カテゴリー 全て

によって Hanna Ustad 4年前.

453

Lys og Syn

Når lys beveger seg gjennom ulike materialer, som luft og vann, endrer det retning på grunn av lysbrytning. Dette fenomenet oppstår fordi lys beveger seg saktere i vann enn i luft, noe som fører til at lysstrålene bøyer seg mot innfallsloddet.

Lys og Syn

Lys og Syn

Øyet

Den blinde flekken

-i det punktet på netthinna der synsnerven går ut bak øyet, finnes det ingen sanseceller (dette punktet kalles den blinde flekken)

Tappene og stavene

-to typer sanseceller i netthinna:

.-tappene=følsomme og nøyaktig

-stavene er fordelt rundt på netthinna

-de fleste tappene er konsentrert rundt et bestemt punkt på netthinna (kalles den gule flekken, plassert rett bakenfor pupillen)

-stavene oppfatter sidene av synsfeltet, derfor ikke så godt fargesyn ut mot sidene

Netthinna

-ligger bakerst i øyet

-her fokuseres lysstrålene til et skarpt bilde

-består av tusenvis av sanseceller

-sansecellene står i forbindelse med nerveceller som samles bakerst i øyet (danner synsnerven)

Laseroperasjoner

-laserlyset=består av bølger med bare en bestemt bølgelengde

-brukes til øyeoperasjoner

-den energirike laserstrålen fordamper bort noe av vevet i hornhinnna

-laserstrålen "sveiser" igjen blodkarene mens en skjærer, slik at det ikke begynner å blø

-den høye temperaturen dreper bakterier, derfor liten fare for infeksjon


Briller og kontaktlinser

-hvis man ikke klarer å skape et skarpt bilde på netthinna, må man hjelpe øyet med en ekstra linse (brille eller kontaktlinse)

-ser skarpt før det når fram til netthinna, og er lettere å se skarpt nært enn langt unna=nærsynte

-for å hjelpe øyet med å flytte bildet litt bakover i øyet bruker vi konkave linser som sprer lysstrålene slik at det dannes et skarpt bilde på netthinna (slike briller kalles minusbriller)

-ser skarpt langt bak i øyet, bakenfor netthinna, og er lettere å se skarpt langt unna enn nært=langsynte

-for å hjelpe øyet med å flytte bildet framover i øyet bruker vi konvekse linser som samler lysstrålene (slike briller kalles plussbriller)


Hornhinna og linsen

-lyset som kommer inn i øyet, blir brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna

-passert pupillen-->øyelinsen

-øyelinsen=en konveks linse som samler lysstrålene til et bilde bakerst i øyet, på netthinna

-linsen fokuserer på lysstrålene, slik at bilde blir skarpt

-linsen er festet med mange tynne tråder til en ringmuskel

-regulerer linsen ved å stramme og slakke disse trådene

-ser noe langt unna=linsen ganske flat

-ser noe nærme=rundere form, for å gi et skarpt bilde på netthinna

Pupillen

-bestemmer hvor mye lys som slipper inn i øyet

-sterkt sollys=pupillen liten og slipper inn bare litt lys

-mørkt=pupillen stor, slipper inn så mye som mulig

-reguleres automatisk

Lysebrytning

-lysstrålene endrer retning når de går fra et stoff til et annet (f.eks luft til vann)

-korteste veien er ikke alltid den korteste

-lyset går saktere i vann enn i luft=lyset blir brutt

-fra luft til vann, blir lyset brutt mot innfallsloddet (vinkelen minsker), betyr at brytningsvinkelen er mindre enn innfallsvinkelen

-fra vann til luft, vinkelen øker, brytningsvinkelen er større enn innfallsvinkelen

Lysbrytning i linser

-på en solskinnsdag kan et forstørrelses glass få papir til å brenne ved å holde det på et spesielt punkt (brennvidden), kalles brennglass


