av jeanette tranberg 9 år siden
463
Mer som dette
Ved Runar Oudmayer
Ved Isak Halkinrud
Ved tone steen
Ved Håkon Andre Schulstad
Whatever
Whenever
Whereever
Monitor 2013: 9;
IKT i skolen krever at elever og lærere har kunnskap, ferdigheter og holdninger som går ut over operative ferdigheter.
Begrepet
digital kompetanse
åpner opp for refleksjon, kritisk vurdering, problemløsning med IKT, digitialt samarbeid og kreativ bruk av IKT.
Anything
Anytime
Anywhere
Cultural - We need to pay attention to the culture in which the literacies are situated.
Cognitive - We can’t just consider the procedural ways in which we use devices and programs. It’s the way we think when we’re using them.
Constructive - We can’t be passive consumers of technology/information. We should strive to use digital tools in reflective and appropriate ways to be constructive and be socially active.
Communicative - Digital tools and power structures change the way we communicate. An element of digital literacy is how we take command of that structure and use it to communicate effectively and contribute meaningfully.
Confident - Doug believes that in order to be a proficient user of technology, one must have the courage and confidence to dive into the unknown, take risks, make mistakes, and display confidence when “messing around” with new tools.
Creative - Doug shared this quote from his research, which, to me, said it all: The creative adoption of new technology requires teachers who are willing to take risks… a prescriptive curriculum, routine practices… and a tight target-setting regime, is unlikely to be helpful.” Conlon & Simpson (2003)
Critical - Digital literacy involves an understanding of how to deal with hyperspace and hypertext and understanding that it’s “not entirely read or spoken.” Can we critically evaluate the technologies we’re using?
Civic - Something I think many schools are beginning to embrace, we must use technology to improve our lives and the lives of others in our world.
Om Senter for IKT i utdanningen
Senter for IKT iutdanningen ble etablert i 2010 og er organisert som et forvaltningsorgan direkte under Kunnskapsdepartementet.
Senteret skal bidra til bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn, elever og studenter.
2.2 : Særskilte aktivitet i 2014
Senter for IKT i utdaningen skal særskilt utføre følgende i 2014:
Etablere en digital plattform for åpne kurs for lærere (MOOC), i første rekke med fokus på etter- og videreutdanning i matematikk. Senteret skal etablere et prosjekt for blant annet utvikling av teknisk plattform og pedagogisk innhold samt gjennomført prepolotering i løpet av 2014. Det tas sikte på oppstart av pilotering i 2015.
HORIZON REPORT K12
New Media Consortium (NMC) Horizon Project er et omfattende forsknings- og utviklingsprosjekt, som årlig identifiserer og beskriver nye teknologier som vil ha en stor innvirkning på skolen over de neste fem årene verden rundt.
Rapporten definerer seks trender, fremtredende utfordringer og seks utviklingstrekk i tre ulike fremtidshorisonter fra ett til fem år.
Ifølge rapporten er trenden verden over er at skolene bytter ut elevenes rolle fra å være passive konsumenter av innhold og kunnskap til selv å bli skapere og produsenter. Gjennom å integrere digitale verktøy i undervisningen, er det blitt mer vanlig at elevene selv produserer ulike media og prototyper, noe som igjen fører til økt og dypere engasjement i læringen.
I løpet av få år vil blant annet, 3D printing, adaptiv læring og bærbar teknologi få inntog i skolen, ifølge rapporten.
Skoleledere, pedagogiske IKT-personale og lærere vil finne rapporten verdifull som veiledning for strategisk planlegging i faglig bruk av IKT.
Mandat for utvalget arbeid:
Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunn- og arbeidsliv.
Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo
Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik
Journalist Sigve Indregard, Oslo
Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger
Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg
Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo
Rektor Pia Elverhøi, Tromsø
Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik
Professor Mari Rege, Stavanger
Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo
Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige
Professor Jens Rasmussen, København, Danmark
Utvalget har i sitt mandat å utrede hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20 - 30 år. Hovedspørsmålene er:
- Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i gs og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere.
- Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?
- Hva kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene.
