Identitet: mediene og vår selvforståelse
Vi er også samfunnsmedlemmer
Forholdet mellom medier og vår identitet
Vi danner oss bilder av oss selv i interaksjon mellom våre omgivelser. Medier tilbyr stoff vi forstår oss selv i lys av.
Medlemmer
- Gjennom primær- og sekundærsosialisering - familie, skolegang, organisasjonsdeltakelse og mediebruk - er vi blitt formet som medlemmer av et politisk demokrati.
- Vår rolle som samfunnsmedlemmer eller politiske borgere er også en viktig del for vår identitet, og er avgjørende for demokratiets eksistens.
Kunnskap
- Vi ønsker kunnskap om verden og dens tilstand, fordi det er meningen at vi skal være med på å bestemme hvordan den skal utvikle seg.
- Viktig at vi tilføres kunnskap som er relevant for slik deltakelse.
Mediebruk
- Et tegn på vår trang til sosialt liv - føle oss som deler av større sammenhenger.
- Etablerer mer abstrakte former for fellesskap i en tid uten støtte fra storfamilier og oversiktlige småsamfunn.
- Mennesker vil vite at verden består, og vil gjerne opplyses om små og store begivenheter, som privatpersoner og samfunnsmedlemmer.
Mediene tilbyr identitetsstyrkende orden og terapi
Digitalisering av radio og TV
Sett på som en mulig trussel mot disse "forestilte fellesskapene".
Kringkastingsmediene
- Særlig radio med også TV, har til felles at de har en rytme som følger hverdagslivets faser eller avsnitt som en skygge.
- Former et normaltidskjema for normale liv, de bidrar til struktur på dagen og gir ulikedager ulik karakter.
- Programmene får oss så og si opp av sengen, ut i arbeidslivet, hjem i rushtrafikken, gjennom middagsforberedelser, inni kveldstimenes underholdning og ettertenksomhet - og så til seng.
Ellis (1999)
- TV-programmer tilbyr publikum en form for identitetsstyrkende terapi som kan behandle folks angst og usikkerhet.
- I motsetning til nyhets- og aktualitetsinnslag kan andre program (alt fra prateprogrammer til underholdningsprogram) være med på å sikre folks følelse av orden og balanse.
Silverstone (1994)
- Boka Television and Everyday Life - utgangspunkt i vårt grunnleggende behov for en viss orden i tilværelsen- analyse av hvordan fjernsynet fungerer i hverdagen.
- Indre og ytre kaos er en stadig, truende mulighet som alt sosialt liv vil bekjempe.
- Perspektiv hentet fra Anthony Giddens.
Williams (1975)
- "Mobil privatisering" - betegnelse på kombinasjonen av radikalt økt sosial og geografisk mobilitet på den ene siden og tendensen til isolasjon av den enkelte kjernefamilien eller husholdningen på den andre.
- Radio og TV har historisk bundet sammen de mobile private enhetene, tilbudt identitet og allment relevant informasjon.
Hjemlighet
- Betegner et sosialt rom som historisk oppsto først i den borgerlig epoke, i det moderne samfunnets barndom, hvor arbeid og hjem ble atskilt.
- Hjemmet fikk status som et "indre" rom, der menneskelighet og nærhet og varme skulle utfoldes versus det kjølige og rasjonelle og høflige som preget livet utenfor (offentlig rom).
- TV tar plass i rommet.
Sosiale medier
- Betegnelse på nettsteder der brukere leverer innholdet og kommuniserer med hverandre.
- De største og viktigste ble til i løpet av første tiår i det 21.århundre
Identitetsdannelse
Det finnes to karakteristiske trekk ved disse sosiale mediene.
Sosiale fellesskap
- Evnen til å forme og vedlikeholde sosiale fellesskap som er basert på kontakt via nettet.
- Blir knyttet til deltakelse i nettbaserte fellesskap - samtaler og samhandling med mennesker til dels langt borte.
- Kan minner om relasjoner mellom brevvenner, men annerledes pga. hyppighet og flermediale utvekslinger.
Halvoffentlig sfære
- Det foregår private samtaler som kan overhøres av nesten hvem som helst.
- Særlig Facebook.
- Hundrevis av "venner" som man knapt kjenner - innhold kan plutselig spres ukontrollert og kan havne i de tradisjonelle massemediene.
- Kan sammenlignes med samtaler på kafeer, restauranter og barer.
- Krever en egen sensibilitet for hvor grensen går mellom det man viser fram og det man holder for seg selv.
Snapchat
- Først lansert i 2011.
