av Marlene Rysstad 12 år siden
490
Mer som dette
Skuespiller er en person som har en rolle for et publikum. Båndet mellom skuespillere og publikum kan være levede, som det er i teater, eller gjenom opptak som film, høre spill eller dataspill.
Her har vi skrevet om 5 skuespillere som vi syntes er viktige for filmindustrien.
Meryl Steep er en amerikansk skuespiller som har spillt i alt fra tv, filmer og forestillinger. Hun er kjent for å være en av de mest talentfulle skuespillerne gjennom tidene. Hun debuterte som skuespiller første gang i 1971 med skuespillet "The playboy of Seville". En av de mest kjente filmene hun har spilt i er Mamma mia! og Doubt. Av de filmene ble hun den mest nominerte skuespilleren i Golden Globe Awards gjennom tidene.
Liv Ullmann ble født i Tokyo som datter av Janna (née Lund) og Viggo Ullmann, en flyingeniør som dengang arbeidet i Tokyo. Da hun var to år, flyttet familien til Toronto, Canada der faren arbeidet på Little Norway i Toronto Island. Fire år senere døde faren av hjernesvulst. Familien flyttet til Trondheim, der Liv vokste opp. Hun har vært bosatt i Florida og Boston, Massachusetts.
Idag er Liv Ullmann en veldig berømt skuespiller.
Liv Ullmann er ikke bare kjent i Norge. Etter at hun i 1966 debuterte internasjonalt med filmen Persona, har hun både hvert nominert til 2 oscar priser og opptredde på broadway med en amerikansk versjon av "et dukkehjem". Senere har hun blitt berømt for filmregissør.
Charlie Chaplin, egentlig Charles Spencer Chaplin, (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914.
Johnny Depp er kansje en av tiden beste skuespilere. Hans første store rolle var i filmen "Nightmare in Elm street" hvor han spilte som Len Lantz. Andre kjente filmer han har vært med i er: Pirates of the carabbean hvor han spiler hovedrollen Jack Sparrow, Charlie og sjokoladefabrikken hvor han spiller Willy Wonka og en av de nyere fimene "The Tourist" hvor han spiller med Angelina Jolie som de to hovedrollene. Han er hva vi normen kaller en "potet", han kan brukes til det meste. Han har spillt i alt fra action og drama til komedie.
Will Smith er en amerikansk skuespiller, produsent og rapper. Han har vunnet 4 grammy pokaler, og har spilt i mange tv-serier og filmer. Hen er en veldig berømt skuespiller. En av seriene han er mest kjent for er "the fresh prince of bel-air". Han har også spilt i mange filmer som: The pursuit of hppyness, Men in black, I am legend og Ali.
Vår ide bygger mye på Norvegia reklamen. Bare at vi bytter settingen med fra et klasserom til et legekontor og personene er syke, isteden for følelsesladet. Vi bygger veldig mye på det at drikken vår skal helbrede alle sykdommer. Derfor har vi forskjellige sykdommer som kan bli friske av samme drikk.
Vår reklame besår av samtaller mellom legen og pasienter. Derfor har vi valgt å bruke objektsperspektiv i de fleste av scenene!
Vi har valgte navnet multifrisk. Multifrisk er en medisindrikk som du kan ta til nesten alle sykdommer. (Da mener vi med unntak av alvorlige sykdommer) Den gjør deg frisk etter noen dager. Alt kommer ann på hvordan sykdom du har.
Multi- fordi det gjelder flere sykdommer
Vi prøvde å tenke litt orginalt når det gjalt flasken. Derfor fant vi ut at vi ikke skulle bruke noen av de flaskene som var symbolisert i heftet eller på ppt. Men heller valgte vi å ta noe som kunne resirkuleres som papp og papir, nemlig en fløte kartong. Deretter ble vi litt inspirert av Q-meierinene om å ha et vindu, som viste hvor mye som var igjen i flasken. Vi syntes også at et hvitt kors med røde rammer var en god idee. Det er et fint medisin symbol som vi ønsket at skulle prege vår flaske. På den måten kan man lettere se at denne flasken er en medisin.
Vi har også bevist valgt farger på flasken. Der hver farge skal symbolisere en sykdom. Siden sykdommer-i denne reklamens tilfelle- ikke er så store, har vi valgt å ha små prikker på en hvit bakgrunn.
