Læring
Læringens hva, hvem,
hvor og når
Læringens hva
Det som læres kan deles inn
i 3 brede kategorier
Faglige begreper og praksiser som
ofte er et resultat av formell utdanning
Spontane begreper og handlingssekvenser
som læres i hverdagslivet
Betingede responser og vaner
Læringens hvem
Individuelle forskjeller -
biologisk og motivasjon
Læringens hvor
Ikke statisk, men stadig skiftende
Mikro-, makro- og samfunnsnivå
Situasjonsforankret - fysisk,
sosialt og kulturelt miljø
Læringens når
I stadig utvikling
Læring i hverdagen vs. i skolen
Induktiv læring
Skjer med utgangspunkt i erfaringer – fra erfaring til generell kunnskap. -> Læring i hverdagen
Deduktiv læring
Starter med forklaringene, regelen eller begrepene, eller den generelle kunnskapen, deretter konkretiseres kunnskapen gjennom eksemplifisering -> vanlig i skolen
Undervisning
Planlegges ut fra didaktiske vurderinger/kunnskap om hvordan undervise, hvordan kontakt med elevene skapes og hvordan skape interesse. Kunnskap om hvordan læring blir mulig.
De didaktiske spørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når er sentrale
Deweys metafor om undervisning-læring som salg-kjøp
Dersom ingen har lært noe, har heller ingenting blitt undervist
Dersom ingen har kjøpt noe, har heller ingen solgt noe
Undervisning i lys av danning
Dewey vektla sosial vekst og utvikling hos elevene
Herbart relaterte den til oppdragelse
Den didaktiske relasjonsmodellen:
Elev, mål, rammer, arbeidsmåter,
innhold, vurdering
Den didaktiske trekanten:
Innhold, lærere, elever
Undervisning som intensjonal handling der
elever og lærere interagerer om et innhold
Læring i læreplanen
Fagfornyelsen - LK20
Sosial læring
Livslang læring
Lære å lære: «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.»
LK06: legger et helhetlig syn på læring til grunn for undervisningen (Lillemyr, s.50)
Definisjoner
En vid definisjon: "Når ett eller flere menneskers forståelse eller atferd endrer seg som et resultat av indre eller ytre erfaringer, kan vi snakke om læring"
Kan betrakte de ulike perspektivene som utfyllende perspektiver som tar for seg ulike aspekter eller dimensjoner ved menneskelig læring, og gir dermed et mer helhetlig blide enn ett perspektiv alene.
Sosialt perspektiv: Vektlegger endringer i flere
menneskers atferd og forståelse som et resultat av
sosiale, felles erfaringer.
Kognitivt perspektiv: Vektlegger endringer i enkelt-
menneskets forståelse som et resultat av indre,
ikke-observerbare prosesser
Tilegnelsesmetafor: en grunnleggende forestilling om at læring
foregår ved at individet tilegner seg eller konstruerer forståelse ved at ny informasjon integreres med tidligere kunnskap (assimilasjon og akkomodasjon).
Hukommelse
Sentralt fra 1970-tallet og utover
Behavioristisk perspektiv: Vektlegger endringer i
enkeltmenneskets atferd som et resultat av ytre,
observerbare hendelser (erfaringer).
Stimuli og respons
Sentralt i første halvdel av 1900-tallet