- Svært populær blant tenåringer og andre under 30.
- Foto- og videotjeneste, har som særtrekk at bildene slettes etter 1-10 sek.
- Øyeblikksrapporter - bilder en helst ser ikke blir bevart for ettertiden.
- Kan lagres av kjappe mottakere, noe som har ført til flere skandaler med bilder som er kommet på avveier.
Facebook
- Den mest suksessrike av nettverksmediene.
- 1,44 milliarder månedlige brukere i 2015.
- I Norge er over 60% av befolkningen innom nettstedet daglig - utropt til "Norges største medium"
Instagram
- Bildedeletjeneste.
- Ble lansert som en gratis mobil-"app" i oktober 2010.
- 300 millioner brukere i desember 2014.
- Viktig for denne tjenestens popularitet, er at bildene der også kan deles over andre tjenester, som Twitter, Flickr, Tumblr og Facebook.
Twitter
- En av de viktigste tjenestene for offentlig debatt.
- Etablert i 2006, med over 500 millioner brukere i mai, 2015.
- Brukes mye av journalister og politikkere.
- Kan poste meldinger på inntil 140 tegn meninger om hva som helst, noe som kan utløse svære diskusjoner, også kalt "Twitterstorm".
YouTube
- Lansert i 2005 - et sosialt nettsted.
- Brukerne kan laste opp sine egne videoer og nyte andres.
- Er i dag blant nettets mest besøkte domener, med ca. 1 milliard brukere.
- Også en kanal for etablerte produsenter og reklamekanal for alskens produkter.
Flickr
- Lansert i februar 2004.
- Brukerne kan laste opp egne bilder og video, så hvem som helst kan se dem og kommentere dem, helt gratis.
- Det ble en suksess - et drøyt år etter ble nettstedet kjøpte av Yahoo.
MySpace
- Første versjon åpnet i 2003.
Friendster
- Et pionerforetak, som åpnet i 2002.
- Nettsted for etablering og opprettholdelse av sosiale nettverk: Brukere presenterte seg selv og utveksler alle mulig typer informasjon i skrift, lyd og bilder.
Nettfellesskap
- En følelse av fellesskap mellom brukere, en felles identitet - Internet community
TV, internett - globalt fellesskap
- Nasjonale grensene overskrides, det dannes et globalt publikum, forent i samtidig opplevelse av en begivenhet.
- Nyhetssaker med global interesse, f.eks. krigen i Syria.
- Formidles hurtig og mer billedrikt enn noen gang før.
- Massespredningen av digitalt opptaksutstyr og mobiltelefonen - nyheter kan spres raskt gjennom sosiale medier, på siden av de ordinære mediene.
- Verdensopinion dannes raskere og med større effekt enn før, og det "virtuelle" nærheten fører med seg kulturelle og politiske konflikter.
- Mediene preger oss og livet vi lever, tankene våre (bevisst og ubevisst), gjennom interaksjon (samhandling) med oss selv og alle andre faktorer som preger oss.
Internett
- Kommunikasjonsformer Internett tilbyr: e-post og chatteprogrammer.
- Word wide web - univers av informasjon som er tilgjengelig over hele kloden.
- McLuhan (1911-1980) skapte begrepet den globale landsby, betegnelse på en fremtidig situasjon der hele verden var kommunikasjonsmessig sammenkoblet ved hjelp av satellitter og elektroniske medier (først å fremst fjernsyn, men mange mener visjonen er i ferd med å bli realisert gjennom Internett.
- Global samhandling (fjerner geografisk avstand og nasjonale grenser).
Dayton og Katz
- Boka Media Events: The Live Broadcasting of History (1992)
- Fjernsynet setter den vanlige programrutinen til side- formidle live til et enormt publikum - som i utgangspunktet planlegges og gjennomføres utenfor mediet selv.
- Ta det i et ritual - formidler reell eller utopisk forsoning, fellesskap, integrasjon, selv om begivenhet dreier seg om strid, konkurranse eller lignende.
- Fasinert av hvilke muligheter TV har som seremonimester.
- Fjernsynets redigerte, direktesendt versjon av virkeligheten er historisk ny - og meget virksom.
- Tre hovedtyper: feiring eller kroning, konkurranse og erobring.
- Månelandingen - konkurranse mellom Sovjetunionen og USA - skaper globalt fellesskap.
Ungdom og de eviggrønne
1950 - egen ungdomskultur
- Delvis medieskapt, i samspill med andre samfunnsmessige forhold.
- Ungdommen fikk identitet som ungdom.
- Ungdomstiden ble til en livsstil, bestemt av visse typer smak og aktiviteter.
