von Adelene Stenkløv Vor 3 Jahren
506
Mehr dazu
Opplevelseskriterier: hva elevene opplever i skolen i from av både sosial inkludering og læring.
Prosesskriterier: hva skolen gjør, og hvordan skolen organiserer
Rammekriterier: de mulighetene og begrensningene skolen arbeider innenfor for å kunne være inkluderende
Samfunnsperspektiv: fokus på å redusere fordommer, gi felles erfaring og skape et inkluderende samfunn
Individperspektiv: fokus rettet på det enkelte barn
Protest fra lærere
Nyliberalistisk tenkning og OECD
skoleeierne skulle ha mer kontroll
PISAsjokket
Før var det "ett talls" lærer, underviste alene i en klasse i et fag om gangen
For lite styring?
Elever med både generelle og spesielle lærevansker
Nonverbale lærevansker
Matematikkvansker
Lese- og skrivevansker
Språk og kommunikasjonsrelaterte lærevansker
Migrasjonsrelaterte lærervansker: fellestrekk er problemer med å mobilisere nødvendig energi og engasjement for å få utbytte av opplæringen og kommer i negativ læringsspiral
Psykososiale lærevansker: oppstått gjennom erfaringer i skolens opplæring og forankret i skolen som læringsarena
Generelle lærervansker: mangelfull kognitiv utvikling
Problemorientert
Alle elevene skal gli inn i et fellesskap
Fornorsking og særegne sider tilsidesettes
Underkommuniserer det flerkulturelle
Ressursorientert
Blir en del av skolens innhold
Mangfoldet anerkjennes og verdsettes
Flerkulturalitet er en normaltilstand
Overinkludering
Sette fokus på "hva gjør dere"
Barn som ikke tilhører det som er for læreren, blir usynlig og sett på som mangelfull
Ofte veldig sammensatt
Oppveksvilkår
Separasjonsangst, vil helle være med foreldre
Unngåelse av vurderingssituasjoner i klassen og sosiale situasjoner
Finnes noe utenfor skolen som eleven setter høyere (Dytt og dra faktor)
Skolerelatert stimuli som fremprovoserer negative affekter som engstelse og tristhet
Uavklart begrep, delvis fordi skolevegring ikke betraktes som noe diagnoes, men heller et symptom. Må bli sett på som en kontekstbasert vanske
Skulk
Skoleangst
Skolefobi
Berike elevenes forståelse av seg selv, av andre og verden
Utvikle tanker og følelser
Danningsperspektivet
Mot et mål
Utvide kunnskap, gi innsikt og interesse
Nytteperspektivet
Skolen evaluerer og vurderer veien videre
Eleven får enkeltvedtak og IOP
Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til spesialundervisning
PPT gjør sakkyndig vurdering av elevens behov
Skolen sender henvisning til PPT
Du tror eleven ike får tilfredsstillende utbytte
Likeverdig undervisning
Vektlegge mangfoldet og fremme skolekultur som respekterer og anerkjenner forskjeller
Uenighetsfellesskap
Verdighet og respekt for enkeltmenneskets personlige integritet og selvfølelse
Tilpasset undervisning
Krav for alle elever
Differensiering: gjøre forskjell i positiv forstand
Pedagogisk differensiering
Elevene lærer i et fellesskap men får ulike utfordringer
Metodisk differensiering: ulikhet i undervisningsformer og arbeidsmåter
Innholdsdifferensiering: kvalitativt ulikt stoff
Tempodifferensiering: alle arbeider mot samme mål, men på ulik tid
Organisatorisk differensiering
Elever med ulik forutsetning undervises fysisk atskilt
Opplæringen skal tilpasses evenen til den enkelte elevs utviklingsnivå og læringsforutsetninger, og finne elevenes rettmessig plass i fellesskapet
Systemperspektiv: rommer hensyn til alle, kollektivisering
Individperspektiv: tiltak rettes mot enkeltelever/grupper
Flipped classrom
Flytter kunnskapsundervisningen ut av klasserommet, og fokuserer på samtale og refleksjon
Eleven skal kunne påvirke egen opplæring
Økende elevfokus og målsetting om at elevene skal være delaktig
Bankundervisning: tavleundervisning med mål om å fylle opp eleven med kunnskap (behavioristisk)
Elevene hadde lite innflytelse og fremsto som passive
Sterkt lærerstyrt og skulle formidle kunnskap
reproduserende undervisningskommunikasjon: læreren styrer det faglige innholdet i undervisningen. Her er imidlertid elevene deltagende i stor grad, men kommunikasjonen er likevel ikke preget av en dialog. Elevene svarer på spørsmålene læreren kommer med, og det finnes ingen henvisning til elevenes hverdagsliv og fagstoffets relevans i undervisningen.
