av mari sletvold för 1 dag sedan
1
Mer av detta
Nervesystemet ditt transporterer signaler ved hjelp av kjemiske stoffer. Hvordan du føler deg (glad, trist, sløv, gira) har sammenheng med hvilke kjemiske stoffer kroppen produserer, og hvor mye. Det er særlig signalstoffene mellom nervecellene som har betydning for hvordan du føler deg.
Stoffer du får i deg utenfra kan ha stor innvirkning på nervesystemet ditt. Inntak av slike stoffer kan skje frivillig. Du kan endre humøret ditt (rusmidler), dempe smerter (medisiner) eller fremme prestasjoner (dopingmidler). Du kan også få i deg denne typen stoffer uten at du vil det slev, for eksempel ved forgiftning.
De fleste stoffer kan skade oss om vi får i oss for mye.
Man sier at et stoff er giftig når bare en liten dose skal til for at det er skadelig eller dødelig for levende organismer.
Mange giftige kjemikalier havner i naturen og kan gjøre stor skade. Særlig farlig er miljøgiftene, fordi de er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjedene.
Noen av miljøgiftene er sterke gifter som kan ødelegge nervecellene. Blant disse finner vi løsemidler som brukes til å løse opp maling og lakk, samt tungmetaller som bly og ulike kvikksølvforbindelser. Andre påvirker signaloverføringen mellom nervecellene. I denne gruppa finner vi DDT og andre sprøytemidler som er brukt for å bekjempe skadedyr i landbruket. Hos barn er nervesystemet spesielt utsatt for skader etter forgiftning på grunn av nervegifter.
Planter og dyr kan produsere giftstoffer for å forsvare seg mot å bli spist av andre. De som prøver da blir enten syke eller dør.
Det finnes mange ulike stoffer som er giftige for mennesker, bl.a. en stor gruppe som kan skade nervesystemet vårt. Slike nervegifter kan ødelegge nervecellene eller påvirke overføringen av nervesignaler.
Indianer i Sør-Amerika har lenge vært kjent til planter og dyr som inneholder sterke nervegifter. De dypper pilspissen i slik nervegift når de skal ut å jakte. Giften fører til at offeret får muskelkramper og kan lammes. Da klarer de ikke å trekke pusten, og dør.
Noen alger i havet kan inneholde slike giftstoffer. Vi kan få i oss giftene ved å spise skjell som lever av algene. Skjellene filtrerer sjøvannet for alger, og etter hvert hoper giftstoffene seg opp så skjellene blir giftige. Noen av giftstoffene gir diare, mens andre angriper nervesystemet. I verste fall kan disse nervegiftene lamme åndedrettet og føre til død.
Myndighetene har bygd opp et system for varsling når det er fare for blåskjellforgiftning, siden man spiser så mye blåskjell i Norge.
Doping er bruk av kjemiske stoffer eller metoder for å klare å presse kroppen hardere, og øke kroppens fysiske prestasjonsevne.
(Noen dopingmidler virker på hormonsystemet).
Andre virker stimulerende på sentralnervesystemet. Slike midler ar blant de første dopingmidlene som ble tatt i bruk.
Amfetamin og kokain (stimulerende) blir brukt for å klare å presse kroppen hardere under konkurranse og for å gå ned i vekt på forhånd.
Den oppkvikkende virkningen er kortvarig, men de skadelig virkningene er store og langvarige.
Heroin og morfin kan dempe smerte og symptomer på tretthet (derfor som dopingmidler). Også veldig helseskadelige midler.
Bruk av dopingmidler har lenge vært et stort problem, særlig i konkurranseidretten. Det gjøres et stort arbeid i dag for å bekjempe slik doping, og bruk av dopingmidler kan gi strenge straffer.
Mange sykdomstilstander kan behandles eller lindres ved hjelp av medisiner som virker på sentralnervesystemet. Det finnes mange slike medisiner, og de virker på mange ulike måter.
Det er først og fremst signalstoffene i synapsene mellom nervecellene som påvirkes, på samme måt som med rusmidlene. Det er ingen skarp grense mellom medisiner og rusmidler, det er bruken av dem som avgjør hvilket ord som brukes.
Mange smertestillende medisiner stanser smertesignaler som er på vei til hjernen. Beroligende midler virker også på enkelte signalstoffer mellom nervecellene, og de kan dempe angst, uro og søvnløshet.
Rusmidler er en fellesbetegnelse på alle stoffer som påvirker sentralnervesystemet og gir en rusfølelse.