KONVEKSE LINSER

-samler lysstrålene

-glasset er tykkest på midten

-lysstrålene fra sola er parallelle, den konvekse linsen samler lysstrålene i ett punkt (brennpunkt)


KONKAVE LINSER

-sprer lysstrålene

-tynnest på midten

-ser gjennom en slik linse, ser vi et forminsket bilde


Totalrefleksjon

-hvis innfallsvinkelen er større enn omtrent 50grader, kommer ikke lysstrålen opp av vannet, den blir bare reflektert fra vannoverflaten ned i vannet igjen=totalrefleksjon


Optiske fibre

-glass og luft blir en lysstråle totalreflektert hvis innfallsvinkelen er større enn 42grader (optiske fibre)

-brukes til å overføre blant annet datasignaler, telefonsamtaler og fjernsynssignaler

-kan overføre langt flere telefonsamtaler enn de gamle, tykke kobberledningene

Speil

-lyset treffer en ujevn overflate, blir lysstrålene reflektert i alle retninger

-lyset treffer en jevn overflate (plant speil), blir lysstrålene reflektert på en spesiell måte, lysstrålene treffer speilflaten med en bestemt vinkel og blir sendt ut igjen med en like stor vinkel (refleksjonsvinkelen=innfallsvinkelen)

Konkave speil

-speil som har form som innsiden av en ball

-forstørrer bildet

Konvekse speil

-speil som har form som utsiden av en ball

-forminsker bildet, får mer i speilbildet enn om det er plant

Solspekteret

-hvis vi sender sollyset inn mot et glassprisme, får vi fram fargene i regnbuen=solspektertet

-fargene i solspektert:rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, som lager ordet ROGGBIF (enklere å huske)


ingenting har farge før det blir truffet av lys

-sollys skinner på en genser, reflekteres noe av lyset, som bestemmer fargen på genseren

-mye av sollyset reflekteres ikke tilbake=genseren absorberer noe av sollyset

-energien blir igjen i genseren, fører til at temperaturen øker


-rød genser=reflekterer rødt lys, og absorberer resten tilbake, derfor rød

-hvit genser=reflekterer alle fargene like godt, og absorberer det meste av lyset tilbake, derfor hvit

-svart genser=reflekterer nesten ikke noe lys, derfor svart

hvorfor ser farger noen ganger annerledes ut innendørs?

-innendørs har vi andre lyskilder enn sola

Regnbuen

-oppstår ved at det blir brutt i et glassprisme

-vi er vanligvis regnbuen når været skifter fra sol og regn

-når solstrålene treffer vanndråpene i lufte, blir lyset brutt inni dråpene

-vender oss mot regnbuen=sola alltid bak oss

Refleksjon

-gjenstander som sender ut sitt eget lys, kalles ekte lyskilder (sola)

-andre gjenstander lyser bare fordi de sender tilbake lys når lyset fra en lyskilde treffer dem og blir reflektert (månen)

-når lyset treffer en gjenstand og kastes tilbake, sier vi at lyset blir reflektert

Fargesyn

-tre typer tapper på netthinna, som er knyttet til hver sin farge:

  1. første er mest følsom overfor rødgult lys
  2. andre overfor grønt
  3. siste overfor blått

-når alle typene tapper blir stimulert av lys samtidig, oppfatter vi lyset som hvitt

Etterbilder

-hvis vi stirrer intenst på en bestemt farge, stimulerer vi noen av -tappene spesielt mye

-hvis vi da flytter blikket på en hvit flate, blir alle tappene stimuleret

-de tappene som har vært aktiv en stund , virker ikke like godt med en gang

-da lager de tappene som ikke har vært i bruk et bilde av den opprinnelige gjenstanden, men med andre farger enn dem gjenstanden har

-et slikt bilde kalles et etterbilde

Fargeblindhet

-hvis vi mangler en av de tre typene tapper, er man fargeblind

-den vanligste formen for nedsatt fargesyn er rødgrønn-fargeblindhet, som er arvelig og rammer flere menn enn kvinner