Lærerollen

Honelako gehiago

Fra pest og krise til bedre tider- Mokhtar Kopi

by Mokhtar Barazesh Barazesh

Skolen i et pluralistisk samfunn

by Kristian Steinli

Min utviklingssamtale Gina

by Gina Østmoe Østmoe

Undervisning og læring

by Silje Løseth

Lærerollen

Klassemiljø

Inkludering

Tre kriterier for inkluderende skole

Opplevelseskriterier: hva elevene opplever i skolen i from av både sosial inkludering og læring.

Prosesskriterier: hva skolen gjør, og hvordan skolen organiserer

Rammekriterier: de mulighetene og begrensningene skolen arbeider innenfor for å kunne være inkluderende

Inkludering er både en ,prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. *Konsekvensen* av inkludering er at systemet må tilpasse seg den enkelte person og gruppe. Dette fritar imdidlertid ikke den enkelte for ansvaret for å ville delta.

To perspektiver på inkludering

Samfunnsperspektiv: fokus på å redusere fordommer, gi felles erfaring og skape et inkluderende samfunn

Individperspektiv: fokus rettet på det enkelte barn

Elevenes læringsmiljø på skolen kan beskrives som totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring. I tillegg kommer hjemmeforhold, holdninger til læring hos foresatte, samarbeid mellom skole og hjemmet

Vurdering

Formål med vurdering

Infrormere elevene og foreldre

Bidra til positiv selvvurdering

Veiledning og tilbakemelding til eleven

Motivere eleven for videre arbeid

Skape forventning om mestring

Uformell vurdering

Feedback

Ros og oppmuntring for å beholde indre motivasjon

Formativ vurdering

Formell vurdering

Summativ vurdering

Mål/kriteriebasert vurdering

Individrelatert vurdering

Norm/gruppebasert vurdering

Utvikling

En ny lærerrolle etter tusenårsskiftet

Lærer blir stilt ansvarlig for hva elevene lærer på skolen

Fra autonomi til kontroll

Protest fra lærere

Ny lærerplan og kunnsskapsløftet

Nyliberalistisk tenkning og OECD

Tillitten slår sprekker

skoleeierne skulle ha mer kontroll

Elevresultat blir sammenlignet med andre land

PISAsjokket

Lærerrollen mot slutten av 1900-tallet

Åpne skoler, medbestemmelse, tverrfaglighet

Kollektiv og dele sine kunnskaper ble mer forventet, felles planlegging

Før var det "ett talls" lærer, underviste alene i en klasse i et fag om gangen

1990: Dreier seg mer mot mer internasjonale arenaer

For lite styring?

1970tallet startet ny utvikling av grunnsolen, med hensyn til lengde, innhold og arbeidsformer

Skolen skulle utvikle seg innenfra ved at læreren fikk frirom til å eksperimentere

Reformene pekte i retning av mer vyrdering og kontroll, men ikke noe vesentlig endring i lærerens yrkesrolle

Den gamle læreren

Morals forbilde og formidler av et verdifellesskap

Mer utdanning enn de fleste (midten 1900tallet)

Stor autoritet og respektert

Lærergjerningen som kall

Mangfoldkompetanse

Utrygge elever

Unngående tilknytning: fremstår tidlig selvstendig. Bakgrunnen er at omsorgspersonene av ulike grunner har vært lite følelsesmessig tilgjengelige

Desorganisert tilknytning: motsetningsfylt atferd. Utvikler en kontrollerende atferd, for eksempel ved å være aggressive og styrende, overdrevent omsorgsfulle eller ved en kombinasjon. De kan gi kaotiske og villedende signaler og kan være vanskelig å forstå og nå fram til

Ambivalent tilknytning: fremstår uselvstendig, umodne og vanskelig å trøste. De strever med å løsrive seg fra omsorgspersonen og involverer seg lite i selvstendig utforskning

Temperament

De forsiktige barna, som trenger tid: Ikke glem de, utnytt små øyeblikk for kontakt og lading, unngå for mange spørsmål, følg opp når eleven tar initiativ, planlegg utfordringer sammen med barnet.

De tilpasningsdyktige som får de beste mulighetene på skolen.

