samspillsvansker
tiltak
prinsipper for tiltak
eksponering
vise forståelse for at dette er vanskelig, hjelpe barnet med å sette ord på følelsene som er involvert
snakke med barnet om vanskelige situasjoner i forkant, vektlegge å snakke om barnets opplevelse heller enn å ha fokus på barnets vanskelige atferd
tiltak vil være å utfordre barn til å innse sin feilaktige måte å tenke på slik at innsikt kan oppstå
kan være nødvendig med tverrfaglig veiledning og assistanse i gjennomføringen av tiltak i skole og hjem
i noen tilfeller vil det være behov for mer spesialisert kompetanse, F.eks hvis eleven strever med alvorlig angst
i lys av ulike teorier
systematikk og kontinuitet
eksponering - F.eks hund, vise først på bilde før møte hunden
kognitivt - tankemønster, tanker utløser følelser, som utløser handling. endre tankemønsteret, fremme positive tanker
grønne tanker/røde tanker - psykologisk førstehjelp
atferdsteoretisk - belønning, bruke forsterkere/ignorere
Husk! trekanten
sosiokulturelt - miljøet rundt, Hanna Holand-kartlegger miljø
psykodynamisk - terapi
nevrobiologisk - kanskje lurt å dra til lege
atferdsteoretiske tilnærminger
prinsipper for atferdsteoretiske tiltak
materielle forsterkere er å bruke ting som belønning, ofte i form av tegn eller poengsystem
sosiale forsterkere er belønning for samspill med andre i omgivelsene. en sentral faktor i sosial forsterkning er oppmerksomhet, en annen er ignorering
kartlegging
sosial-kognitiv læringsteori
Bandura
all atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres
som en hovedregel kan man hevde at innenfor denne atferdsteoretiske retningen forklares sosiale og emosjonelle vansker som feillæring
operant betinging
Skinner
framhever at konsekvensen av en type atferd er den faktoren som får oss til å handle som vi gjør
hvis vi blir belønnet eller fjerner noe ubehagelig, som et resultat av en type atferd, vil vi være tilbøyelig til å foreta oss akkurat denne typen atferd
klassisk betinging
Pavlov
viser hvordan atferd kan betinget til visse situasjoner eller objekter
kognitive tilnærminger
vi er i utgangspunktet ofte ikke bevisst hva vi tenker til enhver tid
mange av våre tanker har er ikke-verbalt innhold
negative tanker er vanskelige å gripe fatt i fordi det rett og slett er ubehagelig å gripe fatt i dem
de er gjerne forbundet med situasjonen man er i akkurat der og da og er dermed vanskeligere tilgjengelig når en ikke er i denne situasjonen
kortvarige
ulike følelser er knyttet til bestemte tankemønstre
angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare
depressive følelser er forbundet med tanker om feil eller tap, verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet
i barnet/ungdommen eksisterer ugunstige skjemaer eller hensiktsmessige kognitive strukturer eller tankestrukturer
vansker oppstår fordi visse barn tenker feil
hvordan vi tenker om en spesiell hendelse vil ha med vårt personlige tankemønster å gjøre og vil blant annet være sterkt påvirket av tidligere erfaringer
dette forklarer hvorfor to personer kan reagere helt forskjellig på den samme hendelsen
gjennom en stadig pågående indre samtale tenker vi over og ser for oss hva vi opplever
vi kommenterer våre handlinger og forestiller oss hva som kan komme til å skje
vanligvis skjer dette uten at vi selv er helt klar over det
kognisjon - betegnelsen på menneskets kontinuerlige bearbeidelse av informasjon, F,eks hvordan vi tenker på, forestiller oss eller minnes en bestemt hendelse
vanskene har flere begreper
sosiale og emosjonelle vansker
må forstås i samspill med omgivelsene
vanskene blir utviklet og vedlikeholdt ved hvordan omgivelsene svarer på dem
sosiale vansker
utagerende atferd
forstyrrer undervisningen
kan til tider være voldsom
kommer ofte i konflikt med lærere, medelever eller andre
i stor grad et problem for andre
emosjonelle vansker
tilbaketrekking
innagering
triste
sosialt isolerte
vanskelige å få kontakt ned
vender problemene inn mot seg selv
ikke i like stor grad et problem for andre
samspillsvansker/relasjonsvansker
mangelfull samhandling med andre barn/unge og voksne
fokus på samspill individ/individ, individ/miljø og individ i samspill med ulike miljø
atferdsvansker (overordnet)
ulike teoretiske referanserammer
forholdet mellom sosiale og emosjonelle vansker og andre funksjonshemninger
problemer med stemplingsmekanismer, enkelte vil vegre seg for å stemple barn og ungdom
manglende enighet om hva som er ønskelig atferd - hva er normalt?
