevdet at læring gjennom modellering skjer gjennom fire prosesser: oppmerksomhet, minne, reproduksjon og motivasjon. Han mente også at selvregulering kan bli lært og forbedret gjennom å sette seg selv mål, evaluere egen atferd og justere egne handlinger for å nå disse målene.

Ifølge Bandura, lærer mennesker gjennom å observere andre mennesker og deres handlinger. Han mente at læring kan skje gjennom modellering, det vil si at en person lærer ved å observere andres atferd og konsekvensene av den atferden. Han la også vekt på selvregulering, som er evnen til å regulere egne handlinger og atferd.

Albert Bandura er en kanadisk-amerikansk psykolog som er kjent for sin sosial-kognitive teori. Banduras teori legger vekt på viktigheten av både indre mentale prosesser og eksterne faktorer som påvirker læring og atferd.

SOSIAL-KONSTRUKTIV TEORI: Vygotsky

Vygotskys teori har hatt stor innflytelse på utdanning og pedagogikk, spesielt gjennom hans ideer om samarbeidsbasert læring og det å skape en læringsmiljø som støtter barnets sosiale og kulturelle bakgrunn. Hans teori har også vært en inspirasjon for senere teorier om læring og kognitiv utvikling, og har bidratt til en dypere forståelse av hvordan sosiale faktorer spiller en rolle i menneskelig utvikling.

En viktig del av Vygotskys teori var også begrepet om språkets rolle i kognitiv utvikling. Han mente at språk ikke bare er et verktøy for kommunikasjon, men også et verktøy for å organisere tanker og å forstå verden rundt oss.

Vygotsky hevdet at kultur, samfunn og språk spiller en sentral rolle i kognitiv utvikling. Han mente at læring ikke bare handler om å tilegne seg informasjon, men også om å forstå konteksten og mening bak denne informasjonen. Videre mente han at læring skjer i soner, der det finnes en sone for faktisk utvikling og en sone for nærmeste utvikling. Den faktiske utviklingssonen representerer hva et individ kan gjøre på egenhånd, mens den nærmeste utviklingssonen representerer hva individet kan lære med hjelp fra andre.

Lev Vygotsky var en russisk psykolog og filosof som var kjent for sin sosial-konstruktivistiske teori om kognitiv utvikling. Ifølge Vygotsky lærer barn først og fremst gjennom samhandling med andre mennesker og gjennom deltagelse i sosiale aktiviteter.

KONSTRUKTIVISTISK TEORI: Jean Piaget

Piagets teori har hatt stor innflytelse på utdanning og pedagogikk, og det har vært mye forskning gjort for å undersøke hvordan hans teori kan brukes for å forbedre undervisning og læring. Hans teori har også inspirert andre teorier om kognitiv utvikling, og hans arbeid fortsetter å være en viktig kilde til innsikt om hvordan mennesker konstruerer sin forståelse av verden.

Piaget hevdet også at barn går gjennom en prosess med assimilering og akkomodasjon for å utvikle sin forståelse av verden. Assimilering skjer når et individ bruker eksisterende mentale konsepter for å tolke nye opplevelser. Akkomodasjon skjer når et individ endrer sine eksisterende mentale konsepter for å tilpasse seg nye opplevelser.

Ifølge Piaget går utviklingen av kognitiv struktur gjennom fire stadier: den sensomotoriske stadiet (fødsel til to år), det preoperasjonelle stadiet (to til syv år), det konkret operasjonelle stadiet (syv til tolv år) og det formelle operasjonelle stadiet (tolv år og oppover).

ean Piaget var en sveitsisk psykolog og filosof som var kjent for sitt arbeid innen utviklingspsykologi, spesielt hans teori om konstruktivisme. Piagets konstruktivistiske teori hevder at mennesker konstruerer sin kunnskap og forståelse av verden gjennom aktiv interaksjon med sin omgivelse og ved å oppleve nye erfaringer.