Aktive og impulsive barna: intense og livlige: viser glede over mestringsopplevelser, forbered eleven godt, gi rom for aktivitet, legg inn fellesaktiviteter, marker overganger i undervisningen, sørg for rammebetingelser.

Det er rimelig å anta at mange barn som blir diagnostisert med lærevansker egentlig bare har temperaments utfordringer

Lærevansker

Sammensatte

Elever med både generelle og spesielle lærevansker

Spesifikke

Nonverbale lærevansker

Matematikkvansker

Lese- og skrivevansker

Språk og kommunikasjonsrelaterte lærevansker

Generelle: innebærer lærevansker på flere områder

Migrasjonsrelaterte lærervansker: fellestrekk er problemer med å mobilisere nødvendig energi og engasjement for å få utbytte av opplæringen og kommer i negativ læringsspiral

Psykososiale lærevansker: oppstått gjennom erfaringer i skolens opplæring og forankret i skolen som læringsarena

Generelle lærervansker: mangelfull kognitiv utvikling

Kjønn og seksualitet

Religion og kultur

Tillnærmingsmetoder

Problemorientert

Alle elevene skal gli inn i et fellesskap

Fornorsking og særegne sider tilsidesettes

Underkommuniserer det flerkulturelle

Ressursorientert

Blir en del av skolens innhold

Mangfoldet anerkjennes og verdsettes

Flerkulturalitet er en normaltilstand

Stereotypier

Andregjøring: ord, handlinger og prosesser som plasserer noen individer som «de andre», som noen som ikke er en del av «vi / oss».

Overinkludering

Sette fokus på "hva gjør dere"

Barn som ikke tilhører det som er for læreren, blir usynlig og sett på som mangelfull

Skolevegring

Årsaker

Ofte veldig sammensatt

Oppveksvilkår

Separasjonsangst, vil helle være med foreldre

Unngåelse av vurderingssituasjoner i klassen og sosiale situasjoner

Finnes noe utenfor skolen som eleven setter høyere (Dytt og dra faktor)

Skolerelatert stimuli som fremprovoserer negative affekter som engstelse og tristhet

Definisjon

Uavklart begrep, delvis fordi skolevegring ikke betraktes som noe diagnoes, men heller et symptom. Må bli sett på som en kontekstbasert vanske

Skulk

Skoleangst

Skolefobi

Undervisning

Tosidig formål

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.” (Opplæringsloven, 1998, § 9 A-2).

Skolen skal fremme elevenes personlige, sosiale og faglige utvikling (skolens samfunnsmandat)

Allmenndannende dimensjon

Berike elevenes forståelse av seg selv, av andre og verden

Utvikle tanker og følelser

Danningsperspektivet

Instrumentell dimensjon

Mot et mål

Utvide kunnskap, gi innsikt og interesse

Nytteperspektivet

Spesialundervisning

Tiltakskjeden

Skolen evaluerer og vurderer veien videre

Eleven får enkeltvedtak og IOP

Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til spesialundervisning

PPT gjør sakkyndig vurdering av elevens behov

Skolen sender henvisning til PPT

Du tror eleven ike får tilfredsstillende utbytte

Skal tilpasses den enkeltes elevs spesielle behov for tilrettelegging utover den ordinære undervisning

Oppstår når det oppstår gap mellom skolens ordinære tilbyd med alt det innebærer: tilpasninger og elevens evner og forutsetninger

Gjelder for elever med sakkyndig vudering

Forståelse

I dag

Likeverdig undervisning

Vektlegge mangfoldet og fremme skolekultur som respekterer og anerkjenner forskjeller

Uenighetsfellesskap

Verdighet og respekt for enkeltmenneskets personlige integritet og selvfølelse

Tilpasset undervisning

Krav for alle elever

Differensiering: gjøre forskjell i positiv forstand

Pedagogisk differensiering

Elevene lærer i et fellesskap men får ulike utfordringer

Metodisk differensiering: ulikhet i undervisningsformer og arbeidsmåter

Innholdsdifferensiering: kvalitativt ulikt stoff

Tempodifferensiering: alle arbeider mot samme mål, men på ulik tid

Organisatorisk differensiering

Elever med ulik forutsetning undervises fysisk atskilt

Opplæringen skal tilpasses evenen til den enkelte elevs utviklingsnivå og læringsforutsetninger, og finne elevenes rettmessig plass i fellesskapet