- Ungdomstiden strekkes ut i tid - man fortsatte å gå i olabukser og lytte til rock`n`roll lenge etter man flyttet hjemmefra.
- T. Ziehe 1983 - snakker om den nye "uoversiktligheten". Utrygghet i sammfunnsstrukturen (flytting, industri nedleggelse, utdannelse virker ikke mer).
- Gjengdannelsene skaper trygghet, og en stabil identitet i en virkelighet som var mer flytende enn før.
- Usikker identitet - (vekt på det å velge hvem man er og hva man vil).
- Mediene leverte ungdomskultur og valgmuligheter.
- Den nye uoversiktligheten innebar at erfaring falt i verdi (Erfaring fra foreldrene, er deres kunnskap mindre verdt?)
Identiteter endres over tid
De moderne mediene bidro til å markere alders- og gererasjonsskiller
- Midt på 50-tallet - ungdomstiden tematisert på en ny måte (James Dean og rock`n roll).
- Film, plater og ungdomsblader (Det nye, 1957).
- Konfeksjonsindustri - egne ungdomsmote (olabukser, skinnjakker) kjøretøy (motorsykkel).
- Begrepet teenager - tenåring.
- Mediene var aktive i utforming av ny ungdomsidentitet (i samspill med ungdommen selv).
Ny type ungdom - nye identiteter?
- Gjengmentalitet dukket - arbeiderklasseungdom litt skremmende, uniformkledde gjenger ("Teddyboys", "Blackie-gjengen"), Birminghamskolen forsket på dette fenomenet (70-tallet).
- Boka Learning to labour av P. Willis (1977), handlet om sosial arv i yrkesvalg for arbeiderungdom.
- I Subculture: The meaning of Style skrev D. Hebdige (1978) om hvordan arbeiderklasseungdom på mange måter skapte seg en egen gruppeidentitet, ved å velge elementer fra medier, lagde egne stilarter (50-tallet - "teddyboys", 60-tallet - "mods/rockers",70-tallet "punks/pønkere".
Identitet, representasjon og politikk
Identitetsutviklende prosesser
Symbolsk interaksjonisme (sosiologisk tilnærming til sosialpsykologien)
Georg H. Mead og andre i den sosiologiske tradisjonen Chicagoskolen (30-tallet).
Vårt "jeg" utvikler seg gjennom våre relasjoner til andre, hvordan vi oppfatter at andre oppfatter oss.
Vi preges av andres oppfatninger av oss, tar andres perspektiv på oss selv, vurderer deretter om vi kan dele perspektivet, variant av evne til empati.
Innlevelse i medietekster (rollelek, utprøving av ulike perspektiver på en selv, oppøving av empatisk evne).
Parasosial interaksjon (halvsosial samhandling)
Horton og Wohl (1956)
Betegner en situasjon der tv-publikum ikke identifiserer seg med de som opptrer på skjermen, men forholder seg til dem som folk de møter på gata eller andre steder.
Hans R. Jauss (1977)
Et sett ulike typer av identifikasjon med personskikkelser (assosiativ, admirativ, sympatisk, kathartisk, ironisk).
Identifikasjonsformer
Identifikasjon: sammenfall, bli ett med, bli lik noe annet (som begrepet identitet).
Vi identifiserer oss med idrettshelter - et bevisst ønske.
Identifisere seg med mor/far - er et ubevisst ønske.
Mange unges forhold til film- eller særlig popstjerner kan en tenke seg at ligger et sted mellom disse to ønske-identifikasjonene.
I følge Freud vil en kunne forstå identifikasjonen med både popstjerner og idrettsstjerner som knyttet til de primære identifikasjonsprosessene i forhold til foreldrene. (Definere seg selv ifht. attraktive autoriteter som en knytter følelsesmessige bånd til).
Medieidentifikasjon
Bekymring for effekten:
- Vi lærer av mediehelter som vi lærer av foreldrene.
- "velger" mediehelt som reproduserer og forsterker ideologiske disposisjoner hos publikum, altså våre forhåndsgitte forestillinger om rett og galt, kvinnelig og mannlig, naturlig og unaturlig osv. (medienes grunnleggende sosiale funksjoner).
- Vi er utstyrt med normer og verdier som vi bruker til å vurdere fiktive eller virkelige mediehelter ut fra.
- Har et ekstra "filter" , er klar over at det vi leser, hører og ser, er en "liksom"-verden.
- Urealistiske - sterke følelser av fiksjon.