fortellende undervisningskommunikasjon: dominerende lærerrolle hvor det faglige innholdet er sentralt og lite aktive og deltagende elever. Læreren forsøker her å henvise til elevenes hverdagsliv og slik sett gjøre faginnholdet relevant for dem, men dette mer gjennom en fortellende forelesning enn en dialog med elevene.
Skolekulturer gir, gjennom grunnleggende verdier og betingelser som påvirker lærer-elev-forholdet, ulike muligheter for undervisning.
Profesjonalitet i læreryrket og form for undervisningskommunikasjon er to sentrale faktorer innenfor samarbeid for utvikling. De er relevante for læreren på individnivå og skolen som organisasjon. Det er viktig at de lærere, og andre ansatte på skolen, kan se og forstå egen skole
Forskjellen er hvor delaktig elevene blir i undervisningen.
dialogisk undervisningskommunikasjon: læreren inviterer elevene til å delta i undervisningen gjennom en åpenhet om å ta imot elevenes innspill og en stadig henvisning til elevenes hverdagsliv. Kommunikasjonen er her preget av at læreren og elevene samarbeider for å skape undervisningen.
Kommunikasjon handler om å skape forståelse i et fellesskap, samt kommunikasjon som deltakelse (s. 232). Ifølge Mead dannes selvet gjennom relasjoner til andre mennesker, og at det er “signifikante andre”, altså de som betyr mest for en, som påvirker en mest i relasjonen (Mausethagen & Kostøl, 2010, s. 232).
Dialektisk relasjonsteori: Bygger på George Herberts Meads speilingsteori, som fokuserer på at mennesket kan forholde seg både til seg selv og omgivelsene. Et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori er "anerkjennelse," som handler om at relasjonen er likeverdig og at en forsøker å forstå den andres perspektiv (Thorsen & Christensen, 2018, s. 35).
Jobbe med relasjoner og klassemiljø for å skape bedre kommunikasjon i klasserommet
At uro kommer fra rettelse av læreren vil være lineær, man må se hvordan miljø skaper denne uroen (Et systemperspektiv)
Sirkulør forståelse av samspill: sammenheng mellom individets handling/atferd og omgivelsene, ikke årsaken.
Analogt nivå: nivået i samtalen som kommuniserer parallelt med ordene som blir sagt. Tonefall, ansiktsuttrykk, blikk, kroppsspråk, trykk på ulike ord osv. (Thorsen & Christensen, 2018, s. 39)
Misforståelse i kommunikasjon kan oppstå fordi man tolker en persons analoge uttrykk og oppfatter det helt annerledes enn hvordan personen oppfatter seg selv. En følelse av usikkerhet hos eleven kan tolkes som en avvisning av læreren
Digitalt nivå: den entydige kommunikasjonen, altså det vi sier. Det kan ære enkeltord, tegn og symboler (Thorsen & Christensen, s. 39)
Mentalisering: handler om å forstå egne og andres følelser, og kan beskrives som evnen til å se andre innenfra og deg selv utenfra (Thorsen og Christensen, s.36)
Varier fra skole til skole hvordan kommunikasjonen foregår
Utvikler kvaliteten i relasjonene
Anerkjenne elevene og gi innflytelse
Elevene skal bli hørt
Konvensjonalisering (Christensen, 2018): Noen elever opplever at de har blitt mobbet, uten at verken de som hadde forårsaket hendelsen eller læreren har forstått elevenes reaksjon. Det lærere da kan gjøre er å generalisere hendelsen gjennom å lage egne fortellinger som kan åpne for videre samtale om det som har skjedd. Det å åpne opp for at noen kan fortelle sin historie til noen som lytter med et varmt hjerte, men også med en klar hensikt, kan vi kalle for en fokusert dobbeltlytting.