Bildeutsnitt er hva forografen velger å vise oss. Jo nærmere han velger å gå, jo mer detaljer vises. Man pleier å dele bildeutsnitt opp i seks deler:
Ultanært bilde går mer inn på detaljene på kroppsdelene. Ultranært bilde brukes sjeldent på for eksempel nyhetene. Det er fordi ultranært bildre viser såpas mye følgelser. Hvis man for eksempel zomer inn på øyet, kan man tydlig se om personnen gråter eller er trist.
Derimot brukes det av og til på filmer. Hvis det klarer å brukes riktig, skaper det en veldig virkningsfull effekt.
Nærbilde viser oss ofte kropsdeler, som for eksempel ansiktet. Det er et veldig virkningsfult bildeutsnitt og vi får se enda mer av følelser og reaksjoner.
Halvnært bilde er et bildeutsnitt som ofte viser fra brystet og opp. Det lar oss se mer følelser og går mer etter detaljene.
Halvnært bilde blir ofte brukt på tv.
Halvtotalt bilde viser oss nesten ikke noe bakgrunn, men viser oss en eller flere personner. I et halvtotalt bilde er fokuset satt på peronnene og bakgrunnen skal ikke ha noe effekt.
Man bruker halvtotalt bilde når man vil vise forholdet melleom personne og hvordan de samspiller.
Totalbilde er bildeutsnittet hvor man kan se alle personnene og noen deler av bakfrunnen.
Totalbilde brukes når man vil vise forholdet mellom personene i bilde og omgivelsene.
Ultratotalt bilde er et vidt bildeutsnitt som viser oss heleheten i et bilde. Det gir oss en oversikt over alle personene og store deler av landskapet/omgivelsene. Ultratotalt bilde brukes ofte når man skal hvise hva som foregår.
Kameravinkel er måten fotografen velger å ta bildet fra. Vi har fire forskjellige kameravinkler: Normalperpektiv, fugleperspektiv, froskeperspektiv og objektivperspektiv
Objektperspektiv vil si at man "filmer gjennom øynene til personen". Det vil si at det som er på bildet er det personnen i virklighet også vil se. Dette brukes av og til når det er en diskusjon mellom to personer og når personen ser utover et landskap. Dette er et perspektiv vi har valgt å bruke i reklamen vår.
Froskeperspektiv er når objektet befinner seg høyere enn kameraet. Dette er et perspektiv som får ting og mennesker til å virke store og maktfulle.
Fugleperspektiv er når objektet befinner seg lavere en kameraet. Det er en effekt som får objektet til å virke litte og ynkelig. Det gir oss en oversikt over hva som skjer. Det brukes ofte under sport som fotball, løping, roing og bandy. Det gir oss da et overbikk over hvor utdøverne befinner seg på banen.
Normalperspektiv er når kameraet befinner seg i objektets høyde. Det vil si at vi ser objektet rett forfra.
Filmhistorikken har forandret seg opp gjennom tiden.
1990- Nåtid
Dogmefilm
Under Cannes filmfestival i 1995, ble det introdusert et nytt konsept innen film. Nemlig Dogmefilm Den ble introdusert av et danskt kollektiv, som var filmregissører. Disse kalte seg for Dogme 95, og de ønsket å skifte fokuset på filmen over til god fortelling, ved å tenke nytt innen for film. For at dette skulle gjennomføres ble det laget et manifest med 10 regler.
Animasjonsfilm
Denne typen film kalles animasjonsfilm, og defineres som en illlusjon av bevegelse som dannes når det vises stillestående bilder som kommer fort etterhverandre. Dette vil da si filmer som ikke er realfilm(det betyr at det er tatt vanelige opptak av ekte personer).
Den første filmen som ble laget i animasjon er Toy Story, som disney har laget. Dette ble symbolet på verdens første dataanimerte film. Etter denne har det kommet flere animasjonsfilmer som skapte utvikling innenfor film.
Postmodernismen
Postmoderismen regnes som en rekke for nye, forbudne, orienteringer som skjedde etter annen verdenskrig. Man kan se spor av den helt siden 1900-tallet, men den ble ikke brukt før i 1950-60 årene.
Dagens dokumentarfilm
Dokumentarfilmen vi har idag har forandret seg mye siden den vi hadde for ca 10-20 år siden. Noen av verdiene har blitt erstattet med andre som er litt mer kommeniserbare(Sånn at filmen "kommeniserer" med leseren). Det legges mer vekt på underholdning og intimitet. Derfor lages det hele tiden nye sjangere innen dokumentarfilm. Disse fremmer ikke noe argument, men vil heller fortelle en historie. Mange går også inn på individe mennesker og filmer deres privatliv og hendelser i hverdagen.