Representasjon
Fremstillinger av fiktive eller virkelige fenomener (tekst, lyd, bilde, det som står for noe annet enn seg selv).
Representasjoner fremstiller alltid noe på en bestemt måte.
Er en konstruksjon av det som fremstilles, ikke en fullstendig, objektiv gjenspeiling.
Medienes representasjon av bestemte grupper eller deler av befolkningen kan fremprovosere sterke følelser.
Strid om retten til og formen for representasjon i mediene.
Spørsmål om representasjon
- Innført begrensinger i den grunnlovsgitte ytringsfriheten for å regulere hvordan visse grupper skal omtales i det offentlige.
- Kjønnsdiskriminerende reklame (fremstilling av kvinner som mindre begavet og/eller rene lokkemidler eller som kjønnsobjekter).
- Forbud om å ytre seg negativt ift. tro, rase, seksuell legning og etnisk bakgrunn.
Begreper som identitet og representasjon fører oss direkte inn i stadig aktuelle politiske stridsspørsmål.
Identitetsbegrepet
Identitet betyr egentlig enhet eller likhet, forskjellig fra.
Når vi sorterer inntrykkene både fra medmennesker og mediene, danner vi oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle andre, ift. f.eks. kjønn, geografiske områder/land, det som samler oss som nasjonen Norge.
Nasjonal identitet:
Begrepet forestilte fellesskap (imagined communities) av B. Anderson (1983). De trykte medienes historiske rolle ved utviklingen av nasjonal identitet.
NRK, dagspressen utgjør også et opplevelsesfellesskap.
Vi kan se på vår "identitet" som et lappverk av identiteter, altså et nettverk av likheter med og forskjeller fra andre mennesker.
Historisk syn på identitet
Dagens identitet
- Tanken om den helstøpte, viljesterke personligheten samtidige med at filosofer, psykologer, kunstnere og andre hevder at vi alle er dypt splittet.
- Psykologen Tukle (1995) hevder at det nye mediet (Internett), klart fremmer en oppløst identitet "et desentrert selv som eksisterer i mange verdener og spiller mange roller".
- Dortner (1999) påpeker at de som bruker Internett, også er deltagere i håndfast hverdag, og har et sosialt liv der det dessuten finnes en rekke andre medier.
Mediene - leverandør av impulser
- Ikke en enkelt, ubevisst påvirkning slik at vår identitet blir en ren effekt av det mediene har påført oss.
- Viktig at vi tenker og vurderer når vi velger medieprodukt og når vi tilegner oss dem.
Håndfaste deler
Størsteparten av identiteten velger man ikke selv, f.eks. foreldre, klassebakgrunn, oppvekstmiljø, kjønn og språk.
Valg av utdanning er delvis betinget av ens bakgrunn, og har delvis konsekvenser for individets holdninger, livsstil osv.
Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer.
Likevel er det visse elementer av identiteten som kan velges på en friere måte enn før (kulturell fristilling). folk er mer sammensatt i sine identiteter.
Dette er et viktig element i moderne kultur i motsetning til tradisjonsbestemt kultur (født inn i sosial posisjon).
Post-modernismen
Etter-modernisme
Oppfatter subjektet eller personligheten som fragmentert (oppdelt), kompleks (sammensatte), kontradiktorisk (motsigelsesfylt).
Slik faller en del av (de maskuline) beherskelsesforestillingene i det klassiske borgerlig-moderne bildet av subjektet eller identiteten. (I tråd med Freuds teorier).
Kan se ideen om det helt identiske (sammenhengende) subjektet som en ideologisk respons på en moderne, underliggende viten om splittelser og motsetninger.
Det "postmoderne" kan kanskje betrakte som et aspekt ved det moderne?
Modernismen
Motsatt teori om sjelen.
Ideen om den helstøpt personlighet, om Mennesket som har bevisst herredømme over seg selv og sin skjebne.
Knyttet til det moderne samfunnet, i blant kalt moderniteten - fra ideologi om modernismen. Hvor man antar at verden går fremover - det nye får generelt stor verdi.
Kritikk:
Visse typer venstreorienterte og feministiske teoretikere ser modernismens individforståelse som uttrykk for interessene til den sosial klassen borgerskapet og enda mer spesifikt til borgerskapets menn.
Romantikken
1800 tallet
Oppfattet folks "psyke" (sjel) som oppdelt.
Psykoanalysen Sigmund Freud (1856-1939).
Sigmund Freud
Mediene og identitet
Mediene sier en hel del om forskjellen mellom f.eks. kjønn, byer og land. I større eller mindre utstrekning spiller mediene her som regel sammen med foreldre, skole eller andre autoriteter.
