Categorie: Tutti - fellesskap - medier - sosialisering - informasjon

da Karete I. Kvalsund mancano 3 anni

256

Identitet: Mediene og vår selvforståelse av Jostein Gripsrud s.13-43

Forfattaren utforskar korleis media påverkar vår sjølvforståing og identitetsdanning. Frå barndommen av vert vi eksponerte for ulike former for medium som radio, fjernsyn, internett og mobiltelefonar.

Identitet: Mediene og vår
selvforståelse av Jostein Gripsrud
s.13-43

Identitet: Mediene og vår selvforståelse av Jostein Gripsrud s.13-43

Dette kapitlet skal handle om hvordan vi er blitt som vi er, og medienes roller i dannelsen av oss og våre oppfatninger av oss selv.

Identitet, representasjon, politikk, s.20-23

Politiske stridsspørsmål

Begreper som identitet og representasjon fører oss altså direkte inn i stadig aktuelle politiske stridsspørsmål.


Ulike grupper har ikke lovmessige beskyttelse mot urettferdig eller urimelig representasjon i mediene (professor, rørlegger, bergensere).


Hva skyldes det? To hovedgrunner.

1.Tilhørighet til slike grupper regnet som mindre grunnleggende elementer i enkeltmenneskers identitet

Men t tro er beskyttet mer enn yrkestilhørighet, kan også skyldes den andre grunnen til at noen grupper beskyttes og andre ikke. 2.Det har med makt å gjøre. Den evangelisk-lutherske statskirken vs. lesbisk professor fra Gambia

Begrensinger i den grunnlovsgitte ytringsfriheten
Medienes representasjon
Representerer
Konstruksjon
"Måte"
Tegn
Framstillinger

Henger vi på greip? s.19-20

Om nå sjelen vår er oppdelt, og den sosiale identiteten vår er bestemt av et kronglete nettverk av tilhørigheter, roller og erfaringer - henger vi i det hele tatt sammen?

Medienes rolle i identitetsdannelsen
Mediene bidrar
Komplekse skikkelser
Livsstiler

Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer mer enn vi kanskje etter pris på å erkjenne.

Tradisjonsbestemte kultur
Moderne kultur

Identitetsbegrep, s.15-19

Identitet

Identitet betyr enhet eller likhet.

Når vi sorterer inntrykkene både fra medmennesker og mediene, danner vi oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle de andre.


Vår identitet er et lappverk av identiteter, et nettverk av likheter med og forskjeller fra andre mennesker.

Kirsten Drotner
Psykolog Sherry Turkle
Postmodernisme
Modernisme
Sigmund Freud

Jeg (ego)

Overjeg (superego)

Det (id)

Dr.Jekyll and Mr.Hyde

Romantikken, tidlig 1800-tallet
To hovedtyper

De er naturlig nok tett forbundet, men de faller ikke nødvendigvis helt sammen.

Personlig identitet

Den personlige identitet er imidlertid det vi måtte finne fram til bår vi spør oss selv "hvem er jeg?". Da spør vi etter hva som er det enestående ved oss selv, hva som skiller oss fra andre vi kjenner eller kjenner til, det som gjør våre egne erfaringer, følelser og stemninger helt spesielle og ikke nødvendigvis så lette å dele med andre.

Sosial/kollektiv identitet

Vår sosiale identitet er i utgangspunktet den vi får i kraft av andre menneskers oppfatninger av oss, og de kollektive sammenhenger vi inngår i.

Disse andres oppfatninger blir i større eller mindre grad en del av vårt eget selvbilde, (altså en del av vår personlige identitet).

Sosialisering, s.14-15

Massemediene

Vi lærer dem å kjenne fra vi er bitte små: radioen, fjernsynet, pekebøkene, musikkanlegget, spillkonsollet, asvisene, "data'n" med Internett og alle sine tilkoplete medieplattformer, iPad-en og mobiltelefoner med alskens tilbehør.