Systemperspektiv: rommer hensyn til alle, kollektivisering

Individperspektiv: tiltak rettes mot enkeltelever/grupper

Flipped classrom

Flytter kunnskapsundervisningen ut av klasserommet, og fokuserer på samtale og refleksjon

Eleven skal kunne påvirke egen opplæring

Økende elevfokus og målsetting om at elevene skal være delaktig

Historisk kontekst

Bankundervisning: tavleundervisning med mål om å fylle opp eleven med kunnskap (behavioristisk)

Elevene hadde lite innflytelse og fremsto som passive

Sterkt lærerstyrt og skulle formidle kunnskap

Relasjonsarbeid

Undervisning - kommunikasjon - relasjon

Undervisningskommunikasjon hvordan lærere og elever kommuniserer med hverandre om undervisningens faginnhold

reproduserende undervisningskommunikasjon: læreren styrer det faglige innholdet i undervisningen. Her er imidlertid elevene deltagende i stor grad, men kommunikasjonen er likevel ikke preget av en dialog. Elevene svarer på spørsmålene læreren kommer med, og det finnes ingen henvisning til elevenes hverdagsliv og fagstoffets relevans i undervisningen.

fortellende undervisningskommunikasjon: dominerende lærerrolle hvor det faglige innholdet er sentralt og lite aktive og deltagende elever. Læreren forsøker her å henvise til elevenes hverdagsliv og slik sett gjøre faginnholdet relevant for dem, men dette mer gjennom en fortellende forelesning enn en dialog med elevene.

Skolekulturer gir, gjennom grunnleggende verdier og betingelser som påvirker lærer-elev-forholdet, ulike muligheter for undervisning.

Profesjonalitet i læreryrket og form for undervisningskommunikasjon er to sentrale faktorer innenfor samarbeid for utvikling. De er relevante for læreren på individnivå og skolen som organisasjon. Det er viktig at de lærere, og andre ansatte på skolen, kan se og forstå egen skole

Forskjellen er hvor delaktig elevene blir i undervisningen.

dialogisk undervisningskommunikasjon: læreren inviterer elevene til å delta i undervisningen gjennom en åpenhet om å ta imot elevenes innspill og en stadig henvisning til elevenes hverdagsliv. Kommunikasjonen er her preget av at læreren og elevene samarbeider for å skape undervisningen.

Kommunikasjon

Meads speilingsteori

Kommunikasjon handler om å skape forståelse i et fellesskap, samt kommunikasjon som deltakelse (s. 232). Ifølge Mead dannes selvet gjennom relasjoner til andre mennesker, og at det er “signifikante andre”, altså de som betyr mest for en, som påvirker en mest i relasjonen (Mausethagen & Kostøl, 2010, s. 232).

Dialektisk relasjonsteori: Bygger på George Herberts Meads speilingsteori, som fokuserer på at mennesket kan forholde seg både til seg selv og omgivelsene. Et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori er "anerkjennelse," som handler om at relasjonen er likeverdig og at en forsøker å forstå den andres perspektiv (Thorsen & Christensen, 2018, s. 35).

Batesons kommunikasjonsteori

Jobbe med relasjoner og klassemiljø for å skape bedre kommunikasjon i klasserommet

At uro kommer fra rettelse av læreren vil være lineær, man må se hvordan miljø skaper denne uroen (Et systemperspektiv)

Sirkulør forståelse av samspill: sammenheng mellom individets handling/atferd og omgivelsene, ikke årsaken.

