New Map

Mere som dette

Skolen som organisasjon

af vilde setsaas

Lærerrollen

af Kristian Lie Lie

Psykisk kopi 1

af Nina Hammer Hammer

DRAGE

af Elin Kjelsaas Rogndokken

Andre del av "Klokt lederskap", av Brunstad: DODSSYNDENE I ET LEDERSKAPSPERSPEKTIV.

Siste kap. DEN KLOKE LEDER- EN MULIGHET?

TILGIVELSENS KUNST. Både å gi og få. Etikken kan ikke gi oss en ny start, det kan bare tilgivelsen. Må ALLTID være en del av et dydsetisk ledelsesprogram. Hjelpe ledere til å bli kloke ledere, til glede for seg selv og sine medarbeidere.

Vi har belyst lederskap med dyder og dødssynder, hvilke begrensninger og svakheter kan dette ha?

Krav og ideal må være, vi må drille og trene, utvikle vår klokskap, men aldri alene, alltid med en mulighet for oppreisning og tilgivelse.

DYDSETIKKEN-EN HYLLEST TIL ET BORGERLIG DYDSMØNSTER? Et lederskap sett i lyd av dydene må ikke bli for striglet og kontrollert. Skal ikke bare viser krav og anklage. I møte med det feilende mennesket nytter det ikke bare med mer etikk, mer regler eller påbud. Det er lettere å danse med ulvene enn å reise seg og forsvare dem som har tråkket feil. Her har enhver leder et enormt ansvar.

Kap 16. KJEDSOMHET/latskap-acedia

ARBEID SOM LATSKAP. Arbeid kan være uttrykk for manglende vilje til å bry seg om de viktigste relasjonene i livet. Å unngå seg selv. Dette kan uttrykke latskap i evnen til å arbeiEn leder må kjenne seg selv for at andre skal finne han, for at relasjoner og tillit kan bygges. d med seg selv og sin relasjon til andre mennesker.

FINNES DET NOEN KUR MOT KJEDSOMHET OG LATSKAP? Betydningen av relasjoner. Godt samspill med sine medarbeidere. Anerkjennelse og verdsettelse. å kjenne seg rettferdig behandlet. Takknemlighet paret med god humor. De god vaners makt og betydning,- kan også ofte overstyre følelsesmessige impulser. Et tredje moment er tillit. En leder kan få gjennomslagskraft fordi han har tillit.

HVORDAN LEDE MENNESKER SOM IKKE VIL DET DE KAN? Svært vanskelig å komme holdninger som latskap og misnøye til livs.

AVMAKTENS MAKT. Likegyldighet representerer en motmakt mot å danne forme og oppdra nye borgere. Få ting svir så mye som å bli stemplet som kjedelig. Utfordring for ledere.

I DON`T CARE. Ikke lenger blir kjedsomhet sett på som et moralsk problem knyttet itl et personlig ansvar. De som kjeder seg vil nå legge skylden å andre, eks lærere elelr foreldre eller underholdsningsprodusenter.

Knytt dette til starten av boken,- til relasjonenes betydning. Latskap og kjedsomhet fører til svekkelse av oppmerksomhet og interesse. En leder med uinteresserte medarbiedere har et problem.

Kap 15. FRÅTSERI- gula

FRÅTSING SOM OVERDREVENT KONSUM. Det er per definisjon fortærende.

KAp 14.LYST- luxuria

KAMPEN FOR BEGJÆRETS BEVARELSE. Det gjelder for en leder å utnytte drivkraften til medarbeidere, det er ikke begjæret som er problemet, men retningen å det. Mister mennesket begjær og mål, mister det seg selv.

DØDAAYNDENES KREATIVE POTENSIAL. begjær og lengsel kan virke oppløsende på relasjoner, men har også et uventet vekstpotensial,

NÅR REALSIERINGEN IKKE KAN GI DET FANTASIEN HADDE FORVENTET. Luksus bryter med menneskets evne til dømmekraft, moderasjon og selvkontroll .Akkurat det som kjennetegner dyden selvbesinnelse, og som inngår som vesentlige elementer i ethvert godt lederskap.