Vi får tidlig beskjed om at "Norge er et land", og at alle nordmenn har noe tilfelles som gjør oss forskjellig fra andre.
Vi lærer stort sett de samme sangen på skolen, og vi kan snakke og skrive norsk, enten vi kommer fra Oslo eller Bodø.
Mediene hjelper øvrige samfunnsinstitusjoner med å fortelle oss hva det betyr og være gutt eller jente, hva det betyr å være fra en bestemt plass, hva det betyr å bo i Norge og hva det betyr å være et barn.
Personlig og sosial identitet
Vi skiller vanligvis mellom to hovedtyper av identitet:
- Personlig identitet er det som er enestående ved oss som mennesker, det som gjør at vi skiller oss fra andre. Man kan tenke på spørsmålet "hvem er jeg?" Det handler om det som gjør våre egne erfaringer, følelser og stemninger helt spesielle og ikke nødvendigvis så enkle å dele med andre.
- Sosial identiteten er i utgangspunktet den vi får i kraft av andre menneskers oppfatning av oss, og de kollektive sammenhengende vi inngår i, f.eks. hvor vi bor, kjønn, alder, utdannelse, interesser og aktiviteter.
Sosialisering
En prosess - innføring i menneskelig fellesskap.
(kroppskontakt, blikk, nynning, språk - bli medlemmer av det kulturelle fellesskapet).
Språket
Tilegnelsen av språket et grunnleggende skille i våres utvikling.
Idet vi begynner å forstå og bruke språket, blir vi medlemmer av det kulturellefellesskapet, samt at vi blir oppmerksomme på forskjellen mellom oss selv og andre.
Det er i samhandling med andre vi blir til som individer, og språket spiller en viktig rolle.
Sekundærsosialisering
Sosialiseringsprosesser som skjer innenfor, og i forhold til, en lang rekke samfunnsmessige institusjoner utenfor familien, slik som barnehage, skole, idrettslag, arbeidsplass o.l.
Massemediene er kanskje den viktigste institusjonen for sekundærsosialisering.
I disse prosessene blir vi fortalt noe om hvem vi er, og hva som forventes av oss.
Mediene
Vi blir kjent med dem fra vi er bittesmå - radio, TV, pekebøker, musikkanlegg, spillkonsoller, avisene, PC med Internett, iPad og mobil.
De formidler lystopplevelser, informasjon, angst og lekemuligheter. Og de skiller seg fra andre former for sekundærsosialeisering, ettersom de henvender seg til oss i hjemmet. Mediene konkurrerer så og si med mor, far, kjæresten eller andre i husholdningen om våres oppmerksomhet, og blander seg i ulik vis i samtaler og samhandlinger.
Mediene er med på å definere virkeligheten rundt oss, og dermed er de med på å definere oss. Mediene viser fram måter å forstå verden på, i bilder, lyd og skrift, og de forteller hva som er godt og dårlig, morsomt og kjedelig.
Som mottakere blir vi nødt til å danne oss en slags oppfatning av hvor vi befinner oss, hvem vi er, hvem vi ønsker å være eller bli, samt hvem eller hva vi i alle fall ikke vil være eller bli. Det er snakk om en sammensatt selvoppfatning, også kalt identitet.
Primærsosialisering
Den del av sosialiseringen som foregår blant de nærmeste, i en eller annen versjon av "familien".
Mediene og verden rundt oss
Eksempler
PC/mac
Radio og TV
Smarttelefon
Nettaviser/papiraviser
Reklame, i ulik form
Musikk fra strømmetjenester
Sosiale medier, slik som: Facebook og Instagram
Primær- og sekundærmedium
Sekundærmedium er, i motsetning til et primærmedium, et medium du kan bruke mens du holder på med noe annet. Eksempelvis at man kan lytte til radioen under morgenrutinene.
Det kan virke som at det stadig er flere medier som kan defineres som sekundærmedier, da vi bruker dem ofte på en temmelig atspredt måte, bare med halvt eller tredjedels engasjert.
"Tilkoblet" den store verden
Å leve i et moderne samfunnet gjør at vi bruker massemedier store deler av vår våkne tid.
Mediebruken setter oss i forbindelse med den store verden.
Vi er medlemmer av et samfunn og en verden som består av mange nivåer.
De fleste av oss kjenner en treng til å være "tilkoblet" den omfattende sosiale virkeligheten, den som ligger utenfor de aller nærmeste omgivelsene, hver dag.
Fordi vi er (blitt) sosiale vesener som ønsker å være en del av verden.