På flere arenaer

Analogt nivå: nivået i samtalen som kommuniserer parallelt med ordene som blir sagt. Tonefall, ansiktsuttrykk, blikk, kroppsspråk, trykk på ulike ord osv. (Thorsen & Christensen, 2018, s. 39)

Misforståelse i kommunikasjon kan oppstå fordi man tolker en persons analoge uttrykk og oppfatter det helt annerledes enn hvordan personen oppfatter seg selv. En følelse av usikkerhet hos eleven kan tolkes som en avvisning av læreren

Digitalt nivå: den entydige kommunikasjonen, altså det vi sier. Det kan ære enkeltord, tegn og symboler (Thorsen & Christensen, s. 39)

Flere funksjoner

Mentalisering: handler om å forstå egne og andres følelser, og kan beskrives som evnen til å se andre innenfra og deg selv utenfra (Thorsen og Christensen, s.36)

Varier fra skole til skole hvordan kommunikasjonen foregår

Utvikler kvaliteten i relasjonene

Anerkjenne elevene og gi innflytelse

Elevene skal bli hørt

Konvensjonalisering (Christensen, 2018): Noen elever opplever at de har blitt mobbet, uten at verken de som hadde forårsaket hendelsen eller læreren har forstått elevenes reaksjon. Det lærere da kan gjøre er å generalisere hendelsen gjennom å lage egne fortellinger som kan åpne for videre samtale om det som har skjedd. Det å åpne opp for at noen kan fortelle sin historie til noen som lytter med et varmt hjerte, men også med en klar hensikt, kan vi kalle for en fokusert dobbeltlytting.

Nysgjerrighet ovenfor elevene

Skole - hjem

Alle foreldre i Norge har rett og plikt til å sørge for egne barn skolegang

Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmet bistå i barnas utvikling

Mål for alt samarbeid er barn og unges læring og utvikling

Elev - elev

Mobbing: nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

Forebygging

Skape "gyldig vi" i klassen

Tett på og ton inn

Omsorgsfull kontroll

Klikkdannelse: viktig med klassemiljø og unngå sosiale hierarkier

Påvirker skolearbeidet: motstridende signaler fra lærere, foreldre og klassekamerater går ofte utover motivasjonen til skolearbeidet

Elever fungerer som modeller for sine medelever

Stor betydning for atferd for barn og ungdom

Lærer - elev

Relasjonen mellom lærer og elev er viktigst for elevens læring og at læreren er den mest betydningsfulle faktoren i elevenes skolehverdag

Undervisning og læring går hånd i hånd med relasjonsbygging

Elevens tillit til læreren blir styrket eller svekket som følge av de erfaringene elevene gjør i møtet med læreren

Tilknytning

Utrygg tilknytning: se mangfoldkompetanse

Toleransevinduet: hvordan stress og ulik sansestimuli påvirker ulikt, og lærerens regulering av dette

Hypoaktivering vs hyperaktivering

Emosjonsregulering

Trygghetssirkelen

Trygg base: behov for lading

Trygg havn: behov for nærhet og emosjonelt påyll

Sosial støtte: de sosiale prosessene i skolen som optimalt bidrar til elevens daglige og sosiale utvikling

Emosjonell støtte: trygghet. Hvilken grad elevene opplever å bli oppmuntret, verdsatt, akseptert og respektert av læreren og at de føler seg trygge sammen med dem

Lærerenes utvikling av trygghet i klasserommet

Instrumentell støtte: konkrete råd og praktisk veiledning i skolearbeidet

Relasjonsprofesjon

Mest sentrale delen av arbeidet er å skape og opprettholde relasjoner til andre. Relasjoner er en viktig faktor for elevenes læring

Lærerprofesjonen

Profesjonell kapital: må utvikles for å oppnå toppen effektivitet - alle henger sammen

Nar man legger til refleksjon og aksjonsforskning til humankapitalen og den sosiale kapitalen, finsliper man beslutningskapitalen

Beslutningskapital

ekspertvurdering og bruk av bevis

Kompetanse til å kunne bruke skjønn, ta avgjørelser, handle med leevenes beste i øyet

Sosial kapital

Kvaliteten på gruppen

Kompetansen man har sammen i et felleskap eller innen lærerprofesjonen

Humankapital

Utvikes i grupper, team og fellesskap (sosial kapital)

Individuell kompetanse

Ytre rammer

Lærerplanverket

Lærerprofesjonens etiske plattform

Opplæringsloven

Opplysningsplikt

Taushetsplikt

Profesjonsetikk

Lærerprofesjon

Lærerens valg er ofte knyttet til egen privatmoral og samvittighet, men også tidligere erfaringer