LUKSUS OG DEN UMETTELIGE LIDENSKAP

KAP 13. SINNE-ira

Kap 13. SINNE- ira

Å MESTRE SITT SINNE. En mestring vil være knyttet til en moden personlighet.O modenheten ligger en forsinkelse mellom følelse og handling. Selv å ikke følge sin impulsivitet er en frihet. Vi kaller noe korrigerende dyder, der selvbesinnelsen er den viktigste, hjelper oss å temme impulsiviteten. I et fellesskap er det viktig å bli enige om hvordan konflikter skal tas opp, hva som er akseptabelt.  Ijen får lederen som tolker og språkskaper en viktig funksjon.

FRYKTEN FOR DE GODE. Bitterhet tærer på dens bærer. Den gode og åpne samtalen blir borte og den forløsende latteren. Munnen lukkes, kroppen taler og til slutt en eksplosjon.Er det mulig å mestre sitt sinne?

DEN FORBITREDE LEDER.

Rettmessig sinne eller harme kan også være en legitim reaksjon hos en leder. Ukontrollert sinne er unyansert og virker ofte vondt på omgivelsene, Når vi er så opphissede mister vi blikkets klarhet og blir trangsynte. Kombinasjon av makt, ukontrollerte krefter og dårlig dømmekrat er ikke av det gode. Sinne og hevn er forbundet. Bitterhet er sinne på sparebluss, og er forringer og ødelegger for en selv og miljøet rundt.

Kapittel 12. MISSUNNELSE-invidia

MULIGE VEIER UT AV MISUNNELSEN. Det blir viktig å ha et språk, påpeke, omtale og påtale missunnelsen,. I tillegg noe som kan stagge eller forhindre, er  trekke veksler på dydene. Selvbesinnelse, kombinert med en klok form for ydmykhet, der også takknemlighet er et viktig element, vil kunne demme opp. Og.. Kjærlighet.

OTHELLO-EN STUDIE AV MISSUNNELSENS ØDELEGEGNDE KRAFT. les! Venezia var i 1604 regnet for å være sivilisasjonenes høyborg. Dømmekraft og vurderingsevne, følelseer og handlingsliv blir rammet. Følelsen av mindreverdighet er en nøkkel.

ROS SOM FORDEKT MISSUNNELSE. Rosens mål er å rive ned (s. 224)

NÅR MISSUNNELSE ALLIERER SEG MED DYDEN RETTFERDIGHET. Nivellering (Kirkegaard): Siden jeg ikke kan få det skal ingen få det, og får andre det likevel, så skal nok den gleden bli kortvarig. NOE AV KJENNETEGNET VED DØDSSYNDENE ER AT DEN TÆRER OPP SIN BÆRER. Nedvurdering av andre kan få fatale konekvenser.

RYKKE OPP VED Å TRYKKE NED. Det skambelagte i miss ligger i følelsen av at det en selv har oppnådd ikke holder mål. En vil trykke andre ned, dersom andre føler som meg kan smerten forsvinne. Dersom forskjellene forsvinner. Virkningen av egne følelser og oppløsning av de kollegiale relasjonene er ødeleggende. tillit og samhold forsvinner. IKKE for en leder å svekke andre posisjon

DET ONDE ØYET SOM KOLLEGIAL SJALUSI

Misunnelse kan være knuttet til rettferdighet, og kan være reelt skjevfordeling og reaksjon på dette. Mest skambelagte av syndene, får derfor leve sitt liv i fred. Grunnlag for mange arbeidskonflikter og tapte vennskap. Nedvurderer sitt eget. Til et missunelig blikk ligger svekket situasjonsbevissthet. Ser ikke den akt sit på riktig måte, dette fører til dårligere beslutning. Det "onde øyet" brueks for å forklare dets ødeleggende kraft.

Kap 11. GRÅDIGHET-avaritia

GRÅDIGHET OG GJERRIGHET-FINNES DET NOEN KUR, OG VIL NOEN HA DEN? Den viktigste kuren er å vise takknemlighet, økonomien kan være i vekst pga grådighet, men livskvaliteten blir ikke bedre. Grådighet kan være et gode? For hvem?

VALGVEGRINGENS PRIS

GJERRIGHET SOM VALGVEGRING. åÅ velge noe er å velge bort noe annet. Uansett går gjerrighet mot ensomhet og oppløsning av relasjoner. Mennesker og oppgaver er en trussel, vanskelig å binde seg til noen eller noe.