ulike hensikter med å fremsette definisjoner
store målingsproblemer innenfor sosiale og emosjonelle vansker
kultur, miljø, tids- og situasjonsbetingede påvirkningsfaktorerr
sosiokulturell tilnærming
hvordan barn og unge påvirkes av og etterhver selv påvirker miljømessige og kulturelle faktorer
samspillet mellom den Inge selv og de mange påvirkningsfaktorene i barnets oppvekstmiljø er gjenstand for interessen
"vokse seg inn i kultur", det menneskelige miljøet er nært knyttet til sosialisering. sosialisering er en livslang prosess der vi tilegner oss kunnskap så vi kan fungere i samfunnet
Bronfenbrenner
makrosystem
innholdet i og sammenhengen mellom ulike kulturer og subkulturer i samfunnet ang tradisjoner, verdier, livssyn, politikk og ideologier og den innvirkning disse har på barn og unges utvikling
sentrale politikere lover at alle barn skal få tilbud om kulturskole, men bevilger ikke nok penger slik at kommunene kan se seg i stand til dette
eksosystem
andre arenaer og situasjoner der barn og unge sjelden er til stede, men der det skjer ting som er av betydning for deres liv og utvikling
foreldrenes arbeidsplass, der det skjer påvirkninger overfor foreldrene som både direkte og indirekte kan få betydning for barna deres
mesosystem
de bånd og samspill som er mellom de forskjellige arenaene
både mellom hjem og barnehage og hjem og skole
mikrosystem
de nærmiljøene (arenaene)barn og unge ferdes i
hjem, barnehage, skole, SFO, ungdomsklubb, nabolag
psykodynamisk tilnærming
mange av de viktigste årsakene til handlingene våre ligger i erfaringene vi gjorde i barndommen, spesielt tidlig barndom
tiltak eller behandling går ut på å avdekke disse smertefulle fortrengte traumene som har sin rot i tidlig barndom
en terapi som bygger på dette vil gå tilbake i tid og søke etter de bakenforliggende årsakene til atferden
forsvarsmekanismer
hvis vi bruker forsvarsmekanismer i stor grad, vil vi ikke lære å håndtere vanskelige følelser, som kan hindre sunn følelsesmessig utvikling
eks. fortrenging, regresjon, fornekting, dagdrømming, isolasjon, passivitet, projisering, reaksjonsdannelse, rasjonalisering
en fellesbetegnelse på de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår
forklarer atferd ut fra krefter og behov individet har
Sigmund Freud
id gir psykisk energi, men ego og superego må sørge for at energien blir brukt på en god måte.
dette samarbeidet er viktig for utviklingen av personlighet
ego søker løsninger og kan da benytte forsvarsmekanismer hvis noe er vanskelig
ego finner metoder vi kan bruke for å gjennomføre aktiviteter eller takle situasjoner som vi synes er ubehagelige
personligheten er delt i tre, id, ego og superego
er ofte i konflikt med hverandre
det meste av id og superego er tilstede ubevisst
ego følger realitetsprinsippet
bryter du påbudene fra superego blir resultatet dårlig samvittighet
(isberget)
personlighet
superego
styres av indre krav
vurderer handlingene, tankene og ønskene våre
ideal-jeg dannet av dine krav og idealer
å bryte påbud fra superego gir dårlig samvittighet
ego
styres av realitetsprinsippet
påbud og forbud (ytre krav) styrer atferden
behov kan ikke alltid tilfredsstilles der og da
Id
styres av lystprinsippet
mest virksom i tidlig alder
umiddelbar tilfredsstillelse av behov
nevrobiologiske tilnærminger
kroppslig/somatisk utrustning
allergi
dvergvekst
astma
hjerneskader
kroppslige eller somatiske forhold kan utgjøre en medvirkende faktor til sosiale og emosjonelle vansker:
signalstoffer og hormonaktivitet
kan behandles medikamentelt
hormonene eller endokrine systemet influerer på vår væremåte
overføring av signalene mellom nervecellene eller nevronene er av stor betydning
det at vi kan bevege oss, tenke, le, bli sinte, føle sorg osv skyldes en rekke kompliserte faktorer i nervesystemet og hjernen
genetikk og disposisjoner
viktig årsaksfaktor: uheldig innvirkning fra ett defekt enkeltgen eller det forhold at barnet er i besittelse av en "svak" polygenetisk utrustnin g
i hvilken grad arv kan realiseres på gunstig/ugunstig måte avhengig av gunstige/ugunstige miljøforhold