Ideologi

更多类似内容

Den Kalde Krigen (ekte versjon)

由Furqan Muhammad Azim Azim

Den industrielle revolusjon

由Stella Melina Vingelsgaard Vingelsgaard

Analyse - episk dik

由Ragnar Osdal

Oppgave 1 historie

由ATK_2004 ATK_2004

Ideologi

Kilder

Cappelendamm

Politikk WIKI

Libralisten

Notatene

Wikipedia

Partier

HØYRE

konservatisme

kapitalister

liberale

Frihet - Fordi alle mennesker er født forskjellige, med sin individuelle egenart og med personlige følelser, ideer og preferanser, er retten til liv samtidig en rett til frihet.

Ansvar - Frihet gir bare mening når den ledsages av plikten til å respektere andre menneskers rettigheter. Frihet og ansvar er to sider av samme sak. Dette forutsetter at man må leve med konsekvensene av sine valg. Velferdsstaten er vår felles forsikring. Staten skal bidra når enkeltmennesket og familien ikke er i stand til å ivareta egne velferdsoppgaver, ikke erstatte den velferd vi kan skape selv.

Mangfold - Et åpent samfunn vil alltid være preget av kompromisser og konflikter, og muligheter kan alltid utnyttes bedre. Derfor må vi ikke kjempe mot utviklingen, men hele tiden være åpne for alternativer. Bare slik kan vi sørge for at det finnes muligheter - for alle.

Trygg arbeidsplass

Kunnskap i skolen

Kvalitet og valgfrihet i helsevesenet

Raskere utbygging av vei og kollektivnett

SKOLE:

Partiet vil at elevene skal ha flere timer med norsk, matematikk og engelsk. Det skal bli vanskeligere å komme inn på lærer-utdanningen. Høyre vil gi lærere mer etter-utdanning. De ønsker også at skolen forteller elevene hvor godt de gjør det.

SKATT:

Høyre vil at det skal betales mindre i skatter og avgifter. Det skal gjøre at det lønner seg å jobbe og å skape nye arbeidsplasser.

SAMFERDSEL:

Høyre mener at Norge trenger flere, bedre og tryggere veier. Det vil partiet bruke mer penger på. I byene er det viktig med et godt system for buss og tog.

FORSKNING:

Høyre vil gi mer penger til forskning. Staten bør gi 3 prosent av inntektene sine til forskning.

HELSE:

Høyre satser på å la flere private firmaer jobbe med helse. Det viktigste er at pasientene får behandling.

FRP

librealistme

Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine.

Samferdsel

Økonomi

Skole

Familie

SAMFERDSEL:

Frp vil at staten skal bruke mer penger på veier. Veiene skal bygges uten å bruke bompenger. Frp vil ha motorvei mellom Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim.

ØKONOMI:

Frp vil forby eiendoms-skatt i kommunene. De ønsker også å ta bort avgifter på bil. Partiet vil ha færre ansatt i staten. De vil heller ikke at staten skal ha enerett på å selge noen varer og tjenester.

SKOLE:

Frp vil pusse opp skolene. Partiet ønsker at skolen skal være et sted der alle passer inn. De vil ha flere privat-skoler. Da kan hver elev velge hvor de vil gå. Frp vil at elever skal kunne lære et yrke på videregående skole. Undervisningen skal være uten mye teori.

FAMILIE:

Frp vil gi eldre rett til sykehjems-plass. Staten bør betale for dette. Frp vil også at færre skal vente på å få hjelp på sykehusene. Frp vil fjerne den nye ekteskaps-loven.

AP

sosial demokratisk

Omsorg

Utdanning

Helse

Arbeid

Økonomi

ARBEID:

Partiet vil at alle skal ha arbeid. De vil endre arbeids-miljøloven. Ap vil sørge for at flere som ønsker det, får jobbe heltid. Partiet vil hindre sosial dumping av utenlandske arbeids-takere. Det betyr at utlendinger som jobber i Norge, har rett på lik lønn for samme arbeid som nordmenn.

