Luokat: Kaikki - fellesskap - identitet

jonka Therese Ås 1 vuosi sitten

138

Identitet: mediene og vår selvforståelse

Identitet er eit komplekst omgrep som handlar om både personlege eigenskapar og tilhøyre til større fellesskap. Mediene spelar ei sentral rolle i korleis vi forstår oss sjølve og andre, ved å formidle informasjon om kjønn, geografiske område, og nasjonale fellesskap.

Identitet:                                  mediene og vår selvforståelse

Identitet: mediene og vår selvforståelse

Vi er også samfunnsmedlemmer

Forholdet mellom medier og vår identitet

Vi danner oss bilder av oss selv i interaksjon mellom våre omgivelser. Medier tilbyr stoff vi forstår oss selv i lys av.


Medlemmer



Kunnskap


Mediebruk


Mediene tilbyr identitetsstyrkende orden og terapi

Digitalisering av radio og TV

Sett på som en mulig trussel mot disse "forestilte fellesskapene".

Kringkastingsmediene



Ellis (1999)


Silverstone (1994)


Williams (1975)



Hjemlighet

Sosiale medier


Identitetsdannelse

Det finnes to karakteristiske trekk ved disse sosiale mediene.

Sosiale fellesskap
Halvoffentlig sfære
Snapchat
Facebook
Instagram
Twitter
YouTube


Flickr
MySpace


Friendster
Nettfellesskap


TV, internett - globalt fellesskap


Internett


Dayton og Katz




Ungdom og de eviggrønne

1950 - egen ungdomskultur
Identiteter endres over tid

De moderne mediene bidro til å markere alders- og gererasjonsskiller


Ny type ungdom - nye identiteter?

Identitet, representasjon og politikk

Identitetsutviklende prosesser

Symbolsk interaksjonisme (sosiologisk tilnærming til sosialpsykologien)

Georg H. Mead og andre i den sosiologiske tradisjonen Chicagoskolen (30-tallet).

Vårt "jeg" utvikler seg gjennom våre relasjoner til andre, hvordan vi oppfatter at andre oppfatter oss.

Vi preges av andres oppfatninger av oss, tar andres perspektiv på oss selv, vurderer deretter om vi kan dele perspektivet, variant av evne til empati.

Innlevelse i medietekster (rollelek, utprøving av ulike perspektiver på en selv, oppøving av empatisk evne).


Parasosial interaksjon (halvsosial samhandling)

Horton og Wohl (1956)

Betegner en situasjon der tv-publikum ikke identifiserer seg med de som opptrer på skjermen, men forholder seg til dem som folk de møter på gata eller andre steder.

Hans R. Jauss (1977)

Et sett ulike typer av identifikasjon med personskikkelser (assosiativ, admirativ, sympatisk, kathartisk, ironisk).



Identifikasjonsformer

Identifikasjon: sammenfall, bli ett med, bli lik noe annet (som begrepet identitet).

Vi identifiserer oss med idrettshelter - et bevisst ønske.

Identifisere seg med mor/far - er et ubevisst ønske.

Mange unges forhold til film- eller særlig popstjerner kan en tenke seg at ligger et sted mellom disse to ønske-identifikasjonene.


I følge Freud vil en kunne forstå identifikasjonen med både popstjerner og idrettsstjerner som knyttet til de primære identifikasjonsprosessene i forhold til foreldrene. (Definere seg selv ifht. attraktive autoriteter som en knytter følelsesmessige bånd til).


Medieidentifikasjon

Bekymring for effekten:

Representasjon

Fremstillinger av fiktive eller virkelige fenomener (tekst, lyd, bilde, det som står for noe annet enn seg selv).

Representasjoner fremstiller alltid noe på en bestemt måte.

Er en konstruksjon av det som fremstilles, ikke en fullstendig, objektiv gjenspeiling.


Medienes representasjon av bestemte grupper eller deler av befolkningen kan fremprovosere sterke følelser.


Strid om retten til og formen for representasjon i mediene.

Spørsmål om representasjon




Begreper som identitet og representasjon fører oss direkte inn i stadig aktuelle politiske stridsspørsmål.

Identitetsbegrepet

Identitet betyr egentlig enhet eller likhet, forskjellig fra.


Når vi sorterer inntrykkene både fra medmennesker og mediene, danner vi oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle andre, ift. f.eks. kjønn, geografiske områder/land, det som samler oss som nasjonen Norge.


Nasjonal identitet:

Begrepet forestilte fellesskap (imagined communities) av B. Anderson (1983). De trykte medienes historiske rolle ved utviklingen av nasjonal identitet.

NRK, dagspressen utgjør også et opplevelsesfellesskap.


Vi kan se på vår "identitet" som et lappverk av identiteter, altså et nettverk av likheter med og forskjeller fra andre mennesker.

Historisk syn på identitet
Dagens identitet

Mediene - leverandør av impulser

Håndfaste deler

Størsteparten av identiteten velger man ikke selv, f.eks. foreldre, klassebakgrunn, oppvekstmiljø, kjønn og språk.


Valg av utdanning er delvis betinget av ens bakgrunn, og har delvis konsekvenser for individets holdninger, livsstil osv.


Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer.

Likevel er det visse elementer av identiteten som kan velges på en friere måte enn før (kulturell fristilling). folk er mer sammensatt i sine identiteter.

Dette er et viktig element i moderne kultur i motsetning til tradisjonsbestemt kultur (født inn i sosial posisjon).