Begrunnelse og vurdering:
Formålsparagrafen - men ikke bare summen av kompetansemålene, også identitetsutvikling og ansvar for mellommenneskelige relasjoner og det sosiale miljøet.
Utvilingstrekk
Relevant forskning
Oppsummering
Kort oppsummert framtidsutsikter - i et digitalt perspektiv:
gjennomgang i fag, hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i fagene
hvilke verktøy som blir hensiktsmessige i det enkelte fag
styrking av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse
satsing på digitale læremidler
programmering inn i skolen
Hva bør vi gjøre - mine tanker:
kompetansekartlegging av digitale ferdigheter
opprette nettverk for kompetansedeling og ressursdeling for IKT-karer / lærere - på tvers av skoler > kommuner > fylker
ressurser til en formelt utdannet IKT-pedagog som koordinerer nettverk, AMS, IKT-drift - 100% stilling
NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremditden skole - et kunnskapsgrunnlag
En delutredning og et kunnskapsgrunnlag om
- fornyelse av fagene i skolen
- fremtidige kompetansebehov i samfunns
- et bredt kompetansebegrep som omfatter faglige, praktisk, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring
- dybdelæring og progresjon
Oppsummering av delutredningen:
Anbefalinger
fra en rekke prosjekter som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtiden safmunn og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen.
Vurdering
Både elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene til sammen reflekterer bredden i skolens mål.
Skolefagene i K06
Mange er brede i omfang, og det kan gjør det utfordrende å ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling
Læringsforskning:
Viser at ...
dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid
utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen
sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til eelvenes læringsresultater i skolen
det er sammenheng elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet
det er betydningsfullt at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt lringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet
Kompetansebegrepet:
Handler om å kunne
- løse oppgaver og
- møte utfordringer
i ulike sammenhenger, og inkluderer både
Praktisk
Emosjonelle
Sosiale
Kognitive
sider ved elevenes læring.
Utrdrag fra Digitalutvalgets rapport: NOU 2013:
6.2 Digitale ferdigheter i skolen: implementering og definisjon:
"Opplæring i digitale ferdigheter avhenger av om skolen har kompetente eiere, ledere, lærere eller andre ansatte som er personlig interessert. Dette illustrerer en betydelig utfordring for arbeid med digital kompetanse i forhold til andre ferdigheter – leseopplæringen er ikke avhengig av tilfeldig, privat interesse hos de ansatte.
Etter Digitutvalgets oppfatning bør kompetansen enkelte ansatte besitter utnyttes på en mer hensiktsmessig måte for over tid å styrke andre lærere og skoleledelsenes forståelse og interesse for digitale verktøy i undervisningen. I 2005 siteres en lærer ved en pilotskole på at de «planlegger å bruke LMS på onsdagar» (Forskning og kompetansenettverk for IT i utdanningen), som i stor grad illustrerer en av de mange utfordringene med gjøre skolen digital. Selv ikke bruk av IKT i annen undervisning er systematisert.
Til tross for arbeidet som gjøres av blant andre Senter for IKT i utdanningen, er det etter Digitutvalgets mening et hinder for digital verdiskaping at arbeidet ikke er koordinert og prioritert på tvers av utdanningsinstitusjoner og -nivåer.
Det er etter Digitutvalgets oppfatning en gjennomgående mangel på strategi for å styrke kompetansen på IKT og utvikling av digitale tjenester. Selv om det finnes gode planverk for bruk av tjenester, finner Digitutvalget få eller ingen tegn på at vi som samfunn forstår hvordan disse tjenestene over tid utvikler og fundamentalt endrer forutsetningene for yrkesutøvelse eller utdanning."
SMIL: Sammenhengen Mellom IKT og Læring i vgs
Hovedmål: undersøke implementering av IKT, læreres pedagogiske IKT-bruk og elevers læringsutbytte når IKT blir brukt. Videre:
- hvordan skoleeiere og skoleledere utøver lederskap
- hvordan læere underviser
- hvordan elever læerer i tekno-tette klasserom
- om L06 har endret underliggende premisser for skoleledelse, undervisning og læring i vgs
Hovedfunn:
Skoleledere som lykkes har lesestrategier som favner både medier og metode gjennom sømløst integrerte velfunderte kompetansehevingstiltak.
