Categorie: Tutti - læring

da Lars Sannarnes mancano 5 anni

458

2. Arbeidskrav

Lærerrollen inneber å vere omsorgsperson, forskar, regissør, leiar og funksjonær, og er sentral for å fremje god læring. Ein lærer må ha eit solid verdigrunnlag, god fremtoning og evne til organisering, samt eit sterkt kunnskapsgrunnlag innan pedagogikk og fag.

2. Arbeidskrav

2. Arbeidskrav

Uke 37 - Observasjon + lærerrollen

Observasjon. Det å observere undervisning betyr å iaktta det som skjer på en særlig observant måte.
Viktige valg

Valg av observasjonsredskap

Valg av posisjon

Valg av tidsramme

Valg av observasjonsmåte

Valg av fokus

Lærerrollen. Lærerens hovedoppdrag er å skape god læring.
Hvilke komponenter bør lærerens profesjonelle kunnskapsbase ha?(Schulman i Imsen )

generell pedagogisk kompetanse

pedagogisk innholdskompetanse

faglig kompetanse

Lærerrollen i følge den triadiske modellen:

d) Organisering (klasserommet, undervisningen, elevene og elevaktivitetene)

c) Fremtoning (kroppsspråk, holdning, blikk og stemmebruk)

b) Kunnskapsgrunnlag (teoretisk, kulturelt og erfaringsbasert)

a) Verdigrunnlag (etikk, mandat, elevsyn og egen motivasjon)

Lærerrollen innebærer:

forsker

funksjonær

regissør

å være omsorgsperson

å være leder

Uke 35-Undervisningsplanlegging

Den triadiske modell
3. Tilpassing

a) Evaluere gjennomføringen b)Bruk erfaringene til å tilpasse undervisningen

2. Undervisning

a) Innhold b) Sekvenser c) Tempo d) Kriterier

1. Lærerrollen

a)verdigrunnlag b) Kunnskapsgrunnlag c) Fremtoning d) Organisering

Uke 39-Elevrollen

DEN ’LIKESTILTE’ SKOLEN
Kjønn har en viktig betydning i forhold til livsstil og identitet
Kjønnstradisjonelle yrkesvalg
Vurderingsformer og metoder synes å premiere jenter
Flest gutter dropper ut av videregående
Læringsutbytte; særlig mht l eseferdigheter gjør jenter det best
Gutter får mest av lærerens (og elevenes!) oppmerksomhet
Roller eleven tildeles gjennom et usynlig sosialt system
Dilemmaet og balansen mellom faglige ambisjoner og popularitet
Og å ha en følelse av å være inkludert
Å ha en sosial posisjon
Å ha en stemme i fellesskapet

Uke 36-Elevvurdering

Læreplan
Kompetansemålene er grunnlag for vurdering
Den norske skolen er målstyrt
Læreplanene gir vurderingkriterier
Fire formål med vurdering
Elevene er involvert i eget læringsarbeid gjennom blant annet egenvurdering
Elevene får råd om hvordan de skal utvikle seg
Tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen til eleven
Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
Sluttvurdering
Informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget
Summativ vurdering
Underveisvurdering
Skal fremme læring og utvikling
Formativ vurdering

Uke 34-Læringsteorier

Kognitivisme
Vekt på eleven sin evne til å lære
"Knagger"

Hukommelse

Tidligere kunnskap

Erfaringer

Spiller på aktivitetstrang og trangen til å vite
Fokus på indre motivasjon
Behaviorisme
Tydelig mål

Observerbar atferd

Tilbakemeldinger

Øving/repetisjon

Ytre motivasjon i fokus
Alt kan læres med rett straff/lønn

Hedonisme

Overlevering av ferdig kunnskap til eleven
Konstruktivisme
Vygotsky

Næreste utviklingssone

Sosialkonstruktivisme

Piaget (Bruner)

Læringsspiral

Biologi som utgangspunkt

Kunnskap konstruert av individet
Indre prosesser -"skjema"

Uke 33- Skolens styringsdokumenter og lærerens mandat

Styringsmekanismer
Evaluering
Informasjon (Udir.no)
Finansielle overføringer
Lovreguleringer
Fagfornyelsen 2020
Mer fokus på dybdelæring, relevans og sammenheng mellom fag
Alle læreplaner i grunnskole og videregående opplæring skal fornyes
Lover og forskrifter
Andre særlover

Forvaltningsloven

Barnevernsloven

Likestillingsloven

LK06 brukes idag men erstattes av ny overordnet del i 2020
Opplæringsloven
Styrer skolens virksomhet på overordnet nivå
Noen viktige tema er direkte spesifisert (særskilt undervisning) mens andre tema finnes i "forskrift til opplæringsloven"