De formidler lystopplevelser, informasjon, angst og lekemuligheter. De henvender seg til oss i hjemmet og skiller seg slik sett fra alle former for sekundærsosialisering.


Mediene er på en måte samfunnets forlengende arm inn i det vi kan kalle intimsfæren (s.243). De konkurrerer så å si med mor, far, kjæresten, hunden eller andre i husholdningen om oppmerksomheten, og blander seg på ulike vis i samtaler og samhandlinger.


Mediene er med på å definere virkeligheten rundt oss, og dermed er de med på å definere oss. De viser fram måter å forstå verden på, måter å framstille verden på, i bilder, lyd og skrift, og de lanserer ideer om hva som er viktig og uviktig, godt og dårlig, morsomt og kjedelig.

Som mottakere av alt dette blir vi nødt til å danne oss en slags oppfatning av hvor vi selv befinner oss, hvem vi selv er, hvem vi gjerne vil være eller bli - og hvem eller hva vi alle fall ikke vil være eller bli.


ALT dette=identitet.

Sekundærsosialisering

Fellesbetegnelsen på sosialiseringsprosesser som skjer innenfor, og ift, en lang rekke samfunnsmessige institusjoner utenfor familien - barnehagen, skolen, idrettslaget, kirken, arbeidsplassen eller hva nå kan være.


I alle disse sammenhengene blir vi fortalt noe om hvem vi er, og hva som ventes av oss.


Slik informasjon får i også fra den etter hvert kanskje viktigste institusjonen for sekundærsosialisering: massemediene.

Primærsosialisering

Sosiologer og sosialpsykologer kaller den delen av sosialiseringen som foregår blant de nærmeste, i en eller annen versjon av "familien".

Språket

Språket er et helt grunnleggende skille i utviklingen. Idet vi begynner å forstå og bruke språket, blir vi samtidig både medlemmer av det kulturelle fellesskapet mellom menneskene, og oppmerksomme på forskjellen mellom oss selv og de andre.

Vi blir til som individer i samhandling med andre, og i denne samhandlingen spiller språket i videste forstand en stadig viktigere rolle etter bleiestadiet.

Sosialisering

Innføring i menneskelig fellesskap, begynner før vi har sagt et ord - med kroppskontakt, blikk og nynning.

Mediene og verden omkring oss, s.13-14

Tilkoplet

Grunn til å tro at de fleste av oss kjenner en trang til å bli tilkoplet denne omfattende sosiale virkeligheten, den som ligger utenfor de aller nærmeste omgivelse, hver dag.


Hvorfor? Fordi vi er (blitt) sosiale vesener, vi er en del av verden og vil gjerne føle oss som det.

Sekundærmedium

et medium vi kan bruke mens vi holder på med noe annet. F.eks. radio.

Primærmedium

avis

Fjernsynets globale fellesskap - og Internetts, s.39-43

Massespredning av nyheter/info
Påvirkning

Forholdet mellom

Oss

Mediene

Marshall McLuhan

Den globale landsby

Slacktivism
Daniel Dayan og Elihu Katz

Walter Benjamin

Verden har blitt "mindre"
Verdensopinion dannes raskere og med større effekt enn FØR
Info fra TV (utviklet til) digitalt opptaksutstyr

Sosiale medier: Privat og offentlig på samme tid - konstant på kafé? s.37-39

Identitetsdannelse, to trekk karakteristiske ved sosiale mediene
Evnen til å forme og vedlikeholde sosiale fellesskap...

som helt ut er basert på kontakt via nettet.

En form for halvoffentlig sfære

der det foregår private samtaler som kan overhøres av nesten hvem som helst. paralleller med kafeer, restauranter og barer

Snapchat (2011)
Instagram (2010)
Deles over andre tjenester
Twitter (2006)
YouTube (2005)
Flickr (2004)
Bilder
MySpace (2003)
Friendster (2002)
Et nettfelleskap
WWW (1991)

Mediene tilbyr identitetsstyrkende orden og terapi, s.33-37

John Ellis
identitetstyrkende terapi
Lynn Spigel
Tv
Margaret Moose
Mobil privatisering
Raymond Williams
Hjemlighet
Britisk medieforsker Roger Silverstone
nthony Giddens
Indre og ytre kaos
Grunnleggende behov for en viss orden i tilværelsen
Digitalisering av radio og tv

en mulig trussel mot disse "forestilte fellesskapene".

