av Eirik Leiros 16 år siden
651
Realismen
Alexander Kielland, fødd i 1849, var ein norsk forfattar som skreiv med eit kritisk blikk på samfunnet. Etter å ha studert latin, gifta han seg med Beate Ramsland, som kom frå ein haugianerfamilie.
av Eirik Leiros 16 år siden
651
Mer som dette
Bonden blir arbeider. Embetsmannstyret går i oppløsning, og det nyrike borgerskapet får stor makt, både økonomisk og politisk. Det dannes etterhvert fagforeninger som skal ivareta arbeidernes interesser.
Marcus Thrane stiftet Thranittbevegelsen. I 1848 dannet han den første norske arbeiderforening, og i løpet av kort tid ble det stiftet en mengde slike foreninger på Østlandet. Noen av bevegelsens hovedkrav var allmenn stemmerett, ny husmannslovgivning og bedre allmueskole.
Artenes opprinnelse.
Alexander Kielland (1849-1906). Han var opptatt av at det han skrev måtte ha et kritisk blikk mot samfunnet, og han la aldri skjul på at han ville noe med diktningen sin. Etter å ha studert latin på Kongsgård, giftet han seg med Beate Ramsland, som var av haugianerslekt. Kielland var ikke kjent med haugianermiljøet, og brukte det som et bakteppe i sin store roman, Garman og Worse. Kielland interesserte seg for Darwins teorier, og han var også begeistrert for Georg Brandes og Søren Kierkegaard.
Han begynte å skrive i voksen alder, og det var Bjørnstjerne Bjørnson som anbefalte ham til sin personlige forlegger. I 1879 ga han ut Novelletter, som gjorde ham berømt i Norge og resten av Norden. I 1880 kom romanen Garman og Worse ut. Menneskene i romanen blir ødelagt av moral og religiøse grublerier. Kielland var påvirket av Camilla Collett. Selv sa han: "Jeg tror aldri jeg fremstilte noe kvinneforhold uten jeg har spurt meg selv: Hva ville fru Collett synes om det?"
Skipper Worse fulgte i 1882, der handlingen fra Garman og Worse tas opp igjen en menneskealder senere. Kielland ble etterhvert mer radikal, og romanene Gift, Fortuna og Sankt Hans Fest kom ut i tidsrommet 1883-87. I Gift får latinskolen og konfirmasjonen gjennomgå. Kielland mente at menneskelighet og forståelse ikke fantes i skolen. Alle hans romaner har en handling som er lagt til Stavangerområdet. I 1885 bad Bjørson og Lie stortinget om at Kielland måtte få dikterlønn. Ettersom Kielland sterkt kritiserte og latterliggjorde stortingsmennene i romanene sine, endte det med null lønn for Kielland. 42 år gammel la han pennen på hylla og ble borgermester i Stavanger.
Jonas Lie (1833-1908). Studerte ved Heltbergs Studentfabrikk og ble uteksaminert i 1851. Senere tok han juridisk embetseksamen. Han giftet seg med sin kusine, Thomasine Lie. Bjørnson var den personen Lie knyttet seg mest til i Kristiania, og de utviklet et nært og varmt vennskap.
I 1870 kom hans første bok, Den fremsynte. Det er en fortelling fra Lies barndomsår i Tromsø. Boka ble hans gjennombrudd, og ett år senere ble han innvilget dikterlønn fra stortinget. Lie dro utenlands i 1880 og bodde i både Tyskland og Frankrike. Utenlands skrev han flere romaner, blant annet Gaa Paa! og Livsslaven. Lie satte problemer under debatt gjennom skildringer av mennesker og miljøet, ikke gjennom menneskers meninger.
Jonas Lie var først og fremst en romanforfatter. I tillegg til å skrive realistiske romaner, var han også innom impresjonismen og naturalismen.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Studerte ved Heltbergs Studentfabrikk. Han var utadvent og politisk engasjert allerede i ung alder. Han var ikke spesielt skoleflink, og han måtte blant annet ta opp igjen matematikk for å komme seg inn på universitetet.
Høsten 1856 dro Bjørnson til København, og det var her han startet sitt store verk, bondefortellingen Synnøve Solbakken. Romanen vakte oppsikt i hele Norden. Språket var fornorsket, og han ville bruke den folkelige fortellekunsten. Han fortalte om bønder og det ville han gjøre på bønders vis. Synnøve Solbakken ble oversatt til svensk, engelsk, tysk og nederlandsk, og Bjørnson var den første norske forfatter som opplevde å bli oversatt til andre språk.
I 1870 kom diktsamlingen Dikte og sange ut. Her finner vi fedrelandssangen vår, "Ja, vi elsker". Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak skrev melodien.
Bjørnson var veldig opptatt av politikk, og unionssaken opptok ham. Et viktig mål for ham var kulturell frigjøring fra Danmark og politisk frigjøring fra Sverige.
I 1903 mottok han Nobels Litteraturpris.
Henrik Ibsen (1828-1906). Han ble født i Skien, og var sønn av en trelasthandler. Syv år gammel ble familien hans slått konkurs, noe som senere kom til å prege Ibsens diktning. Hans aller første skuespill Catilina ble ingen suksess, og det ble ikke satt opp ved noe teater. Våren 1850 flyttet han til Kristiania og Heltbergs Studentfabrikk. Der strøk han i to fag og fikk karakteren middelmådig i norsk. Han brydde seg ikke med å ta eksamen på ny, for det var diktning han skulle livnære seg på.
Henrik Ibsen blir regnet som en av våre mest kjente forfattere og mange sammenligner ham med William Shakespeare. Han tilbrakte store deler av livet sitt i Italia og Tyskland, og han opplevde å se sin egen statue ble reist foran Nationaltheatret i Kristiania i 1900.
Mer om Ibsen i 10. klasse.