HELSE OG ELDRE:

Ap vil ha flere ansatte i pleie og omsorg. De vil gi mer penger til sykehusene. Slik kan flere pasienter behandles. Partiet vil fortsatt ha sykehus i distriktene. Gravide må ha muligheten til å føde nær der de bor.

UTDANNING:

Ap vil ikke ha flere private skoler. De vil at barn skal lære å lese og skrive fra første klasse. Elevene skal ha 28 timer i uka i barneskolen.

MILJØ OG KLIMA:

Ap ønsker mindre skadelige klima-gasser i Norge. Partiet vil at Norge skal jobbe for å stanse hogging av skog i verden. De vil også endre avgiftene på biler. Slik kan flere kjøpe sikrere og mer miljø-vennlige biler.

RØDT

rev. sosialisme

marxisme

Økonomi

Klima

Helse

Norge i verden

ØKONOMI:

Rødt ønsker at økonomien til kommunene skal være trygg. Partiet vil at store norske selskaper som Telenor skal være eid av staten. Kommunene skal bygge flere boliger for dem som sliter økonomisk. Rødt vil øke dag-pengene for arbeidsløse. De skal få full lønn. Rødt kjemper for at kvinner skal få lik lønn som menn. Partiet vil ha seks timers arbeidsdag.

KLIMA:

Rødt vil at flere reiser med tog og buss. Partiet vil verne hav-områdene utenfor Lofoten og Vesterålen mot olje-boring.

HELSE:

Rødt vil ha 10.000 flere ansatte i omsorgs-yrker. De vil også ta bort egen-andeler på medisiner og helse-tjenester.

NORGE I VERDEN:

Rødt vil hente norske soldater hjem fra Afghanistan og Irak. Partiet ønsker også å stenge Utlendings-nemda. De vil lage en egen asyl-domstol. Den skal følge verdens-organisasjonen FNs regler.

VENSTRE

sosial librealisme

Hjertesak

Miljø

Kunnskap

Velferd

Skole

Småbedrifter

MILJØ:

Venstre vil satse på tog og buss. Det skal også bli billigere for folk å bruke dem. Partiet vil ha flere miljø-vennlige biler. Venstre sier nei til olje-boring utenfor Lofoten, Vesterålen og i andre sårbare områder. Partiet ønsker også å sikre sårbar og spesiell natur.

KUNNSKAP:

Venstre vil ha en skole med flinke lærere. Partiet mener at lærere skal ta ett år med videre-utdanning. Venstre vil gjøre det vanskeligere å komme inn på lærer-utdanningen. De vil satse mer på forskning. Partiet vil også gjøre det enklere å starte og drive en bedrift. Venstre ønsker at bedrifter som forurenser, skal betale mer i skatt.

VELFERD:

Venstre støtter at folk skal få helsehjelp nær der de bor. Partiet vil gi kommunen større ansvar. Venstre lover sykehjems-plass til alle som trenger det. Partiet vil også gjøre det enklere å komme til psykolog.

Hva er ideologi?

En ideologi er et tankesett av politiske eller filosofiske teorier om hvordan samfunnet bør styres.

Grunnleggende ideer med logiske sammenhenger.

Opprinnelse

Begrepet ideologi ble født i de meget kontroversielle, filosofiske og politiske debattene og stridighetene under den franske revolusjon og ervervet seg flere andre meningsinnhold fra de tidlige dagene av Det første franske keiserdømme og til i dag.

Ordet ideologi ble skapt av Destutt de Tracy, en filosof fra opplysningstiden, i 1796 ved å sette sammen delene ide

(i nærheten av John Lockes mening av begrepet ide) og logi.

Han benyttet det for å referere til et aspekt av hans «ideenes vitenskap» (til studiet i seg selv, ikke emnet for studiet).