Kringkastingsmediene
Sendeskjema

Samtidig

Bekrefter ulike typer av identitet

Ulike typer av mennesker

Vi er (også) samfunnsmedlemmer, s.32-33

Forholdet mellom medier og vår(e) identitet(er)

Sammenhengene er altså her som ved andre aspekter av forholdet mellom medier og vår(e) identitet(er): Vi danner oss bilder av oss selv i interaksjon med våre omgivelser. Mediene tilbyr stoff vi forstår oss selv i lys av.

Kunnskap

Vi vil gjerne ha kunnskap om verden og dens tilstand fordi det er meningen at vi skal være med på å bestemme hvordan den skal utvikle seg.

Mediebruken

Ungdommen og de eviggrønne, s.27-32

Franske historikeren Philippe Ariès, boka «Barndommens historie»
Den tyske sosialpsykologen Thomas Ziehe

Den nye «oversiktligheten»

Erfaring

Generasjoner

I Norge - konfirmasjon

«Nytelses-syke»

I Stavanger hadde man for eksempel i 1910 registrert en drastisk nedgang i skolebarnas sparing – pengene de fikk tak i, gikk ikke lenger til sparebøssen, men til kinoenes billettluker. Det som var i ferd med å vokse fram, var en ny holdning til konsum, til det å bruke penger, i stedet for å spare dem.

Birminghamskolen

En britisk forskningstradisjon som har betydd mye for medie- og kulturforskningen de siste tjue årene, den såkalte, Birminghamskolen, gjorde på 1970-tallet noen av sine viktigste studier nettopp i slike ungdomsmiljøer (se kapitlet om påvirkning og klassikeren Hall og Jefferson 1976). Bildet disse studiene tegnet, var sammensatt og til dels motsetningsfylt -sannsynligvis fordi virkeligheten de handlet om var det.

Ungdomsmoter og motorsykkel

Gjengmentalitet

Teenager = tenåring

1950-tallet, filmer og rock’n roll

1930-tallet, jazzen

Forbrukersamfunnet , 1920-tallet

Identifikasjonsformer, s.23-27

Identifikasjon

Er et begrep med mange ulike typer bruk og betydning. Roten til ordet er det samme som for identitet, altså en-het eller likhet, sammenfall.

Som verb dreier det seg altså om å "bli et med" eller "bli lik" noe annet. Men dette kan være ulike typer av prosesser i ulike forhold.

Mediene formidler og …

Ulike typer av identifikasjon med personskikkelser, Hans Robert Jauss (1977)

Ironisk

Kathartisk

Sympatisk

Admirativ

Assosiativ

Parasosial interaksjon eller «halvsosial samhandling»

Samhandlingsformene på Internett

I sosiale medier, i chatgrupper, debattfora, visse typer e-post-korrespondanse og så videre? Det er noe ved nettets tilbud av kommunikasjonsformer som bidrar til en fornemmelse av nærhet og umiddelbarhet, selv når det gjelder ukjente.

Sosial integrasjon

Sosialpsykologene Horton og Wohl

Persona (maske)

Empati

Chicagoskolen

Herbert Blumer

George Herbert Mead

Charles Horton Cooley

Hvordan vi oppfatter at andre oppfatter oss

Symbolsk interaksjonisme

Psykoanalytisk teori

Freuds jeg-et

Hermeneutikken (tolkningsteori)

Medienes grunnleggende sosiale funksjoner

Forsterker

Reproduserer

Imiterer
Personlighet
Ubevisst ønske
Bevisst ønske