Videre;
- lærere som lykkes har høy digital kompetanse
- bruk av IKT fremmer elevenes skoletrivsel
- satsingen øker elevenes digitale kompetanse
- elevene trenger digitalt kompetente lærere som rollemodeller
- trenger tydelige ledere med stort metodereportoar
- summative vurderingsformer bør fange opp elevenes multimediale- og multimodale læringsarbeid
Variasjoner bunner i:
- fagenes egenart
- manglende digitale lærmidler i faget
- manglende digitale kompetanse
Digital kompetanseheving er et av de viktigste funnene i SMIL-studien for å øke læirngsubytttet for elevene når IKT blir brukt.
ICILS (International Computer and Information Literacy Study) er en studie av ungdomselevers digitale ferdigheter. Studien er organisert av IEA (The international Association for the Evaluation of Educational Achievement).
Hovedfunn:
- skolen bruker data lite i undervisningen
- lærerne er positive til bruk (Blant skolens IKT-ansvarlige mener 77 prosent at mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT.)
- jenter presterer bedre enn gutter
- elevene bruker mye data på fritiden
- viktig å styrke hjem/skole samarbeid i forhold til digital dømmekraft som et tiltak mot digital mobbing
Skal en lærer lykkes med å utvikle elevenes digital ferdigheter og bruke digital teknologi ii undervisningen på en måte som gir merverdi, kreves det at læreren besitter profesjonsfaglig digital kompetanse
- funn tyder på at skolene har en systemisk utfordring som strekker seg langt utenfor ansvarsområdet til enkeltlærere
- ICIL studien viser at det er forskjell mellom skoler i hivlken grad de prioriterer pedagogisk bruk av IKT, tilrettelegger og i hvilken grad de bygger systematisk støtte rund lærerens IKT-praksis. Skolen har et klart mandat for å motvirke sosial skiller, også de som er tett knyttet til digitale ferdigheter. (Dette aktualiserer spørsmålet om kommunen tar spørsmålet om digitale skiller mellom elevene på alvor ...)
igjen ... nettverksbygging og deling av kompetanse - god utnyttelse av kompetanse, kort vei til hjelp
8.8 Oppsummering:
Skolelederne (...) spiller en
nøkkelrolle mellom skolens eiere på den ene siden og skolens
lærere og elever på den andre siden.
-
kan være behov for mer
satsning på å skape arenaer for møter og diskusjoner rundt skolens
bruk av teknologi.
-
mulig at det er behov for
mer tilrettelegging og oppfølging av hvordan lærerne tar i bruk
teknologi i egen læring og undervisning.
9:
- Forskjellene mellom skoler (på elevenes digitale kompetanse) viser at skolene må og skal jobbe mer systematisk med digital kompetanse.
- Læreplanen har ikke et regifag for digitale ferdigheter og digital kompetanse, så derfor må lærerene og skolederne sette seg ned for å planlegge hvordan skolen skal innfri målene for grunnleggende digitale ferdigheter og de kompetansemålene som inneholder digitale muligheter.
9.2: Motivasjon og læring med IKT:
- Vi ser at en større andel elever på Vg2 rapporterer om støy, tidsbruk og ikke-faglige aktiviteter sammenlignet med elever på 7. og 9. trinn. Videre finner vi at digitalt kompetente elever opplever mindre uro og ukonsentrasjon ved bruk av teknolgoi sammenlignet med elever som har lavere skår på digital kompetanse. Derfor er det viktig at skolen oppmuntrer og bidrar til større bevissthet om hvordan lærende søker, bearbeider, behandler og skaper informasjon.
- (...) ikke bare viktig at elevene er bevisste sittestillinger og riktig plassering av datautstyret. Korte varierte økter hindrer belastningsskader.