Verdier

Barnas beste

Rettferdig behandling. ærlighet og sanneht

Taushetsplikt og informasjonsplikt

Barnets beste og rettferdighet

Når verdiene ivaretas, kommer det personlige og profesjonelle skjønnet til den enkelte profesjonsutøveren inn

Som lærer tolkes disse og finner ut hvordan de brukes i konkrete handlinger

Profesjonelt skjønn

Skjønnets byrder

Underemne

Svakt kjønn

De som skal utøve skjønn er bundet av en rekke standarder og restriksoner fra ytre autoriteter

Lite frihestsom

Uutnyttet handlingsrom:

Ofte et rom mellom skolens virksomhet og de ytre grensene, som lærere kan ta nytte av.

Sterkt kjønn

Stort frihetsrom

Makt og myndighet til å fatte beslutninger basert på resonneringsprosesser

Kjennetegn

Autonomi i yrkesutøvelsen

Handlingsrom (IMSEN 16)

Metodefrihet: myndighetene bestemmer faginnholdet, lærerne kan bestemme innholdet selv. Utviklinger tilsier at denne blir mindre fra 2000skiftet

Flere sider og betydninger

Profesjonsutøvere kontrollerer sentrale forhold ved arbeidet, basert på sin profesjonskunnskap og som en følge moralske og etiske apsekter

Kunne bevise og begrunne at du er i stand til å ta det ansvaret du er gott

Selvstendighet til å utføre arbeidsoppgavene, og at standardene for arbeidet ikke er fått av en autoritet utenfor skolen, men at lærerne skjønnsmessig kan tolke og utføre oppgavene med bakgrunn i den kunnskapen de besitter

Profesjonelt ansvar

Forskjellen er at det er noe som du aktiv tar del i på ene siden, og det å bli holdt ansvarlig på den andre

Undervisning krever begge: ansvarlige lærere som har autonomi til å ta selvstendige beslutninger basert på sin profesjonskunnskap

Accountability (ansvarliggjøring): vise frem at du er ansvarlig, forventninger om å ta ansvar

Ansvarlig ovenfor forskningsbasert kunnskap

Ansvarlig for erfaringsbasert kunnskap

Ansvar for elevenes resultat

Ansvarlig for lærerplanen og nasjonal politikk

Mange forskjellige meninger og hva som blir prioritert høyst

Responsibility (å ta ansvar): de moralske, relasjonelle og personlige aspektet

Ansvarlig for kollegaer og skolen

Ansvarlig ovenfor foreldre og rektor

Ansvarlig for de sosiale og humanetiske målene ved utdanningen

Spesiell ekspertise

Gruppe mennesker som deler et ute med spesielle egenskaper og kjennetegn (Mausethagen)

i læreyrket:

Speilet ansvar gitt deres mandat

krever at læreren har autonomi

jobber basert på teoretisk kunnskap, samt kvaliteten på arbeidet har stor betydning for enkeltmennesker

Ha vitenskapelig kunnskap andre ikke har og bruke denne formaliserte kunnskapen i kombinasjon med skjønn i yrkesutøvelsen

Forskjell på hva som blir sett på som "viktig kunnskap"

Klasseledelse

Summen av alle de andre grenene i tankekartet

Ulike typer

Autoritativ klasseledelse

Krever gode relasjoner med elevene

Gi elevene mye varme og gode relasjoner, samtidig som en er tydelig, har kontroll og struktur

Strategisk klasseledelse

God planlegging om ulike hendelser som kan oppstå i klasserommet og hvordan målet for undervisningen skal realiseres

Utgangspunkt i kunnskap fra forskning, egne erfaringer og kunnskap om elevene under planlegging av undervisning

Situasjonsbestemt klasseledelse

Justerer undervisningen ut fra situasjonen

Handler om å gjøre det riktige i ulike situasjoner

Ulik definisjoner

Utvidet: inkluderer i tillegg relasjon, emosjonell og intrumentell støtte, tilpasning, motivasjon og kunnskapsbasert praksis

Snever: bruke riktig teknikker for å lede og kontrollere elevenes atferd for å fremme læring og hindrer lærehemmende atferd