Eide & Winge Kap. 7 - Bearbeiding og tolkning av barneintervju

Mer som dette

Norsk 2IFA

Ved Marita Kapstad

Filosofi

Ved Mathilde Vedoy

Afasi

Ved Ibrahim Adem Wasuge Wasuge

Markedsføring i sosiale medier

Ved Morten Nyhagen

Eide & Winge Kap. 7 - Bearbeiding og tolkning av barneintervju

Informasjon gitt i en spesiell setting

Tolkning: ta for seg at forhold i selve intervjusituasjonen kan påvirke prosessen og at materialet fremtrer som det gjør

Fog (1997): ta i betrakting at produktet er et resultat av subjekt-subjektforhold, kan derfor ikke reduseres til et nøytralt "objekt"

E. Christensen(2000): forskjell på å bli "synlig" og "utstilt"

Intervjuer må se kritisk på egen iver etter "det gode materialet", heller være forsiktig enn for pågående

Erfart at det er viktig å være bevisst over å lage en "ikke manipulerende" atmosfære. De kan føle seg ubekvemme i etterkant, hvis de har følt seg presset til å dele mer enn de ønsket

Viktig å tenke gjennom at informasjonen gitt, er gitt i en helt spesiell setting

Tolkningsprosessen

Krevende å forstå informantens tanker og meninger, selv om det er et barn eller voksen. Men større dilemma med barn, for vi er voksne og de barn

Vite at man ser materialet gjennom et spesielt blikk. Voksne har en referanseramme en tolker ting ut ifra. Personlig & faglig ståsted, private erfaringer & grunnleggende forestillinger om barn fra pedagogiske grunnforståelse

Etterarbeid: materialet må bearbeides, tolkes og presenteres med ydmykhet, omhu og respekt ovenfor informanten. Spesielt ovenfor barn, som ikke fult og helt vet hva de samtykker til.

Ta hensyn til barnets uttrykksmåte og reaksjoner med mest mulig sensitivitet og ivaretakende måte

Intervjusituasjonen: Barn og voksne i direkte kontakt med hverandre. Den voksne sitt ansvar å ivareta barnas rettigheter som informant

Kvalitet i prosessen er en viktig forutsetning for et godt "intervju produkt"

Å forstå og tolke barns ytringer stiller oss overfor utfordringer i intervjuprosessen og i bearbeidingen av datene

Når svarene blir absurde og tolkningen kan være "hva som helst"

Må iblant akseptere at vi ikke er istand til å forstå hvorfor barn svarer som de gjør. Bør ikke hindre oss i å prøve å forstå, men det kan få oss til å være kritiske til våre egne tolkninger

Noen ganger oppleve å bli forvirret av barns utsagn, i intervjuet og i bearbeidingsfasen

Når tolkningen er klar og intervjueren har problemer med å akseptere svaret

Bevissthet om og refleksjon over egen posisjon og forståelsehorisont er en viktig forutsetning fir at barns stemme skal kunne komme til uttrykk

"Voksen handikapp" eller ubevisst overfører egne oppfatninger på barna og dermed ikke avgrenser situasjonen

Det barnet forteller kan ikke brukes mot enkeltbarnet etterpå

Unntak hvis det er mistanke om at barnet kan ha vært utsatt for noe straffbart

Vil være å bryte avtalen med barnet og etisk prinsipp. Forpliktet seg til å anonymisere.

Anerkjennende relasjon viktig

Intervju ikke rom for moralisering og irettesetting. Skal akseptere barns svar uansett om man er enig i deres synspunktet eller ikke

Når de uttaler seg nedlatende om andre

Tolkning av barns fortellinger i intervjuet

Dersom vi ikke kjenner til det barnet referer til vil vi ha vanskeligheter med å tolke utsagnet

Barns fortellinger kan komme at de ønsker å snu tema

Snakke om noe kjedelig, like kjedelig som å gjøre det kjedelige. Derfor fint å finne noe hyggeligere å snakke om

Interessert i den spesielle informasjonen kun disse informantene kan gi oss

Det som skiller fortellinger fra intervjuet, er det at barnet i større grad velger temaet. Men hindrer ikke at det er rom til fortellinger i et intervju

Når svar inneholder barns genuine tanker..

Fortalte om at omsorgshandlinger handlet stort sett om å være tilgjengelig for hverandre, trøste og spørre om de vil være med i leken

Enkelte av utsagnende bærer preg av at dette er temaer tatt opp i barnehagen/skolen

Som intervjuer innblikk i vonde og tankevekkende virkelighetsfortellinger, etisk dilemma. Si til personalet eller se på det som "interessant data"?

Forpliktet å dele informasjon hvis et av barna ikke har det bra

Sårbar og krevende prosess å bli inkludert og anerkjent av de andre barna

Gutter, viktig å delta i "det store barnefellesskapet" hvor lek foregår mer på handlingsplanet

Jenter danner mer "lukkede grupper" gjennom komplekse forhandlingsprosesser

Bestemme ting og handlinger som andre ikke er invitert i, middel til å sveise noen sammen og ekskludere andre

Hemmeligheter er med på å sveise vennegruppa sammen

Barneinformantene ga inntrykk i at tilhørighet i det sosiale fellesskapet er viktig for trivsel

Evne til å å leke, knytte vennskap og delta i de sosiale aktivitetene viktig

Inkludering/ekskludering relatert til lek

Ulike svar som kan dukke opp

Spontane overbevisninger og forløste overbevisninger: gir mest informasjon av hva informantene virkelig tenker og mener

Svar hvor barn virker overbeviste, og trenger ikke å "finne på noe"

Immunenlagte svar: gir lite informasjon, resultat av ledende spørsmål

Fabulerende svar: redder seg ut av en situasjon uten å forholde seg til tema. Kan oppfattes som lek for barna

Noen ganger er det dette vi er ute etter, fabulering eller undring rundt et fenomen og tolkningen av disse svarene

Kan skape problemer for intervjueren. Godta og være med, eller stoppe dem og si det ikke er virkeligheten?

Piaget, tilfeldige svar: når barn ikke vet hva de skal svare, for det er vanskelig eller kjedelig eller ikke vil svare

Egosentriske svar: vanskelig for barn å skille egne opplevelser fra andres

Motstridende svar: problematiske for voksne (motstrider voksen logikk), men fra barns perspektiv er det riktig å svare slik de gjør