Postholm et al. Kap. 3 - Overgangen fra barnehagen til skolen

Mer av detta

Identitet8a

av Ida Schrøder-Hope Schrøder-Hope

kapittel 8

av Amelia Anastazja Klyta Klyta

Arbeidstidsavtalen

av Øyvind Brun

Observasjon

av Sondre Granås

Postholm et al. Kap. 3 - Overgangen fra barnehagen til skolen

Barnehagens siste år og første trinn i skolen

Opplæringsloven 2018: skolen forpliktet til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen

Innholdet i skolehverdagen på småtrinnet kritisert for økt fokus på nasjonaleprøver, grunnleggende ferdigheter, språktesting og aferdsregulerende metoder

Disse endringene har verken ført til noe høyere kompetanse eller sosial utjevning

Etter Pisa 2001 -> LK06 satt i gang og satsing på grunnleggende ferdigheter skulle testes gjennom nasjonale prøver

Reform 97; senket skolealder fra 7 til 6 år, ville tilrettelegge for alderstilpasset og lekebasert tilnærming på småtrinnet (bygge på barnehagen og førskolepedagogikkens barnesyn)

Hva vet vi om skolestart og aktiviteter i første trinn?

Sentral form i helklasseundervisning er lyttekrok

Læreren oftest snakker hele tiden i helklasseundervisning, barns deltakelse skjer med tillatelse eller noen ganger at barnet selv tar ordet

Veksling ofte mellom helklasseundervisning hvor læren tar en undervisende og aktiv rolle, etterfulgt av individuelt arbeid. i par eller smågrupper hvor læreren inntar en mer veiledende rolle og sirkulerer mellom elevene

Skoledagen er skjermalagt med tanke på arbeidsøkter og pauser. Arbeidsøkter lengre enn pausene, og ofte faste sitteplasser

Barn må delta i større grupper enn på barnehagen

Pedagogiske fagmiljøer: Opptatt at skolen skal tilpasse seg barnas behov ikke omvendt

Organisering i første trinn

Turdager: barna kan bestemme innholdet og leke fritt. Utearealet = mer rom for lek og fri aktivitet. Innelokalene = fokus i læring og konsentrasjon

Skolehverdagen skjemalagt tidsplan, tydlig skille mellom fagene og barnas læring testet individuelt. Barnehagen: mye arbeid i fellesskap med temaer som inneholder mange fagområder.

Læreren klapper og elevene skal klappe tilbake i samme rytme

Kan snakke med læringspartner

Lære regler og forventet oppførsel tar mye del av tiden. Regler blir repetert, lytte stille mens andre snakker, motta beskjeder og følge de, sitte rolig på plassen og jobbe med tildelte oppgavene

Fokus i matematikk: tall, mengde, sortering og geometriske former. Oppgavene utført i barnas arbeidsbøker, eget arbeid og mindre grad samarbeidet

Fokus i norsk: lære å skrive bokstaver, forstå små ord og uttrykk

Barnas deltakelse i helklasseundervisningen (lyttekrok)

Vennskap ovenfor hverandre blir synlig, ytret motstand mot skolens normer og regler som ga lite rom for deltakelse

Læreren benyttet skjønn og ikke irettesatte eller kommenterte brudd på reglene

Visuelle miljøet ga annledningen til å samhandle via visking, gjenta hverandres svar for å vise felles kompetanse og allianser, og støtte opp hverandre hvis læreren ikke forsto

Klassestudier pekt på at barna er lyttere som får svare på lukkede og kjente svar

For mulighet på innflytelse på det faglige innholdet. To deltakerposisjoner: lytter og svare på kunnskapsspørsmål

Norsk studie: vist at forventningene til barnas deltakelse i lyttekrok gjaldt både å beherske kroppen og å delta verbarlt

Klare forventninger om hvordan barna skulle delta i lyttekroken

Barna skulle sitte i ro. være stille og lytte, rekke opp hånden for å vise tegn at de forsto eller stille spørsmål, samt vente med å snakke til de ble tillatt

Lyttekroksamlinger gjennomført i åpne og visuelle landskap hvor barna kan følge hverandres handlinger, som i bhg

Overgangen til skolen i lys av LK20

Lytte til barns egne erfaringer og perspektiver kan gi verdifull innsikt i hvordan de opplever og ønsker at overgangen skal være

Mer lek bidrar til at det minner mer om bhg, kan være med å gjøre overgangen mer meningsfull, gjenkjennbar og aldertilpasset

Mulighet for å lage gruppearbeid, jobbe i ulikt tempo og bruke barnas egne interesser i arbeidet. Lettere å tilpasse enn smalere individuelle mål som skal nås.