Rusmidler kan gi veldig forskjellige virkninger. Eks: Oppkvikkende, sløvende. Å bruke rusmidler jevnlig kan føre til avhengighet.
(2021) Er alkohol det eneste rusmidlet det er lov å ta/oppbevare/selge til voksne over 18 år, (20 om den er sterkere enn 22%).
Alle ulovlige rusmidler regnes som narkotika.
Noen rusmidler endrer reguleringen av signalstoffer som overføres mellom nervecellene. I stedet for å bli regulert kan signalstoffene bli liggende på mottakercellen og sette i gang stadig nye nervesignaler. Dette skjer når du inntar rusmiddelet kokain eller det beslektede stoffet amfetamin.
Kokain er utvunnet av kokabusken, mens amfetamin er framstilt i laboratorier. Begge rusmidlene har en oppkvikkende og berusende virkning.
Kokain og amfetamin påvirker reguleringen av dopamininnholdet, så det blir mer dopamin i hjernen. Da stiger lykkefølelsen hos den som har tatt inn rusmidlet.
Men samtidig reduseres hjernens naturlige produksjon av dopamin. En rusmiddelbruker som slutter med kokain eller amfetamin, mister følelsen av å ha det bra, og blir lett deprimert. Slike rusmidler er derfor sterkt avhengighetsskapende.
Overdose av disse stoffene gir økt risiko for hjerneblødning og hjerteinfarkt. Inntak av kokain har ført til mange dødsfall, inkludert unge.
Dopamin
Det naturlige stoffet dopamin er et belønningsstoff i hjernen, som frigjøres når du har gjort noe bra. Det gir en følelse av velvære og glede.
Partydop er en fellesbetegnelse på flere stimulerende rusmidler som kan gi sterk lykkefølelse og hallusinasjoner. Dette skyldes at de får hjernen til å produsere mer av to signalstoffer (serotonin og dopamin).
MDMA (ecstasy) er framstilt av amfetamin. Virkningen er uforutsigbar. Noen eksempler: Man kan bli "gira", få sterke følelser som kan svinge sterkt, stoffet kan virke på temperaturregulering og væskebalansen (kan føre til feber og heteslag).
Risikoen for varig skade er også stor. Selv om en prøver MDMA bare én gang, kan det være nok til å gi store psykiske problemer og varig fare i hjernen.
Hjernen produserer flere stoffer som kan lindre smerte, bl.a. endorfiner.
De narkotiske stoffene opium, morfin og heroin kommer fra opiumsvalmuen. De har den samme virkningen som endorfiner, fordi de binder seg til nervecellenes mottakere. Brukeren får en intens følelse av velvære og rus, og smertelindring. De brukes derfor som medisin ved kraftige smerter, men er sterkt vanedannende og virker sløvende.
Problemet er at hjernen senker produksjonen av de naturlige endorfinene ved gjentatt bruk av de narkotiske stoffene. Dette fører til smerte og et sterkt ubehag. Da frister det ofte å få i seg mer og videre bruk fører ofte til avhengighet.
Endrofiner
Endorfiner er naturlige signalstoffer som stanser nerveimpulser på vei til smertesenteret i hjernen.
De som trener mye, kan oppleve at de føler mindre smerte, fordi nervecellene øker produksjonen av endorfiner.
Cannabis er et fellesnavn for flere narkotiske stoffer som kommer fra en type planter av arten hamp. Hasj er laget av plantevæsken, som er presset sammen til klumper. Marihuana kommer fra tørkede blomster og toppskudd hos hunnplanten.
Den vanligste måten innta cannabis på er ved å røyke det. Da kommer stoffet som gir rusvirkning (THC), ned i lungene og ut i blodet. Derfra kommer det i kontakt med noen av nervecellenes mottakere, slik at nervesignalene blir påvirket. Det fører til en rus som gir oppstemthet og en følelse av å sveve. Det kan gi hallusinasjoner (sansebedrag).
Cannabis kan virke sløvende. Røyking av hasj og marihuana øker dessuten risikoen for lungekreft. Om man inntar cannabis i en lengre periode, blir noe av signaloverføringen mellom hjernecellene endret. Det kan gjøre deg avhengig. Cannabis er er ulovlig rusmiddel i Norge (2021).
I likhet med alle andre avhengighetsskapende rusmidler virker cannabis enda sterkere på belønningssystemet i hjernen enn naturlige belønninger som mat, sex eller gode resultater.