Dagens fiksjonsfilm
Denne typen film har mye preg fra tidligere perioder innen film. Spessielt ny teknikk, som CGI(dataskapte bildefremvisninger som brukes om spesielt dataskapte effekter eller dataanimasjoner) tillater, som preger film idag. De filmene vi ser på kino er ofte laget i hollywood, ellers kan de også være laget utenfor og rundt. Dette er postmoderne, som vender seg til opplyste og mediavante tilskuere.
Norsk filmindustri
Norsk filmindustri jobber seg fremover, men det står nok så svakt bade nasjonalt og internasjonalt. Dette er fordi de må stå konkurranse med internasjonale konkurrenter, som er hovedsakelig er fra USA og Europa. Men på 1900- tallet fikk de et gjennombrudd, og flere norkse filmer går idag på kino. I tillegg er det også mange filmer som har blitt sendt til utlandet og motatt Oscar. Et eksempel på dette er Kon Tiki.
1970-1989
Etter nederlaget på 60-tallet, vokser hollywood endelig fram igjen. Derfor regnes dette som hollywoods andre gullalder. De store studioene får en ny funksjon. Før har de produsert filmer til underholdning for TV-en, men nå skal skal det være instutisjoner som finansierer egne produksjoner. På denne måten bygges selskapene seg opp igjen. Her innføres også et nytt begrep: blockbuster. Det betyr at det satses store penger på enkelte produksjoner.
I denne perioden legges det spessielt vekt på design og markedsføring.
1950-1969 - TV kommer
I denne perioden får filmindustrien konkurranse fra TV. Produksjons apparatet må forandres for å være attraktivt på TV. Derfor begynte man i denne perioden å filme i bredfilmformat og gjorde slik at det ble bedre lyd. Dette gjorde man for å skille seg ut i TV- produksjonen. Men allikevel fantes det store nederlang. Studio epoken og den beste filmperioden i USA går mot slutten, i begynnelsen av 1960- tallet. Store markedsandeler blir tatt over av TV-produksjonen, og fører til at hele hollywood må reorganiseres. Noen studioer velger å lage TV-program isteden for film, mens andre studioer må finne opp nye ideer for å klare å ta vare på de som ennå går på film.
Dokumentarfilm
Igjen kommer dokumentarfilmen tilbake. Tekniske vendinger gjorde at den vokste frem på 1960-tallet. Etter krigen begynte man å utvikle krigsfotografisk utstyr. Dette resulterte i en håndterlig 16-milimeters kamera, som var godt egnet til dokumentarer. Det resulterte også i mer lysfølsom film og bedre opptak for lyd. Dette førte til at det ble laget mange nye dokumentar filmer.
Typer dukumentar film:
Direct cinema: Begynte i USA. Denne formen skal representere seg passivt observerende som skulle dokumentere. Det som er viktig å notere seg med denne typen dokumentarfilm er :
-Objektiv, direkte og nøytral
-Filmskaperen skulle redusere interaksjon, tolkning og -styring til et minimum
-Dokumentarfilmen taler for seg selv
-Kameraets tilstedeværelse er en garanti for et sant innhold
-Rolig og nøytral observasjon
-Ukontrollerte hendelser som ikke korrigeres, men heller viser at dette var en «korrekt» gjengivelse av virkeligheten.
-Spontanitetsideal, ikke manus, «fange inn virkeligheten» i forbifarten
Cinéma vérité: Opprinnelse fra Frankrike. Denne typen dokumentarfilm skal gi en pådrivende og tolkende observasjon. Viktige ting å legge merke til ved denne typen dokumentar er:
-Intervjuet og dialogen er sentralt.
-Filmskaperen interagerer: provoserer frem virkelige meninger og reaksjoner som ikke er bearbeidet eller fortolket.
-Filmskaperen: en katalysator for det som blir vist på filmen.
1940-1950- Krigsårene
I denne perioden er det 2. verdenskrig. Men dette stopper ikke utviklingen av film. Det ble laget krigspropoganda fra begge sider. En av de mest kjente seriene er den amerikanske "Why we fight" serien og den tyske "Viljens Triumf" serien. Under denne perioden fikk Italia øynene opp forfilmens overtalelsesevne og begynte å lage store eptiske filmer.