Nysgjerrighet ovenfor elevene
Forebygging
Skape "gyldig vi" i klassen
Tett på og ton inn
Omsorgsfull kontroll
Undervisning og læring går hånd i hånd med relasjonsbygging
Elevens tillit til læreren blir styrket eller svekket som følge av de erfaringene elevene gjør i møtet med læreren
Utrygg tilknytning: se mangfoldkompetanse
Toleransevinduet: hvordan stress og ulik sansestimuli påvirker ulikt, og lærerens regulering av dette
Hypoaktivering vs hyperaktivering
Emosjonsregulering
Trygghetssirkelen
Trygg base: behov for lading
Trygg havn: behov for nærhet og emosjonelt påyll
Emosjonell støtte: trygghet. Hvilken grad elevene opplever å bli oppmuntret, verdsatt, akseptert og respektert av læreren og at de føler seg trygge sammen med dem
Lærerenes utvikling av trygghet i klasserommet
Instrumentell støtte: konkrete råd og praktisk veiledning i skolearbeidet
ekspertvurdering og bruk av bevis
Kompetanse til å kunne bruke skjønn, ta avgjørelser, handle med leevenes beste i øyet
Kvaliteten på gruppen
Kompetansen man har sammen i et felleskap eller innen lærerprofesjonen
Utvikes i grupper, team og fellesskap (sosial kapital)
Individuell kompetanse
Barnas beste
Rettferdig behandling. ærlighet og sanneht
Taushetsplikt og informasjonsplikt
Barnets beste og rettferdighet
Underemne
De som skal utøve skjønn er bundet av en rekke standarder og restriksoner fra ytre autoriteter
Lite frihestsom
Uutnyttet handlingsrom:
Ofte et rom mellom skolens virksomhet og de ytre grensene, som lærere kan ta nytte av.
Stort frihetsrom
Makt og myndighet til å fatte beslutninger basert på resonneringsprosesser
Handlingsrom (IMSEN 16)
Metodefrihet: myndighetene bestemmer faginnholdet, lærerne kan bestemme innholdet selv. Utviklinger tilsier at denne blir mindre fra 2000skiftet
Flere sider og betydninger
Profesjonsutøvere kontrollerer sentrale forhold ved arbeidet, basert på sin profesjonskunnskap og som en følge moralske og etiske apsekter
Kunne bevise og begrunne at du er i stand til å ta det ansvaret du er gott
Selvstendighet til å utføre arbeidsoppgavene, og at standardene for arbeidet ikke er fått av en autoritet utenfor skolen, men at lærerne skjønnsmessig kan tolke og utføre oppgavene med bakgrunn i den kunnskapen de besitter
Forskjellen er at det er noe som du aktiv tar del i på ene siden, og det å bli holdt ansvarlig på den andre
Undervisning krever begge: ansvarlige lærere som har autonomi til å ta selvstendige beslutninger basert på sin profesjonskunnskap
Accountability (ansvarliggjøring): vise frem at du er ansvarlig, forventninger om å ta ansvar
Ansvarlig ovenfor forskningsbasert kunnskap
Ansvarlig for erfaringsbasert kunnskap
Ansvar for elevenes resultat
Ansvarlig for lærerplanen og nasjonal politikk
Mange forskjellige meninger og hva som blir prioritert høyst
Responsibility (å ta ansvar): de moralske, relasjonelle og personlige aspektet
Ansvarlig for kollegaer og skolen
Ansvarlig ovenfor foreldre og rektor
Ansvarlig for de sosiale og humanetiske målene ved utdanningen
Gruppe mennesker som deler et ute med spesielle egenskaper og kjennetegn (Mausethagen)
i læreyrket:
Speilet ansvar gitt deres mandat
krever at læreren har autonomi
jobber basert på teoretisk kunnskap, samt kvaliteten på arbeidet har stor betydning for enkeltmennesker
Ha vitenskapelig kunnskap andre ikke har og bruke denne formaliserte kunnskapen i kombinasjon med skjønn i yrkesutøvelsen
Forskjell på hva som blir sett på som "viktig kunnskap"
Krever gode relasjoner med elevene
Gi elevene mye varme og gode relasjoner, samtidig som en er tydelig, har kontroll og struktur
God planlegging om ulike hendelser som kan oppstå i klasserommet og hvordan målet for undervisningen skal realiseres
Utgangspunkt i kunnskap fra forskning, egne erfaringer og kunnskap om elevene under planlegging av undervisning
Justerer undervisningen ut fra situasjonen
Handler om å gjøre det riktige i ulike situasjoner