Alkoholen etanol er det vanligste rusmiddelet i vår verden. Etanol finnes bl.a. i brennevin, rusbrus, sider, øl og vin.
Etter at alkohol er drukket og tatt opp i blodet, kommer stoffet lett forbi den barrieren som vanligvis hindrer stoffer i å komme inn i hjernen. Der kan det påvirke sentralnervesystemet på flere måter.
Noen signaler mellom nervecellene blir forsterket, andre blir dempet. Derfor kan alkohol både være oppkvikkende og sløvende. Virkningen er individuell. De vanligste symptomene på alkoholrus er humørendringer, og stemningen stiger, den kritiske sansen sløves, konsentrasjonsevnen og korttidshukommelsen svekkes, mens impulsivitet og aggresjon kan øke.
Alkohol kan også føre til forgiftning av lillehjernen, slik at muskelkontrollen blir dårlig (sjangling og snøvling). Inntak av store mengder alkohol kan føre til brå død, også blant unge.
Koffein fins i kaffe, te og energidrikker +. Koffein virker oppkvikkende og er avhengighetsskapende. Koffein blokkerer effekten av et signalstoff som gjør deg trøtt. Man kan føle seg mer våken et par timer etter man har dukket det, og man kan få økt puls og problemer med å sovne på kvelden.
Nikotin er et stimulerende stoff, som vanligvis inntas ved snus, eller ved å røyke tobakk. Før du har trukket inn litt røyk tar det bare 10 sek til nikotinet kommer fram til hjernen. Der etterlikner det et naturlig signalstoff som bidrar til å frigjøre dopamin. Den økte dopaminmengden fører til velvære. Det er den viktigste grunnen til at du raskt blir avhengig av nikotin.
Røyk og snus inneholder flere stoffer enn nikotin. Disse er farlige å innta over lengre tid, blant annet fordi de øker risikoen for kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Om du får i deg koffein hver dag, vil kroppen venne seg til stoffet. For å få samme virkning som før må du øke inntaket (feks: drikke mer kaffe). Og hvis du plutselig slutter, kan du få hodepine og andre former for abstinens.
Abstinens er ubehagelige symptomer som oppstår når en brått slutter å innta et stoff som gir avhengighet.
Det periferere nervesystemet består av nervene som leder signaler fra sanseceller til hjernen og fra hjernen til muskler og organer. Det består også av alle nervene som forbinder sentralnervesystemet med resten av kroppen.
En refleks er en automatisk reaksjon i kroppen, utløst gjennom nervesystemet.
Eksempel: Brent deg på hånda:
Sanseceller i huden din oppfattet "varmen" og sendte nervesignaler innover til ryggmargen. Derfra ble signaler sendt videre opp til hjernen, men det ble også sendt nervesignaler direkte utover armen igjen. Disse nervesignalene endte i en muskel i armen. Før hjernen rakk å oppfatte at du hadde brent deg, trakk muskelen seg sammen. Dermed trakk hånda trukket unna den varme flammen. Det var ikke viljen som styrte armen, og det gjorde at reaksjonen var superrask.
Både medfødte og tillærte reflekser er automatiske reaksjoner i kroppen. Du tenker ikke over det som skjer. Men noen reflekser kan også undertrykkes av viljen. Du kan bestemme deg for å holde pusten eller å holde hånda over en glovarm flamme, selv om ingen av delene er særlig lurt.
Tillærte reflekser
Man må være konsentrert og motivert for å lære seg nye ting. For eksempel å sykle. Det tar tid, men når man først lærer det, går det å holde balansen, så du ikke velter, helt av seg selv (tillært refleks). Andre eksempler er å gå eller å svømme.
Medfødte reflekser
Svelgerefleks, griperefleks, og sugerefleks er medfødte reflekser som er helt nødvendige for nyfødte barn. Nyfødte har også en refleks som gjør at de holder pusten hvis de kommer under vann.
Flere eksempler:
Om øynene blir utsatt for sterkere lys, trekker pupillen i øyet seg sammen. Legene kan sende lys inn på øyet for å se om deler av nervesystemet virker som det skal.
De kan også slå forsiktig under kneskåla for å sjekke knerefleksen. Da skal beinet sprett opp av seg selv.
Når nervesignalene blir sendt fra hjernen, ledes de gjennom de utover ledende nervene. Signalene starter i hjernen og drar gjennom den forlengede marg og ryggmargen, videre gjennom de utover ledende nervene før de ender i en muskel, et organ eller en kjertel i kroppen.
