Psykologien frem til i dag
Psykologien fra 1750
Empirisme og assosiasjonisme
all kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom sanse inntrykk
Bevisstheten er tilgjengelig for observasjoner noe som ble utgangspunktet for psykologien fra 17-1800-tallet.
Decartes mente sjenels innhold ble uttrykt gjennom det vi kunne være bevisst om, det vi kunne tenke på.
Fakultetspsykologi
sjelelivet beskrevet etter hvilke evner eller krefter sjelen hadde
Forlatt beskrivelse: sjelen delt i tre områder; intellekt, følelse og vilje
disse kreftene delt i to hoveddeler
irrasjonell del: drifter, følelser og vilje (religiøse lengsler og ønsket om noe helt og fullkomment)
rasjonell del: erkjennelsen (kan vite, innse og forstå)
Middelalderen og renessansen 500-1500 e.Kr
Hvilke kunnskaper trenger vi for å kunne forstå menneskets tanker og handlinger?
To forklaringer brukt
vitalisme og dualisme
reaksjon mot det mekanistiske synet
la stor vekt på forholdet mellom kropp og sjel
atskilte delersom må ses i sammenheng
avhengig av hverandre og eksisterer i et gjensidig forhold til hverandre
René Descartes
hevdet at alt liv inneholder en energikilde, sjelen og at sjelen har i seg aktive krefter som ikke kan forklares
mekanisme
Trodde at menneskelig atferd kunne uttrykkes gjennom naturvitenskapelige lover
Hjertet, tidligere beskrevet som "sjelens bolig" ble nå sett på som en sentral del av blodomløpet
Alt som skjer i verden, også menneskelig atferd kan forklares ved at et menneske er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover
Fra 1300 tallet ble sjelens betydning igjen viktig
De lærde prøvde å forså betydningen
Antikken 700 f.Kr-500 e.Kr
Aristoteles 384-322 f.Kr
sjelen har begrenset frihet, kropp og sjel som en helhet
Platon 427-347 f. Kr
kropp og sjel atskilt, fri sjel
Sokrates 470-399 f.Kr
sjelen er evig
rundt 1850
Abnormalpsykologi; studiet av avvik i atferd, tankemønster og følelser. F.eks hysteri.
Psykologi mer enn bare studiet av atferd?
Freud, Psykoanalysen - gjorde studiet av personligheten viktig
Funksjonalismen; psykologene var opptatte av hvilke handlinger og dermed hvilken atferd som fungerte best i forskjellige sammenhenger og hvilken funksjon ulike reaksjoner og ulik atferd har til hverandre
Alfred Binet utarbeidet intelligenstester og brukte statistikk til forklaring.
Francis Galton studerte fysiske og psykiske variasjoner hos mennesker. Arv eller påvirkning?
stilt andre og mer vitenskapelige krav til kunnskap
Påstander må testes, gjerne gjennom flere forsøk. Disse deles med andre for etterprøving
1900-1950
Gestaktpsykologien ; grunnlagt i Tyskland
Mente vi ikke kan oppfatte omgivelsene som en sum av enkle enheter, men som organiserte helheter
Assosiasjonismen som utgangspunkt
Atferdpsykologien (behaviorismen)
John B. Watson (1878-1958) grunnla atferdspsykologien.
Sanseinntrykk (stimuli) og den atferden (responser) de førte til stod sentralt
Mente all atferd kunne beskrives ut fra S-R-forbindelser slik vi ser i reflekser
la vekten på studiet av atferden
Psykoanalysen; psykologiske konflikter måtte være årsaken til nevroser (ting som pasienten ikke var klar over)
kritisert som metode fordi det ikke ble brukt eksperimenter for å utvikle den.
Drømmer, forsnakkelser og forglemmelser var eksempler på at det ubevisste var ganske viktig for personligheten.
"Kamp" mellom det bevisste og ubevisste sentrali all psykologisk utvikling.
Freud overbevist om at det ubevisste har en sentral plass når det gjelder utvikling av nevroser. Utviklet den Prykoanalytiske metoden og prøvde å finne svar gjennom samtaler.
Nærmere vår tid
teknologisk utvikling
Interessen for det ekte menneskelige i fokus
den humanistiske psykologien
Abraham Maslow
interessen økte for psykologiske spørsmål og for psykologien som fag etter 2. verdenskrig
Psykodynamisk teori