GRÅDIGET SOM UTAKKNEMLIGHET. Grådighetens tivllingbror. Møtet med anerkjennelse, kan bli et fødselsøyeblikk og kan forandre mennesker på en nyskapende måte.

Onkel Skrue.

Begrepet har dobbel betydning på latin, og kan bety både grådighet og gjerrighet.

Kap. 10. STOLTHET. SUPERBIA.

DEN HVITE DJEVEL. Når noen vil gjøre seg bedre enn de er. Hovmode ter motsykket til SANN ydykhet.

Å VÆRE INNKRØKT I SEG SELV. Innkrøkthet betegner det relasjonsløse mennesket der egeninteressen hele tiden er i sentrum. I relasjoner blir andre et middel, ikke et mål. Respekten for den andre fremmedhet er ikke der.

RALASJONSOPPLØSNING. Kan leve relasjonsløst dersom man oppfyller illusjonen om selvtilstrekkelighet. Å kjenne seg selv er  å kjenne seg i livets relasjoner, uten dette mister man seg selv. Synd er like mye å forstå som ødelagte relasjoner som brudd på allmenne normer og regler.

IDEALSIERING OG ISOLERING. Idealiseringa av egne muligheter og nedvurdering av andres bidrag og betydning. Undergraves korreksjonens muligheter. Mister forutsetningen for å kunne lære av andre og raltere tilandre. Også grupper og organisasjoner kan rammes av dette.

DET GÅR EN NEMESIS GJENNOM TIDEN.

Subtopic

STOLTHETEN- EN GODVÆRSSYND. De andre syndene angriper våre svake sider, de sterke våre sterke sider. Når vi er på toppen, ahr nådd målet. Vi bør likevel IKKE omgi oss med ja-mennesker,s elv om vi har behov fr å hvile i seieren når noe er oppnådd.

STOLTHET-EN INDRE FIENDE. Eksempel fra Romas oldtid, med seierherrene som ble dratt til Pentheon i triumsftog. Men slave og narr hodlt de på jorden. Stolthetens iboende farer, seier må  ikke føre til hovmod.

Kan være både et gode og et onde. et onde om det blir forstått som arroganse og selvgodhet.

Kap. 9: DØDSSYNDENE I ET LEDERSKAPSPERSPEKIV..

KAN DEN MANN HJELPES SOM IKKE VIL DET HAN KAN? i enhver dyd vil det også ligge en kime til noe oppløsende og ondt. Vi vender oss nå til den enkelte dødssynd. Se neste kap.

EN KULTUR UTEN ALVOR, EN KULTUR UTEN HUMOR? det er kontrastene som skaper god humor. Dybdene i livets alvor gjør det mulig å lodde dybdene i gleden og humoren.

DØDSSYNDENE -ET SUPPLEMENT TIL PSYKOLOGISK INNSIKT OM MENNESKET. Fordelen med å kjennes eg selv og sine svarke sider er at de kan bedres og korrigeres. Sann selverkjennelse er gull verdt.

WHAT`S IN IT FOR ME? Synd er isolerende og gjør oss fiendtlige. De ngjøra t vi lukker for andre perspektiver og mennesker. Omgivelsene blir bare viktige som redskaper for egen vinning. (s. 183)

DYDSETIKK OG DØDSSYNDTEMATIKK. Klokskap har åpenhet mot omgivelsene, andre mennesker og situajonen som sitt vesenskjennetegn. Dødssyndene har det motsatte. I alle ting søker en seg selv og bare seg selv.

HVA ER EN LAST? Dødssyndene regnes som hovedsynder fordi de utløser andre ødeleggende virkninger. STOLTHET. GRÅDIGHET.MISSNNELSE. SINNE.LYST.FRÅTSERI.LATSKAP.

Det å være leder innebærer stor grad av frihet. De indre kvalitetende styrer mer enn ytre strukturer. (s.177) Lederskap kan være berusende, det er lett å bli et unntaksmenneske, og ikke gjøre det rette selv om en vet hva det er. Vi skal nå flytte fokus fra de relasjonsforsterkende dydene til de relasjonsoppløsende dødssyndene.