Det selvstyrte nervesystemet
Nervene i det selvstyrte (autonome) nervesystemet mottar signaler fra den forlengede marg. Signalene sendes til de indre organene våre (feks: hjertet, blodårer og tarmer), som vi ikke har kontroll over med viljen. Vi slipper altså å tenke over eller lære oss at hjertet skal slå, og at vi skal puste.
Det viljestyrte nervesystemet
Det viljestyrte (somatiske) nervesystemet styrer de fleste kroppsbevegelsene dine. Alt du bestemmer deg for å gjøre (feks: å løfte den ene hånda di), styres av signaler fra hjernen som sendes gjennom disse nervene.
Når nervesignaler blir sendt fra et sanseorgan (feks: øyet) til hjernen, drar signalene først gjennom nerver i det perifere nervesystemet.
Signalet sendes gjennom de innover ledende nervene, som står i kontakt med ryggmargen. Derfra sendes de videre opp til hjernen.
Den forlengede marg ligger rett under hjernen. Den inneholder sentre som er selvstyrte. For eksempel pusting, hjerterytme, blodtrykk, fordøyelse og andre livsviktige funksjoner i kroppen styres fra sentrene i den forlengede marg.
Ryggmargen ligger inni ryggsøylen og er et bindeledd mellom sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Det er kroppens kommandosentral.
Hele vår personlighet og alle våre bevegelser styres fra hjernen. Det er her våre tanker, følelser, bevissthet og drømmer oppstår.
Storhjernen
Den største delen av hjernen. Den som skiller oss fra dyr. Storhjernen er den delen av hjernen som har evnen til planlegging, kommunisering ved hjelp av språk og å fantasere.
Hjernebjelken
Venstre og høyre hjernehalvdel har to veldig like oppgaver, men samarbeider ved hjelp av hjerne bjelken. Den fungerer som en signalbro mellom hjernehalvdelene.
Høyre del
Høyre hjernehalvdel er vanligvis "den kreative". Ideer og fantasier, musikk og bilder blir skapt i denne hjernehalvdelen. Mønstre blir satt sammen til. Den høyre del av hjernen styrer den venstre del av kroppen. Hvis du skriver med venstre hånd, er det høyre hjernehalvdel som styrer den hånda.
venstre del
Hos de fleste mennesker er den venstre hjernehalvdelen "den logiske". Dvs. at den styrer regning og løsning av problemer ved hjelp av logikk. Den styrer også språk, lesing, skriving, uttale av ord og bevegelsene i den høyre delen av kroppen.
Om du skriver med høyre hånd, er det venstre del av hjernen som styrer hånda.
Hjernebarken
Hjernebarken ligger ytterst i storhjernen. Den består av mange lag tettpakkede nerveceller. Hjernebarken er spesiell for mennesket fordi overflaten er så stor. Den er bulkete og får på den måten plass til mange flere nerveceller enn om den hadde vært glatt.
Hjernebarken inneholder en rekke hjernesentre som har ulike oppgaver, blant annet syn, hørsel, berøring/smak og læring. For eksempel: oppfattes synsinntrykk i synssenteret som ligger helt bakerst i hjernebarken. Hvis hjernen får en skade akkurat her, kan en bli blind.
Hjernebarken er grå. "å bruke de små grå" (tenke seg godt om).
Mellomhjernen
Hjernens forbindelse med hormonsystemet. Mellomhjernen regulerer sultfølelsen, væske innholdet i blodet ( som påvirker hvor tørst du er) og kroppstemperaturen.
Midthjernen
Midt hjernen sorterer alle sanseinntrykkene du får fra omgivelsene, og bestemmer hvilke av dem som skal komme videre til storhjernen. Uten denne sorteringen ville alle inntrykkene du får, hele tiden, kommet fram til bevisstheten. (Oppmerksom på hver eneste lyd og alt som er foran øynene dine, ville blitt veldig sliten (noen har det sånn)).
Lillehjernen
Lillehjernen hjelper deg til å samordne bevegelser og holde balansen. Om lillehjernen ikke virker som den skal, blir det umulig å skrive, spille et instrument eller stå på ski.
Langtidshukkommelse
Langtids hukommelsen kan lagre store mengder minner og kunnskap i lang tid.
Kortidshukommelse
Korttidshukommelsen kan lagre informasjon kjapt, men lite om gangen og i kort tid.
Nerveceller er celler som bygger opp nervesystemet. Deres oppgave er å motta og sende videre signaler til og fra hjernen.
