Perioden mellom 1890 og 1905, kjent som nyromantikken, representerte en reaksjon mot realismen og naturalismen i litteraturen. Kjente forfattere som Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Jonas Lie var sentrale i denne bevegelsen, hvor fokuset skiftet fra samfunnsrealistiske skildringer til en dypere utforskning av menneskets sinn og følelser.