Fokus på mer lek og praktisk-etiske fag i skolen, noe som kan åpne for mer prosessorienterte oppgave med ekspressive læringsmål

Hvis læreren har kjennskap om aktivitetene fra bhg kan de bygge videre på de samme temaene

Større muligheter for prosjekter på tvers fag. Åpning for tema- og prosjektarbeid som ligner på bhg, større grad medbestemmelse i innhold og organisering

Likheter og ulikheter i barnehage og skole for barns deltakelse

I Skolen

Kroppslig frihet mer begrenset

Formål i skolen gitt av lærerplanen

Rommene møblert på møter som innbød til lite variasjon i arbeidsmetoder

Fokus på regler og forventet oppførsel

Induviduelle perspektivet i forgrunnen, læreren styrer aktivitetens og undervisningens form og innhold i første trinn

I Barehagen

Barna kunne få ansvar om å lede og fullføre aktiviteter og oppgaver, da inntok barnehagelærerne veiledende roller

Mulighet til å innvirke innholdet i aktivitetene med egne interesser, humor, kreativitet og gjennom samarbeid

Barna sammen i gruppe hvor alle deltar aktivt og samtidig. Hjelpe hverandre og fellesskap sentralt

Hva vet vi om skoleforbredende aktiviteter i barnehagen?

Øve på sosiale og praktiske skolerelaterte ferdigheter

Varierte aktiviteter inne i barnehagen, i uteområdet og i nærområdet

Lek og omsorg bærende elementer, og barnets interesser utgangspunkt for organisering av aktiviteter

Forberedende aktiviteter: skolebesøk og møte med fremtidige lærere, estetiske og tematiske prosjekter, aktiviteter med bokstaver, tall og former, samt utvikling av sosiale ferdigheter og vennskap

Ment for å skape et sosialt fellesskap mellom barna som skal starte sammen på skolen, og utvikle sosial og faglig kompetanse

Skolehverdagen på første trinn

Norske og internasjonale studier: sammenheng mellom aktiviteter og arbeidsformer før og etter skolestart er positivt for å fremme god overgang

Men flere studier viser til at det er for få gjenkjennbare aktiviteter og arbeidsformer for barna som starter i 1.klasse

Veksling mellom undervisning i helklasse, individuelt og arbeid i par eller smågrupper

Organisert med arbeidsøkter og friminutt

Fokus på skoleforbredende aktiviteter

Samle de eldste barna i "skolestartergrupper" som er sammen et par ganger i uken for å drive med ulike aktiviteter før de starter på skolen

To diskurser

Pedagogiske fagmiljøer: for lite lek og aktive læringsformer og for mye fokus på opplæring og måling på grunnleggende ferdigheter på 1.trinn

De løfter fram vennskap, lek, sosiale ferdigheter og gode relasjoner til voksne er betydningsfullt i overgangen

Økt læringsutbytte og effektivisering av utdanningen, for å gjøre Norge og barna konkurransedyktige.

Forslag om: Ytterliggere senket skolestart, fleksible løp der de modne barna kan starte tidligere på skolen, konkrete læringsmål eller lærerplan for de eldste barna i barnehagen

Barnas deltakelse i skoleforberedende aktiviteter

Aktivitetene organisert i et "synlig miljø" hvor alle kunne se hverandre, og "reglene" legger opp for samhandling.

Verdier og organisering viktig for barnas deltakelse. Gjennom organisering i helgruppe og med felles mål kom verdier som inkludering, samarbeid og støtte til uttrykk hos barna og de voksne