Inntil vær sansecelle ligger det en nervecelle, det er den første i en kjede av flere nerveceller.
De er bygd slik at de kan raskt transportere de elektriske signalene og overføre dem til neste nervecelle.
Slik fortsetter det til signalene kommer fram til hjernens synssenter.
En nervecelle består av an celle kropp og to typer utløpere.
Flere dendritter og ett akson.
Ofte ligger mange nerveceller sammen som en bunt, som vi kaller en nerve.
En synapse er et mellomrom mellom en nervecelle og en annen nervecelle, muskel celle eller kjertel celle.
Nervesignalet må "hoppe" over synapsen fra den ene nervecellen til den neste. Det skjer ved hjelp av signalstoffer, som produseres i små blærer i enden av aksonet
Cellekroppen + flere dendritter + ett akson = nervecelle.
Signalene som nervecellen mottar, ledes inn til cellekroppen gjennom dendrittene. Cellekroppen bestemmer om signalet skal sendes videre ut gjennom aksonet eller ikke.
Dendritter er utløpere på nervecellen som leder nervesignalene inn mot cellekroppen.
Signalene som nervecellen mottar, ledes inn til cellekroppen gjennom dendrittene
Akson er den utløperen som leder signalene fra cellekroppen videre til neste nervecelle eller en annen type celle.
Det er cellekroppen som bestemmer om signalet skal sendes videre ut gjennom aksonet eller ikke.
Blæren blir tømt ytterst på aksonet. Denne blæren produserer signalstoffer i enden av aksonet.
Signalstoffer
Signalstoffer hjelper nervesignalet til å "hoppe" over synapsen til en nervecelle. Signalstoffer produseres i enden av aksonet i små blærer.
Signalstoffet beveger seg deretter gjennom synapsen til det treffer noen spesielle mottakere på en annen celle. Det fins mange ulike signalstoffer, men hvert av dem passer bare til én mottaker på neste celle ( som nøkkelen i en lås).
Nervecellene kan ligge etter hverandre i en lang kjede. Når signalstoffet blir overført gjennom synapsen fra én nervecelle til den neste, blir nervesignalet sendt videre. Signalet fortsetter slik gjennom hele kjeden.
I stedet for at signalstoff blir sendt fra en nervecelle til en annen kan signalstoff bli sendt til en muskelcelle. Da kan signalstoffet få muskelen til å trekke seg sammen.
De kan også sendes fra en nervecelle til en kjertel celle, slik at kjertelen begynner å produsere spytt, svette, hormon eller et annet stoff.
Hjelpeceller
Utenpå aksonet ligger det noen hjelpeceller. De fungerer som en slags isolasjon. Uten dem ville signalene gått nokså tregt, et par meter per sekund. (120m per sekund)
Et nervesignal er en form for elektrisk signal, men det sendes ved at små partikler med elektrisk ladning (ioner) beveger seg ut og inn av nervecellen på en bestemt måte. Når slike partikler slipper inn gjennom cellemembranen, vil den reagere med å slippe inn partikler rett ved siden av også. Slik fortsetter det bortover i nervecellen, så det blir en kjedereaksjon.
Kjedereaksjon
Kjedereaksjon er en prosess som fortsetter av seg selv når den først er satt i gang.
Et nervesignal er en form for elektrisk signal, men det sendes ved at små partikler med elektrisk ladning (ioner) beveger seg ut og inn av nervecellen på en bestemt måte. Når slike partikler slipper inn gjennom cellemembranen, vil den reagere med å slippe inn partikler rett ved siden av også. Slik fortsetter det bortover i nervecellen, så det blir en kjedereaksjon. Denne kjedereaksjonen skaper nervesignalene.
Celler som kan oppfatte sanseinntrykk
og sørger for at infoen sendes til hjernen
Sanseinntrykk= lys, lyd, lukt, smerte, varme, berøring.
Det er millioner av sanseceller i netthinnen bakerst i øyet som oppfatter bildet av for eksempel bokstavene du leser. Slik er det med alt du ser. Lysstrålene slipper inn i øyet gjennom pupillen, hornhinnen og linsen før de treffer netthinnen. Der blir det dannet et klart bilde. (denne informasjonen blir sendt videre til hjernen med nerveceller, slik at vi oppfatter det vi ser).
Sansecellene omdanner lyset til elektriske signaler. Jo sterkere lyset er, desto flere signaler sendes per sekund.