Neorealisme
Neorealisme var opprøret mot den klassiske filmen og krigens diktatur. Fra nå av ville man lage filmer om vanelige personer og miljøskildringer. Et typisk eksempel på dette er filmen "Sykkeltyvene".
Den nye franske bølge
Dette er en rettning innen for fransk film, delvis basert på den italienske neorealismen. Bak denne nye formen stod blandt annet regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol og Jacques Rozier.
Film noir
Film noir betyr svart/mørk film på fransk. De franske filmkritikerene brukte denne formen for å beskrive en filmsjanger til en film som var populær på 1940-tallet i USA.
1930-1940
USA
Etter den forrige filmperioden som var preget av mye lydfilm, ser man at amerikanske filmer begynner å bli mer og mer sett. USA har dominert den globale filmindustrien med et stort utvag av filmer helt siden 1920-årene. Resultatet av dette er at det finnes en filmentusiasme i den amerikanske kulturen. Derfor ble det mer og mer vanelig å dra på kino, og det var og billig. Såkalte "Nickelodeons" kunne man betale en nickel, som tilsvarte 5 cent, for å se en film. Dette gjorde også at interessen for film vokste. Den mest berømte filmen i denne perioden er kjærlighetsfilmen "Tatt av vinden", som også er populær den dag idag.
Enda en ny utvikling av dokumentarfilm
Det skjer en ny utvikling i dokumentar filmen og denne typen film får en ny stilling i samfunnet. Nå skal den ikke bare dokumenterenåtiden, men også endre standpunkter i samfunet via argumentasjon.
1915-1930
I denne korte perioden, på 15 år, skjedde det en stor utvikling av filmen. Denne perioden starter med en mann kalt David Wark Griffiths, som lagde filmen En Nasjons Fødsel. Denne filmen hadde mye å si for utviklingen av filmspråket. Her var det tekniske utviklinger som gjorde lyd og tale mulig i film. Det var mange som protesterte, men lydfilm ble det allikevel tilslutt.
Dokumentar film
Den første dokumentar filmen regnes som den filmen som ble laget av Robert J. Flaherty i 1922, kalt "Nanook". Da han lager sin andre film, "Moana" i 1926, blir det dannet et nytt begrep innen filmhistorien: dokumentar. Dette ble funnet opp av briten John Gierson, når han skriver anmeldelse av denne filmen for en amerikansk avis. Da han kom tilbake til London, fortsatte han å undersøke på dokumentarfilm, som han gjorde før filmen kom. Bare at nå ser han ikke bare forskjeller på fiksjon og virkelighet, men også på begrepet dokumentar og hva det innebærer. Han ender opp med definisjonen: a creative treatment of actuality. Med dette mente han at dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nåtiden. emn det var ikke før i 1920-30 årene at begrepet ble kjent.
Stumfilm
Definisjonen på stumfilm er film som bare er akkompagnert av piano, orgel eller orkester. Denne perioden regnes fra filmhistorien begynte, til 20-30 år ut i perioden. De fleste var laget før 1920. Disse filmene hadde veldig høy kvalitet. Desverre bli filmene ofte spilt i feil hastighet og hadde ofte musikk som ikke passet til handlingen. Dette førte til et dårlig rykte over stumfilmene, og burde knapt sees etter moderne standarder. Den mest kjente skuespilleren fra stumfilmens tid er Charlie Chaplin. Han var både komiker, skuespiller og regissør.
Sojetisk montasjefilm
Filmen "Intolerance" fra 1916 hadde mye å si for utvikling av sovejetisk motsasjefilm. Denne perioden av filmhistorien var fra 1920 til 1932, da sovjetiske filmskapere utviklet et nytt nivå innen for filmen. Altså, siden de hadde interesse for klipping og montasje av film, preget dette mye av de nye filmene som ble laget i denne perioden. Sergej Eisenstein var den mest kjente innenfor denne perioden. Sammen med andre filmskapere som Lev Kulesjov og Vsevolod Pudovkin, brukte han denne kunnskapen i filmene hans.
