Kategorier: Alle

av Milla Barratt-Tolo Barratt-Tolo 4 år siden

385

Samfunnsfag

Dei sameinte nasjonane (FN) vart grunnlagt 24. oktober 1945, og denne datoen markerer ein viktig milepåle i internasjonal historie. Organisasjonen har som hovudmål å sikre fred, fremje menneskerettar og fordele ressursar rettferdig over heile verda.

Samfunnsfag

Samfunnsfag

FN

Det er også blitt vedtatt spesialkonvensjoner som er rettet mot bestemte utsatte grupper
Konvensjonen om barnets rettigheter
Konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige starter
Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering
Konvensjonen om avskaffelse av alle former og rasediskriminering
Konvensjonen om flyktningers rettsstilling
I 1966 vedtok FN to konvensjoner slik at menneskerettighetene skulle bli internasjonal lov
Konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Disse rettighetene handler om retten til å få dekket våre grunnleggende behov, for eksempel retten til tilfredsstillende levestandard, retten til utdanning og retten til arbeid
Konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene. Disse rettighetene handler om rettssikkerhet, beskyttelse mot overgrep og rett til å delta politisk i samfunnet. Eksempler er retten til liv, ytringsfrihet og likhet for loven
193 land er medlem i FN i 2016
Hovedoppgaven til FN er kampen om menneskerettigheter
"Verdenserklæring om menneskerettighetene" ble vedtatt av FNs hoved forsamling i 1948
FN ble til for å sikre fred, menneskerettigheter og målrettet fordeling av ressurser i verden
I 1945 den 24. oktober ble FN grunnlagt, denne datoen er markert i mange land
FN står for de forente nasjoner

Ordforklaring

Levestandard: Nivået i økonomisk og materielle forhold for en person eller samfunnsgruppe, forbruksnivå
Ratifisere: Landets nasjonforsamling (I Norge stortinget) vedtar å være en del av avtalen
Konvensjon: En avtale som er juridisk bindene for de landene som har ratifiset den
Juridisk bindene: En avtale gjelder som lovtekst i et land
Erklæring: En tekst som uttrykker noe de som har underskrevet, mener er spesielt viktig

Menneskerettigheter

De to konvensjonene fra 1966 og menneskehetserklæringen fra 1948 kaller vi for "menneskerettighetenes grunnlov"
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene var de første menneskerettighetene som gjaldt alle mennesker uten noen unntak
To sentrale prinsipper markeres med verdenserklæringen

Menneskerettighetene er individuelle. Det vil si at de viser rettighetene til hvert enkelt menneske

Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at det gjelder for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn

De første skriftene om menneskerettigheter er ikke grunnleggende rettigheter for alle
Kvinner, slaver, svarte, fattige og en del andre grupper kunne bare glemme disse rettighetene
De som fikk rettigheter var "frie menn"
FNs hovedforsamling vedtok den 10. desember 1948 verdenserklæringen om menneskerettighetene
Består av 30 artikler
Når den franske revolusjonserklæringen også kalt den franske menneskerettighetserklæringen skjedde i 1789 ble det slått fast flere ting
Alle mennesker skal beskyttes mot undertrykkelse
Folk er suverent og bestemmer gjennom sine valgte representanter
Ingen kan straffes uten lov og dom
det skal være liket for loven, uavhengig av for eksempel sosial, etnisk eller religiøs bakgrunn
Alle mennesker har tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet
Alle mennesker har like rettigheter
Aristoteles og Platon de greske filosofene mente det skulle være like politiske rettigheter og lik stemmerett
Tanken om at alle mennesker er født med flere grunnleggende rettigheter er ikke noe FN fant på, det er spor etter slik tankegang fra mange år tilbake i tid