- flere gutter enn jenter rapporterer om digital mobbing
9.3: Bruk av IKT i og utenfor skolen:
- elever som ikke har tilgang til teknologi hjemme er avhengig av åpningstidene til skolen for å få gjort lekser
9.4: Ledelse av læringsarbeid:
Det betyr at skole, skoleledelse og lærere har ansvar for å ha forventninger og stille krav til elevene og deres faglit utvikling. Elevenes kompetanse avhenger av hvilken skole de kommer fra. Dette er funn som undersgtreker hvilket ansvar skolene har for oppfølging av og kompetanseheving hos elevene.
De (skolene) satser på ganske tradisjonelt gjennom kjøp av datamskin, LMS og interaktive tavler, men de legger mindre ressurser i og prioritet på det å utvikle læreres kompetanse. Det virker som det er manglende overlapp mellom hva skolen kjøper inn og omfanget av ressursbruk på kompetanseheving og erfaringsdeling. Studier viser at det er krevende å utvikle pedagogisk kompetanse på nye teknologier. Vi mener at det derfor er viktig at det er et samspill mellom det skoleleder og skoleeier vil satse på og det tilbudet som de gir til lærerene.
Skoleledere, skoleeier, beslutningstakere og forskere må forsøke å identifisere hva som er behov i skolene og hvordan vi skal legge til rette for at dette kan dekkes gjennom organiserte og struktere aktiviter.
Fokus må settes på å finne frem til nye eller andre måter å organisere læring og kompetanseheving for lærere. Samtidig har skoleledelsen og skoleeier en mulighet til å spisse satsning på teknologi ved å se innføring av teknologi opp mot kompetanseheving. Pr. i dag kjøpes det inn mer utstyr enn det brukes (...)
10.1 Implikasjoner for lærere:
For lærere er samarbeid med kolleger essensielt for å komme i gang og lykkes med IKT i egen undervisning.
Tre eksempler på hvordan skolene kan jobbe med at kompetansemålene i læreplanen innfris:
- IKT-plan.no:fortolking av kompetansemålene og tilgang til ressurser
- delogbruk.no: finne, diskutere, publisere opplegg, og dele erfaringer
- delrett.no: nettbaserte ressurser
10.2 Implikasjoner for ledere:
Fem eksempler:
- det er skoleledelsen som har ansvar for å sikre samarbeid mellom lærerne for å oppfylle kompetansemålene i læreplan og digital kunnskap som grunnleggende ferdigheter. Nødvendig at skolene setter av fellestid og ressurser til denne typen utviklingsarbeid. Det er også viktig å følge opp i praksis gjennom samarbeid, besøk i hverandres klasserom og faglige prosjekter med IKT.
- IKT-plan: tips og inspirasjon; angir minimumskrav på bakgrunn av kompetansemål fra 2, 4, 7 og 10 trinn (snart også vgs).
- skolementor.no for skoleledelse for å identifisere og vurdere hvor godt skole og lærere har innarbeidtet IKT. Tjeneste fra IKT-senteret.
- dubestemmer.no: råd og tips om digital dømmekraft
- utdanning.no: for studie- og yrkesveiledning (rådgivere/elevtjensten)
10.3: Implikasjoner for beslutningstakere:
Skolens satsing på og arbeid med IKT og digital kolmpetanse vi lha innvirkning på hvordan elevene presterer.
Viktige tiltak:
- fokusere på å motvirke digitale skiller (online leksehjelp?)
- konkrete tiltak for at alle skolene skal klare å oppfylle kompetansemålene i læreplanen (ambulerende ikt-pedagoger og strategisk plan med systematiserte mål - se Bergen)
- sette i gang tiltak med større satsing på kompetanseheving innenfor fagene matematikk og naturfag med egnede etterutdanningstiltak for å gjøre dem trygge i bruk av IKT i egen undervisning (omvendt undervisning?)
- forsette bevisstgjøring og satse på arbeid omkring digital dømmekraft fra første stund i skolen (Konsberg vgs - medialinja v JaO's - se IKT-senteret også)
Kommentar av leder i utgave 4, av tidsskriftet - en kort oppsummering/evaluering.