Tysk ekspresjonisme
På 1920- tallet ble det laget mange filmer i tyskland som regnes som tysk ekspresjonisme. Dette var fordi mye av kunsten, arkitekturen, litteraturen, teateret og musikken var også preget av ekspresjonisme de første tiåra av 1900-tallet. Ekspresjonisme blir betegnet, i følge Escolas ordbok, som en “kunstretning som særlig prøver å finne uttrykk for den indre opplevelse, følelsene, og omformer naturbildet i samsvar med det." Filmene har fokus på skygger og menneskenes underbevisthet. Denne stilen fikk gjennombrudd i 1919 med filmen "Dr. Caligaris Kabinett". Den hadde sitt høydepunkt i 1920-årene.
Begynnelsen 1890-1914
Utgangspunktet for filmhistorien var oppfinnelsen av filmkameraet. Det hadde vært mange ideer og skisser på hvordan de skulle klare å fremstille levende bilder. Et eksempel er fenakististopet som ga en illusjon av levende bilder gjennom synsbedag. I 1882 ble det ble konstruert et apparat som kunne ta opp bilder, akkuratt på samme måte som et film kamera. I tilegg ble det funnet opp måter å vise det frem på. Dette var ideen til brødrene Lumière, som var de første som klarte å lage et apparat som filmet.
Den første filmen het "arbeiderene forlater fabrikken", som var en uklippet scene av noen arbeidere som forlater en fabrikk. Denne ble vist på Grand Cafe på Bulevard des Capucines i Paris den 28. desember 1885, og var den første offentlige filmvisningen. Dette var en kjempe suksess og cafene og lokalene var overfylte. Etter denne filmen var det stor etterspørsel etter flere filmer og visninger. Mange, i tillegg til Brødrene Lumière trodde dette var et trend fenomen, som ville gi seg etter hvert. Men dette viste seg å ikke stemme. Brødrene Lumière fortsatte å lage enkle filmer av dagligdagse hendelser, og de var like populære som den førstnevnte. To eksempler er "Toget kommer inn på stasjonen" og "Gartneren vannes". Den sistnevnte var så populær, at den måtte spilles enda en gang.
Musikken var en viktig del av filmen. Den skapte både stemning og økte filmens atmosfære. Dette hadde man spessielt i stumfilm(som Chalie Chaplin) der musikken hadde en viktig rolle i filmen, for å få frem stemningen. Men på denne tiden hadde man ikke CD-er eller lydeffekter, men musikere og orkester. I små byene brukte man mest bare piano. I tillegg kunne man bruke teaterorgel, som f.eks. det berømte "Mighty Wurliter", som kunne simulere orkesterlyd alene.
Filmen utviklet seg, og folk ble lei av de enkle filmene til Brødrene Lumière. Han som overtok, var Georges Méliès, som hadde sansen for finurligheter og triks. Dette førte til filmen "Reisen til månen" i 1902.
En annen viktig mann innen for filmhistorien er Edwin S. Porter. han kom etter Méliès. Porter lagde den første action filmen, som het "Det store togrøveriet". Her forandret filmspråket seg. Før brukte man kameraet til å dokumentere, men nå hadde Porter filmet ut i den virkelige verden.
Filmene i denne perioden varte veldig forskjellig, men aldri mer enn 10 minutter.
En filmprodusent er en person som har hovedansvaret for å produsere en film. Produsenten leder og har ansvaret for at filmen skal realiseres med grunnlag fra ideen og manuskripet. Resisjøren har kontroll over det økonomiske, ansetelse av skuespillere og regissøren. Han/hun setter i gang produksjonen og følger den helt til slutt hvor han/hun skal sørge for at filmen blir visningsklar.
Utenlandske produsenter
Robert Zemeckis, produserte bl.a. Tilbake til fremtiden m.fl.
Wyck Godfrey, produserte Twilight filmene
David Hayman, produserte Harry Potter filmene.
Steven Allan Spielberg er en av verdens mest kjente skuespillere og har produsert kjente filmer som E.T og haisommer(Jaws).
Ray Kay er en norsk-født regissør som har utviklet seg i Los Angeles. Han har regissert musikkvideoer for noen av de største stjernene som Britney Spears, Lady Gaga, Beyonce, Steven Tyler , Diddy, Jessie J, Enrique Iglesias, Cheryl Cole, Willow Smith, James Blunt, Gloria Estefan, Adam Lambert og mange fler. Videoene har fått millioner av seere. En av de største er "Baby" av Justin Bieber, som ble sett over 750 millioner ganger. I tillegg har han vunnet mange priser, blandt annet MTV prisen.
Men ikke nok med det. Han er også en veldig berømt fotograf, både i europa og USA.
Nå holder han på med å regissere en fantasifilm som er basert på New York Times bestselger bok av Kiersten White. Den heter "Paranormalcy".
