Opplysningstiden var preget av betydelige endringer i samfunnets syn på kunnskap, religion og individets rettigheter. Viktige prinsipper som rasjonalisme, som fremmet vitenskapelige metoder og fornuft, og sekularisme, som oppfordret til et skille mellom religion og samfunn, var sentrale.
To ulike filosofer som preget opplysningsbevegelsen var:
Immanuel Kant (1724–1804): Kant var en tysk filosof som spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne filosofi. Han fremmet rasjonalisme og filosofisk idealisme, og hans arbeid innenfor moral og etikk, spesielt i boken "Kritikk av den praktiske fornuft," var banebrytende for filosofiske diskusjoner om moral og menneskets frie vilje.
Voltaire (1694–1778): Voltaire var en fransk filosof og forfatter kjent for sitt arbeid innenfor ytringsfrihet, religiøs toleranse og kritikk av religiøse og politiske autoriteter. Han var en fremtredende figur i opplysningstiden og skrev satiriske verker som "Candide" som kritiserte samfunnet og regjeringen på den tiden.
Hva kjennetegner opplysningstiden
Sekularisme, skille mellom religion og samfunn.
Toleranse og ytringsfrihet.
Individualisme og individets rettigheter.
Rasjonalisme og fornuft.
Tre sentrale tanker eller ideer i opplysningstiden:
Toleranse: Oppfordret til respekt for forskjellige meninger og religiøs mangfold, samt ytringsfrihet.
Individualisme: Fremmet individets rettigheter, frihet og eiendom som grunnleggende prinsipper.
Rasjonalisme: Troen på at fornuft og vitenskapelige metoder er veien til kunnskap og sannhet.