von Maria Seivaag Vor 1 Jahr
77
Mehr dazu
jf Vygotsky 1996
Rådene elevene får underveis i sin utdanning består av underveisvurderienger fra både lærer og av sine egne refleksjoner, basert ut fra sitatet ovenfor. Det er en pågåenede utvikling av læring mot et mål som i fellesskap skal gjøres til det beste for elevens læringsprosess.
"Underveisvurdering er en del av den daglige vurderingspraksisen til elever og lærere. Denne tar utgangspunkt i å søke etter og tolke vurderingsuttrykk som kan brukes til å avgjøre hva elever mestrer og forstår i opplæringen, hva lærere og elever trenger å gjøre for å komme videre mot et mål, og hvordan elevene best kan komme dit" (Gamlem, S. M. 2022, s. 29).
Råd kan komme spontant eller nøye vurderinger. Innebærer konkretet og praktiske tips og anvisninger til innspill som gjør at elev tenker annerledes eller nyansert i en sak. Råd kan gi nye erfaringer og effekter som kan danne grunnlag for videre veiledning. La eleven få mulighet å råde seg selv, presentere råd som alternativer, vær kort og konkret. (Mathisen, P. og R. Høigaard, 2021, s.102.).
"Underveisvurdering skal fremme læring, og skal skje langs hele opplæringsløpet, mens sluttvurdering skal være en vurdering av elevens kompetanse ved slutten av opplæringen, altså standpunkt eller eksamen."
(Gamlem, S. M. 2022, s. 27).
Motivere elev, skape energi som fører til forandring og ta "neste steg". Møt eleven på ærlig vis, etablere klare og gode mål, involvere og aktivere elev, bygg opp selvfølelse og ressurser og legge til rette for at elev skal lykkes (Mathisen, P. og R. Høigaard 2021, s.78.).
Halvårssamtale har alle elver rett på minst en gang i halvåret og inngår som en del av underveisvurdering. Jevnlige samtaler med kontaktlærer er en del av overordnet del av læreplanen og har ingen krav til hvor omfattende disse samtalene skal være. (Haaland, G. 2021, s.32.).
Relasjonen mellom den som kommer med råd og tilbakemelding i klasserommet er avgjørende for hvordan rådene blir tatt imot.
Elevene ønsker konkrete tilbakemeldinger til rett tid, slik at rådene for videre læring og utvikling kan brukes aktivt i deres arbeid. Kommer råd for sent, eller etter ent arbeid, har de lite verdi for eleven.
Ulike tilbakemeldingstyper, blir tatt imot ulikt av elever, som for eksempel karakterer eller poeng, gjør eleven til passiv mottaker uten konkret tilbakemelding på hva de kan bli bedre på. Elever setter pris på faglig dialogiske interaksjoner, hvor de får vite sitt ståsted og videre vei for læring og de er aktive deltakere gjennom samtaler med lærer og elev/ elev og elev (Galem, S. M., 2022, s.126-132.).
Banduras' teori om mestringstro og selvregulert læring viser til at elevene kan styre egne tanker og atferd for å oppnå ønsket resultat, samt mestringstroen om individets positive forventninger til hvordan han eller hun vil håndtere utfordringer. Selvregulert læring handler om hvordan eleven kan overvåke og endre egne tankeprosesser og blir en aktiv aktør i egen læreprosess (Danielsen, A.G. 2021, s 128-131.).
karaktervurdering
karakterskala
Wille, T. S. (2010). Vurdering for læring i klasserommet (2. utg. utg.). Gyldendal akademisk.
bryte ned emner i delmål