Norske produsenter
John M. Jacobsen har produsert flere norske kassasuksesser som for eksempel Max Manus og Trolljegeren.
Aage Aaberge har produsert bl.a. Kon Tiki som nesten 900 000 nordmenn har sett på kino
Dag Alveberg (1951-2010) produserte bl.a. Ellingfilmene.
Liv Ullmann har i senere år har hun særlig arbeidet som regissør med filmer som Sofie (1992), Kristin Lavransdatter (1995) og Trolösa (2000) og fjernsynsserien Enskilda samtal (1996). Hennes debut som sceneregissør med Claudels Dagskilje på Det Norske Teatret 1998. Også rolle i filmatiseringen av Jostein Gaarders ungdomsroman I et speil, i en gåte i 2008. Hun er også en veldig berømt skuespiller, som du kan lese om under skuespillere.
Drama handler for det meste om føllesmessige forhold og virkelige ting som krig, kjærlighet og arbeidsliv.
Krim er en av filmsjangerne som fokuserer på lov og orden. I en krim film er det ofte en etterforsker, politiman osv. som skal etterforske en sak. Det er generelt en realistisk framstilling av virkeligheten.
Fantasy er en filmsjanger hvor handling ofte foregår i en alternativ virkelighet. Man kan ofte se likheter fra middelalderen i Europa. Handlingen dreier seg ofte om kampen mellom de onde og gode kreftene. Det kan også være magiske skapninger og dyr.
Komedie er en filmsjanger som brukes om alle humoristiske filmer, tv-serier og skuespill. Komedie oppstod samtidig som tragedien i antikken. Komedie fremstiller ofte personers svakheter på en morsom måte. Komedie utspilles på humor og morsomme hendelser.
I en skrekk film prøver filmskaperen å få seerne til å føle frykt, redsel og avsky. Historien handle ofte om ondemakter. I skrekk filmer bruker de ofte døde vesner som hart stått opp fra døden, som foreksempel: Zombier. Man kan også ofte finne vampyrer, demoner, varulver og spøkelser. Ofte blir også seriemordere brukt. Det kan ofte bli kjennetegnet med gode spessial efekter og realistiske drap.
Animasjon er en illusjon av bevegelse. Illusjonen fremstilles ved at stillestående bilder vises fortløpende etterhverandre. Animasjon kan generelt betegnes som alle filmer som ikke realfilm (hvor det er vanelige opptak av virkelige bevegelser). Skjente animasjons filmer er Donald Duck, Toy Story, Mummitrollet, the Simpsons, Biler og Is Tid.
Dokumentar film er om virkeligheten. Den har i hensikt og dokumentere og bevise. Det som er litt spesiel for dokumentar film, er at de sjeldent bruker ekte skuespillere. De pleier istedet å bruke fagfolk og folk som har noe med saken å gjøre.
Actionfilm er en filmsjanger som ofte preges av raske og voldsomme handlinger. Filmsjangeren blir ofte mikset in med andre filmsjanger, og slik har vi fått mange forskjellige actionfilmer: Actionthriller, actionkomedie, actioneventyr. Det kan ofte handle om kamp mellom gode og onde mennesker med spessial og visuelle krefter.
Lyd er bølger som treffer trommehinnen og lager lyder. (Vi lærte om lyd naturfag i 8.)
Lyd har mye å si i en film. Den lager stemng og dramatikk. Musikken kan ofte gi mer preg på en scene, enn det skuespillerene sier. Musikken skape alt fra dyp og trist stemning, til mer glade og lykkelige scener. her har vi noen eksempler på filmmusikk. av John Williams og John Barry. ( de har laget noen av det mest kjente film musikk)
Film Musikk er et stykke som er srevet spesielt til filmen og den senen, f.eks i Ringenes herre har du en rolig og magisk musikk til intro. James Bond spendene og action.
James Bond
Star Wars
Indiana Jones
Jurasik Park
Lyd effekter i en film gir mer korte og mer konkrete stemninger akkuratt der og da. Den trenger ikke være så lang som filmmusikken ofte er, for å skape en mer hovedstemning i filmen. I skrekkfilmer f.eks kan forskjellige effekter spille inn og skape ulike og mye mer skremmende effekt enn det en hel sang ville gjort. Her har vi eksempler på lydeffekter. Dette kan være alt fra knirkende dører til korte fiolintoner.
