Kategorier: Alla

av Maha Kameran Rafeeq Rafeeq för 6 årar sedan

266

samfunnsfag

På 1600-tallet fikk norske bønder muligheten til å kjøpe gårdene de dyrket, noe som var en betydelig endring fra tidligere tider. Under enevoldstiden, spesielt etter 1660, måtte kong Fredrik III gi mange norske gårder til rike danske borgere for å betale gjeld pådratt under krigen mot Sverige.

samfunnsfag

Bøndene i Norge fikk kjøpe gårdene de drev.

Da ble Kristian 4. den største jordeieren i Norge

Før reformasjonen i 1537 fikk Kristian 4. all den jorden kirken eide

Bøndene ville eie gårdene sine for da kan de hogge ned skog hvis gården hadde skog.

Dere husker kanskje da kongen fikk all jorda kirken eide

De kunne og arve gården hvis de eide den.

Mange bondefamilier ville kjøpe gårdene for å slippe å betale leieavgifter.

De rike borgene solgte gårdene til de norske bøndene som drev dem

Borgene tjente mer penger på enn å eie gårder.
For pengene de fikk, kjøpte de bergverk, sagbruk eller skip som kunne seile til utlandet og hente varer til Norge.

Etter 1660 ga Fredrik 3. mange av de norske gårdene sine til noen rike danske borgere.

Pengene hadde gått til våpen og  soldatlønn under krigen mot Sverige.
Han var nødt til det fordi han hadde lånt penger av dem.

Og hvis de eide en gård var bondefamilien trygge

De som eide jord ble kalt jordeiere

Og de ville eie bergverk, sagbruk eller skip

Men bondefamiliene ville heller kjøpe gårdene sine.

I den tiden syntes folk det var tryggere å selv eie.

I enevoldstiden var det lov at bøndene  kunne kjøpe den jorden de dyrket.