Post-modernismen

Etter-modernisme

Oppfatter subjektet eller personligheten som fragmentert (oppdelt), kompleks (sammensatte), kontradiktorisk (motsigelsesfylt).

Slik faller en del av (de maskuline) beherskelsesforestillingene i det klassiske borgerlig-moderne bildet av subjektet eller identiteten. (I tråd med Freuds teorier).

Kan se ideen om det helt identiske (sammenhengende) subjektet som en ideologisk respons på en moderne, underliggende viten om splittelser og motsetninger.

Det "postmoderne" kan kanskje betrakte som et aspekt ved det moderne?


Modernismen

Motsatt teori om sjelen.


Ideen om den helstøpt personlighet, om Mennesket som har bevisst herredømme over seg selv og sin skjebne.

Knyttet til det moderne samfunnet, i blant kalt moderniteten - fra ideologi om modernismen. Hvor man antar at verden går fremover - det nye får generelt stor verdi.


Kritikk:

Visse typer venstreorienterte og feministiske teoretikere ser modernismens individforståelse som uttrykk for interessene til den sosial klassen borgerskapet og enda mer spesifikt til borgerskapets menn.

Romantikken

1800 tallet

Oppfattet folks "psyke" (sjel) som oppdelt.

Psykoanalysen Sigmund Freud (1856-1939).



Sigmund Freud

Mediene og identitet

Mediene sier en hel del om forskjellen mellom f.eks. kjønn, byer og land. I større eller mindre utstrekning spiller mediene her som regel sammen med foreldre, skole eller andre autoriteter.


Vi får tidlig beskjed om at "Norge er et land", og at alle nordmenn har noe tilfelles som gjør oss forskjellig fra andre.

Vi lærer stort sett de samme sangen på skolen, og vi kan snakke og skrive norsk, enten vi kommer fra Oslo eller Bodø.


Mediene hjelper øvrige samfunnsinstitusjoner med å fortelle oss hva det betyr og være gutt eller jente, hva det betyr å være fra en bestemt plass, hva det betyr å bo i Norge og hva det betyr å være et barn.

Personlig og sosial identitet

Vi skiller vanligvis mellom to hovedtyper av identitet:






Sosialisering

En prosess - innføring i menneskelig fellesskap.

(kroppskontakt, blikk, nynning, språk - bli medlemmer av det kulturelle fellesskapet).

Språket

Tilegnelsen av språket et grunnleggende skille i våres utvikling.

Idet vi begynner å forstå og bruke språket, blir vi medlemmer av det kulturellefellesskapet, samt at vi blir oppmerksomme på forskjellen mellom oss selv og andre.

Det er i samhandling med andre vi blir til som individer, og språket spiller en viktig rolle.

Sekundærsosialisering

Sosialiseringsprosesser som skjer innenfor, og i forhold til, en lang rekke samfunnsmessige institusjoner utenfor familien, slik som barnehage, skole, idrettslag, arbeidsplass o.l.


Massemediene er kanskje den viktigste institusjonen for sekundærsosialisering.


I disse prosessene blir vi fortalt noe om hvem vi er, og hva som forventes av oss.

Mediene

Vi blir kjent med dem fra vi er bittesmå - radio, TV, pekebøker, musikkanlegg, spillkonsoller, avisene, PC med Internett, iPad og mobil.


De formidler lystopplevelser, informasjon, angst og lekemuligheter. Og de skiller seg fra andre former for sekundærsosialeisering, ettersom de henvender seg til oss i hjemmet. Mediene konkurrerer så og si med mor, far, kjæresten eller andre i husholdningen om våres oppmerksomhet, og blander seg i ulik vis i samtaler og samhandlinger.


Mediene er med på å definere virkeligheten rundt oss, og dermed er de med på å definere oss. Mediene viser fram måter å forstå verden på, i bilder, lyd og skrift, og de forteller hva som er godt og dårlig, morsomt og kjedelig.

Som mottakere blir vi nødt til å danne oss en slags oppfatning av hvor vi befinner oss, hvem vi er, hvem vi ønsker å være eller bli, samt hvem eller hva vi i alle fall ikke vil være eller bli. Det er snakk om en sammensatt selvoppfatning, også kalt identitet.


Primærsosialisering

Den del av sosialiseringen som foregår blant de nærmeste, i en eller annen versjon av "familien".

Mediene og verden rundt oss

Eksempler

PC/mac

Radio og TV

Smarttelefon

Nettaviser/papiraviser

Reklame, i ulik form

Musikk fra strømmetjenester

Sosiale medier, slik som: Facebook og Instagram

Primær- og sekundærmedium

Sekundærmedium er, i motsetning til et primærmedium, et medium du kan bruke mens du holder på med noe annet. Eksempelvis at man kan lytte til radioen under morgenrutinene.


Det kan virke som at det stadig er flere medier som kan defineres som sekundærmedier, da vi bruker dem ofte på en temmelig atspredt måte, bare med halvt eller tredjedels engasjert.

"Tilkoblet" den store verden

Å leve i et moderne samfunnet gjør at vi bruker massemedier store deler av vår våkne tid.

Mediebruken setter oss i forbindelse med den store verden.

Vi er medlemmer av et samfunn og en verden som består av mange nivåer.

De fleste av oss kjenner en treng til å være "tilkoblet" den omfattende sosiale virkeligheten, den som ligger utenfor de aller nærmeste omgivelsene, hver dag.

Fordi vi er (blitt) sosiale vesener som ønsker å være en del av verden.