Han adskilte tre aspekter: ideologi, generell grammatikk og logikk, og betraktet respektivt subjektet, midlene og årsakene for denne vitenskapen.

Han argumenterte at blant disse aspektene er ideologi den mest generiske begrepet ettersom «ideenes vitenskap» også inneholder studiet av deres uttrykk og deduksjon.

To Ideologier

Det finnes utallige ideologier i verden, men alle er en variant av eller befinner seg i en undergruppe av en større, bredere ideologi.

Når man har sporet opp grunnleggende trekk og drevet kildesøking til en gitt ideologi lenge nok, kommer man frem til at det bare kan eksistere to ideologier: Individualisme og kollektivisme.

Kollektivisme

Kollektivisme betyr at et individ må bøye seg for en eller annen form for autoritet. Denne ideologien legger vekt på gjensidig avhengighet mellom individer i en form for kollektiv gruppering, og at denne grupperingen prioriterer gruppens mål over individets mål.

I stedet for å være et mål i seg selv, har individet blitt et redskap for andres mål, med påskudd om at det er til det “felles beste”. Dette eksisterer i mange ulike varianter, med forskjellige grader av en tilnærming til individuell frihet.

Kollektivisme er den formen for ideologi som har vært soleklart mest dominerende i løpet av menneskehetens historie. Tidlige steinaldersamfunn satte gruppens mål over individets mål, og det samme har skjedd under monarkier, føydalisme, fascisme, kommunisme, sosialisme, nazisme, sosialdemokrati, konservativisme, islamisme og så videre. Lista er lang.

Individualisme

Individualisme innebærer at hvert individ er et mål i seg selv og ikke kan bli ofret for et høyere mål. Et individ er ukrenkelig og har rett til å leve i fred, så lenge det lar andre individer leve i fred.

Ekte individualisme kan kun eksistere i ren form, og dette er via liberalisme slik det er definert på denne nettsiden. Grunnen til dette er fordi individet enten har full råderett over eget liv, eller så har han eller hun det ikke. Så enkelt er det.

Individualisme har gitt grobunn og inspirasjon for flere andre underideologier, slik som libertarianisme, anarkisme, sosialliberalisme og så videre, men disse ideologiene inkluderer elementer av eller konsekvenser som fører til ulike grader av kollektivisme, og kan derfor ikke regnes under individualisme.

Forskjellige typer ideologier

Kapitalisme

Økonomisk system der bedriftene eies og styres av private (markedsøkonomi)

Fri konkurranse bestemmer pris og etterspørsmål.

Privat eiendomsrett er viktig.

Fascisme

Samfunnet styres av organisasjoner og yrkesgrupper.

Militarisme.

Førerdyrkelse.

Anti-kapitalisme

Anti-individualisme

Kommunisme

Klasseløst samfunn der det ikke er forskjell mellom folk.

Ikke privat eiendomsrett (Staten/folket eier alt)

Godene fordeles likt

Samfunnet styres av arbeiderne.

Sosialisme er ett annet navn på kommunisme.

Anarkisme

Statsmaktenskalfjernes.

Enkeltmennesketerviktig.

Stor tro på enkeltmennesker og det gode i menneskene.

Skeptisk til autoriteter(sjefer)

Libralisme

Enhver er sin egen lykkes smed.

Hvert menneske er ansvarlig for egne handlinger.

Privat eiendomsrett er viktig

Fri konkurranse.

Nasjonalsosialisme

Nazisme

Førerdyrkelse

Enkeltmennesket er uviktig-fellesskapet er alt.

Sterk stat som sørgerfor alle fra vugge til grav.

En stor nasjon som vokser gjennom militarisme

Raselære

Konservatisme

Forandre for å bevare

Målet er å bevare tradisjoner, kultur og religion.

Frihet under ansvar.

Privat eiendomsrett

Generell

Klasseideologi

Generasjonsideologi

Kjønnsideologi

Raseideologi