Etter Norges frigjøring frå Danmark i 1814, vart dansk halde fram som skriftspråk, noko som førte til ein intens språkstrid. På 1800-talet var nasjonsbygging sentral, og å utvikle eit eige norsk skriftspråk vart eit viktig tema.
det finnes ulike aktører som "Norges Mållag" og
"Riksmålsforbundet" som kjemper for å nynorsk og bokmål.
vi har også "Språkrådet" som jobber for å utvikle begge målformene.
fokuset ligger nå på å bekjempe domenetap
ved å bevare det norske språket i et mer globalisert samfunn.
det å beskytte språket mot et mer engelsk liknende språk har vert forkus
frem til idag har språkstriden sunket sammenliknet
med hvordan det var på starten av 1900 tallet
Knud Knudsen
Knudsen sto for en gradvis fornorskning av dansken.
han vær selv lærer og følte det var navskelig for elvene
å lære seg det dankse skriftspråket. han idee gikk ut på å
et et norsk skriftspråk ikke kunne tvinges frem og skulle være talemålsnær. men det skulle skje naturlig og gradvis.
Knudsen ginn inn for en ortofon skrivemåte,
det vil at skriftspåket mes mulig skulle følge talemåten.
Knudsen mente også at skriftspråket skulle ta utgangspunkt i "den dannede dagligtale". (språket som ble brukt i høyere samfunnsklasser, altså eliten)
Ivar Aasen
sunnmøringen ønsket å konstruere et skriftspråk
med utgangspunktet i talemålet. han mente som mange andre nordmenn at Norge måtte ha et selvstendig skriftspråk. ordene tok utgangspunkt i hvordan talemålet var før dansketiden og norrønt. for han betydde dialketene det oppriktige norske, de ekte. og de som hadde endret seg minst i forhold til norrønt ble grunnleggende når han skulle skape et skriftspråk
Åsen reiste rundt i landet of samlet opplysninger om
de norske dialektene. han ga ut bøker som ga en oversikt over norsk grammatikk og ordforråd.
SAMMNORSK
samnorsk var den grunnleggende ideen i norsk språkpolitikk
som oppsto gjennom store deler av 1900 tallet. og gikk ut på en sammensmelting av det som vi idag kaller for nynorsk og bokmål.
etterhvert forsvant smanorskstanken. mange tilhengere av nynorsk mente de hadde mistet mye av sine særpreg som følger av tilnærmingen mellom målformene. og mange startet åtvile på tilnærmngspolitikken. den skulle være en løsning på striden men nå hadde den skjerpet motsetninger mellom nynorskfolk og bokmålsfolk
1951: det var da foreldreaksjonen mot samnorsk startet.
det var en slags motstandsbevegelse mot samnorskstanken. andre verdenskrig førte også til en tanke om forsoning når det gjaldt språket. og i 1953 det var arrangerte underskriftskampanjer for at barna skulle få nye lærebøker
1938: her kom høydepunktet for samnorskstanken, språket ble mer radikalisert og de gramatiske reformene nærmet seg hverandre pga AP som også brukte sin politiske regjeringsmakt til å endre på språket. mange reformer som tidligere var valgfrie ble nå obligatoriske
1917 tallet: tilnærmingstanken fantes i rettskrivingsnormene fra 1917 og i årene mot andre verdenskrig. tanken om sammenslåing av målformene ble stadig mer aktuell i starten av 1900 tallet.
i 1930 årene begynnner språkstriden
det kom ulike retninger under språkstriden, hvordan man skulle lage dette nye skriftspråket var det store spørsmålet som mange var uenig i. og det var særlig to personer som markerte seg. Nemlig Wergeland og Munch
det var også enn mann som het Sebastian Wellhaven
som ønsket å beholde dansk som skriftspråk. Men hans ide
var sterkt uønsket blant befolkningen.
målreisningslinja: her var det P.A Munch som ville ta utgangspunkt i en dialekt som liknet det norrøne språket
fornorskningslinja: Henrik Wergeland ønsket å fornorske
ved å ta inn flere norske ord og utrykk fra talespråket og inn i skriftspråket. det anses som et demokratisk projekt
Norge ble frigjort fra Danmark i 1814
i nasjonsbyggingen på 1800 tallet startet kampen om å skape
et nytt norsk skriftspråk, for å skape en ny norsk idenitet
her oppsto det en demokratiseringsprosess hvor
bøndene gradvis overtok makten fra de mektige embetsmennene
og selv omNorge var blitt frigjort var dansk fortsatt
skriftspråket og det ville folk gjøre noe med
det kom ulike retninger i språkstriden, hvordan skulle
vi lage et norsk skriftspråk var de store spørsmplet
